Gå til innhold
Hundesonen.no

Har en rottweiler tispe på 1,5 år, og tenker på å skaffe meg en dvergpinscher på 4 år. Hva mener dere?


MarenMelissa
 Share

Recommended Posts

Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare dette.. Hun er trøtt i trynet når jeg kommer hjem, og av og til kan jeg til og med gå bort i sengen hennes å vekke henne omtrent. Hun ligger å sover når jeg er borte, men den siste timen før jeg kommer hjem da er hun helt spinnvill får jeg høre fra naoen min. Det er så forskjellig fra dag til dag. Og før hun nådde året, så tygget hun på listene igangen, og har laget et stort hull i tapeten på soverommet. Nå i det siste har det gått greit, men det virker som hun har tårer i øynene når jeg kommer hjem. Vet ikke hva det betyr, men jeg får veldig vondt av henne. Hun virker veldig utfor når hun har vært så lenge helt alene, ligger å griner for seg selv. Det e helt forskjellig fra uke til uke! Noen dager e det som jeg sa, jeg kan komme inn døren og hun ligger å halvsover, imens andre dager så er hun helt spinnvill , Hopper opp på meg og får ikke nok av å hilse. Helt spinnvill. I TUSEN! Og det e når hun e så glad for å se meg at hun har tårer i øynene også. Jeg får så vondt av henne, at jeg vil ha en liten tass som kan holde henne med selskap mens jeg er borte.

Hun er også sånn at hun kan ligge å slappe av på gulvet, men i det jeg reiser meg fra sofaen for å lage mat, gå på do, eller noe, så spretter hun opp og rett i hælene på meg. Hun blir til og med med meg i dusjen. Men det er litt min feil, for fra hun var liten av så har jeg lært henne at det ikke er farlig å dusje, vi er alltid på masse tur, og hun blir alltid gjørmete, og dermed så må hun i dusjen og skylle av seg hver kveld. Så det hender hun vil være med en ekstra gang. Tror hun egentlig bare liker det veldig godt. Hun pleier å sitte med øynene igjen og bare slappe av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basert på ditt siste innlegg så tror jeg du legger alt for mye menneskelige følelser i din tolkning av hunden ;) Selv om de har det helt fint alene så er de jo selvfølgelig glad for og se eieren sin når den kommer hjem. En annen ting er jo at hennes reaksjon i det du kommer hjem garantert påvirkes av din reaksjon, enten du er vill og glad eller har dårlig samvittighet. At unghunder gnager på lister o.l. er ikke uvanlig. Og enig med Line, ikke la henne fotfølge deg over alt.

Ikke fordi at det er noe galt i og ha flere hunder, men jeg tror ikke du behøver og ha så dårlig samvittighet ovenfor den du har nå :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Tror jeg ikke har fått med meg alt men jeg tror ikk at hun trenger en hund til selskap. Det bråket kan jo faktisk være hunden som får lekeraptus. Ikke umulij når dem er i den alder. Foreslår som lenger opp her at du filmer og blir litt bevist på det kropsspråket ditt forteller hunden. Det kan hende du ser "tårer" når du er sliten eller lignende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...