Gå til innhold
Hundesonen.no

Har en rottweiler tispe på 1,5 år, og tenker på å skaffe meg en dvergpinscher på 4 år. Hva mener dere?


Recommended Posts

Skrevet

Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare dette.. Hun er trøtt i trynet når jeg kommer hjem, og av og til kan jeg til og med gå bort i sengen hennes å vekke henne omtrent. Hun ligger å sover når jeg er borte, men den siste timen før jeg kommer hjem da er hun helt spinnvill får jeg høre fra naoen min. Det er så forskjellig fra dag til dag. Og før hun nådde året, så tygget hun på listene igangen, og har laget et stort hull i tapeten på soverommet. Nå i det siste har det gått greit, men det virker som hun har tårer i øynene når jeg kommer hjem. Vet ikke hva det betyr, men jeg får veldig vondt av henne. Hun virker veldig utfor når hun har vært så lenge helt alene, ligger å griner for seg selv. Det e helt forskjellig fra uke til uke! Noen dager e det som jeg sa, jeg kan komme inn døren og hun ligger å halvsover, imens andre dager så er hun helt spinnvill , Hopper opp på meg og får ikke nok av å hilse. Helt spinnvill. I TUSEN! Og det e når hun e så glad for å se meg at hun har tårer i øynene også. Jeg får så vondt av henne, at jeg vil ha en liten tass som kan holde henne med selskap mens jeg er borte.

Hun er også sånn at hun kan ligge å slappe av på gulvet, men i det jeg reiser meg fra sofaen for å lage mat, gå på do, eller noe, så spretter hun opp og rett i hælene på meg. Hun blir til og med med meg i dusjen. Men det er litt min feil, for fra hun var liten av så har jeg lært henne at det ikke er farlig å dusje, vi er alltid på masse tur, og hun blir alltid gjørmete, og dermed så må hun i dusjen og skylle av seg hver kveld. Så det hender hun vil være med en ekstra gang. Tror hun egentlig bare liker det veldig godt. Hun pleier å sitte med øynene igjen og bare slappe av.

Skrevet

Basert på ditt siste innlegg så tror jeg du legger alt for mye menneskelige følelser i din tolkning av hunden ;) Selv om de har det helt fint alene så er de jo selvfølgelig glad for og se eieren sin når den kommer hjem. En annen ting er jo at hennes reaksjon i det du kommer hjem garantert påvirkes av din reaksjon, enten du er vill og glad eller har dårlig samvittighet. At unghunder gnager på lister o.l. er ikke uvanlig. Og enig med Line, ikke la henne fotfølge deg over alt.

Ikke fordi at det er noe galt i og ha flere hunder, men jeg tror ikke du behøver og ha så dårlig samvittighet ovenfor den du har nå :)

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Tror jeg ikke har fått med meg alt men jeg tror ikk at hun trenger en hund til selskap. Det bråket kan jo faktisk være hunden som får lekeraptus. Ikke umulij når dem er i den alder. Foreslår som lenger opp her at du filmer og blir litt bevist på det kropsspråket ditt forteller hunden. Det kan hende du ser "tårer" når du er sliten eller lignende.

Skrevet

Tusen takk for kjempe fine svar. Er mer rolig på det nå som jeg forstår at sålenge hun klarer å slappe av og faktisk sove mens jeg er borte, så er det mer min dårlige samvittighet som sier at jeg må få en hund til.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...