Gå til innhold
Hundesonen.no

Intoleranse mot... sukker?


Recommended Posts

Skrevet

I begynnelsen av sommeren inngikk jeg og en venninne en "pakt". Vi kalte den "Sukkerfri sommer". Vi er begge lei av å være missfornøyd med kropp og sjel, og ville rett og slett prøve oss som halvveis kostholdsfreaker. Vi ble enige om å unne oss ting når vi virkelig hadde en trang for sukker, men kutte ut mest mulig. Jeg hadde akkurat blitt syk, og kunne ikke trene, og hun skulle på en haug ferier som hun var redd for at ville påvirke vekten hennes. Vi gjorde det absolutt mest for å føle oss bra, ikke så mye for vekten. Jeg hadde ikke trodd at jeg kunne bli slankere uten løpeturer og dansing som ellers er en viktig del av hverdagen min uansett, jeg ville bare sørge for at jeg ikke ble liggende i sengen og spise junkfood i to måneder.

Det var mye lettere enn jeg hadde trodd å kutte ut godteri og brus. Jeg kan telle på en hånd hvor mange utskeielser jeg har hatt, og da er det ikke snakk om store mengder heller. Men etter hvert mistet jeg lysten på det, noe som er kjempedeilig!

Men på søndag var jeg på kino. Da spiste jeg en bolle, litt godteri (veldig lite), og et par små never popcorn. Og jeg ble så dårlig! Trenger vel ikke definere noe mer, men det føltes nesten som en matforgiftning.

Jeg trodde liksom det var en engangsgreie. Men i går kjøpte jeg en liten sjokolade for å få tatt ut penger, og ble akkurat like dårlig. Måtte kaste halve, for kvalmen tok liksom knekken på meg. I dag prøvde jeg meg nok en gang, med en slik liten gulrotkake i muffinsform. Og jeg blir altså så dårlig!

Det eneste som går bra, er sukkerfri sjokolade. Og sukkerfri brus.

Er det mulig at kroppen min har "vendt seg av" med sukker? Jeg skjønner ingen ting - jeg har jo hatt sunne perioder tidligere uten at dette skjer. Er det noen som har erfaring med eller kunnskap om noe lignende? Det er jo egentlig kjekt, for jeg har ikke det minste lyst på godteri nå som jeg ender opp med hodet over doskålen hver gang - men jeg vil jo gjerne kunne unne meg noe av og til?

Noen som vet noe?

Guest lijenta
Skrevet

Jeg har en ekstrem sukker intolleranse for å si det enkelt så ja det går. Altså jeg kan ikke ha sukker, nesten all fruktsukker, kunstigesøtstoffer, melk og stivelse som finnes i mel (fra korn) den omgjøres til en del av sukker i tarmen. Det må jeg ungå i så små doser som i tabeletter.

Men nå har du jo også hatt kyssesyken og vær forsiktig så du ikke får ettersykdommer. Mange som den har laget tull i kroppen på.

Skrevet

Jeg har en ekstrem sukker intolleranse for å si det enkelt så ja det går. Altså jeg kan ikke ha sukker, nesten all fruktsukker, kunstigesøtstoffer, melk og stivelse som finnes i mel (fra korn) den omgjøres til en del av sukker i tarmen. Det må jeg ungå i så små doser som i tabeletter.

Men nå har du jo også hatt kyssesyken og vær forsiktig så du ikke får ettersykdommer. Mange som den har laget tull i kroppen på.

Wow! Må være vanskelig å unngå så mye. Jeg har oppdaget i sommer at allergiene mine mot frukt har forduftet etter hvert som ejg har blitt eldre (jeg har bare ikke våget å teste det før nå). Sukrin går forresten fint, det glemte jeg å si.

Men du spiser altså ikke søtsaker og slikt i det hele tatt?

Og, ja, kyssesyken skal jeg passe på. Holder meg unna alkohol og store fysiske anstrengelser - ingen av dele er noe stort problem :whistle:

Guest lijenta
Skrevet

det søteste jeg kan spise er bringebær. Også er det to melsorter som er laget fra grasfamilien som går i små doser så det blir ikke så mye søtt. Også kan jeg spise noen frøsorter Da jeg oppdaget det siste så var det som å gå i begravelse hver gang jeg gikk for å handle mat. Nå er det helt greit å se de tingene som jeg ikke tåler

Skrevet

Jeg har det akkurat på samme måte som deg etter at jeg kutta ut alt søtt for en lang periode. Kan nesten ikke spise en liten smågodt-bit engag før det føles ut som om jeg får magekramper. Men sukker i seg selv og i kaker og sånt går det bra. Og sjokolade går bra. Så jeg har heller tenkt at det er noe e-stoffer jeg reagerer på ellernoe :P Ikke godt å si.

Det er ikke det verste som fins da synes jeg, å ikke kunne spise godis ;)

Skrevet

Intoleranse er det ikke nødvendigvis, for det er jo sikkert sukker i det meste du spiser, men vane kanskje ? Ikke nødvendigvis noen dum vane da :P Jeg skulle trengt litt av det der :P

Guest lijenta
Skrevet

Jeg har intolleranse det er legene enig om men ja det kan være følelser so sitter i forhold til maten og det kan være en vane det å få en vane som er sunn og fornuftig er jo ikke dumt da.

Skrevet

Jeg har intolleranse det er legene enig om men ja det kan være følelser so sitter i forhold til maten og det kan være en vane det å få en vane som er sunn og fornuftig er jo ikke dumt da.

Man kan sikkert ha inntoleranse for sukker, men da reagerer man på mer enn sjokolade og kake tenker jeg...:)
Guest lijenta
Skrevet

ja jeg reagerer på mye men jeg er av de verste for jeg reagerer på alle bestandelene i sukkeret men kan reagere på bare noen av delene i sukkeret og da er det ikke sikkert det slår så stort ut. Altså noen blir syke av å spise sukker men er friske når dem bruker fruktsukker i steden, noen reagere på kunstige søtstoffer men ikke på sukker eller fruktsukekr hihi detta er envilket. Men også har du ofte følelser med i bilde så det er en nitidig jobb for å finne ut av hva en tåler elelr ikke og en må gjerne teste og blindteste flere ganger før amn kan si eksakt hva man reagere på

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...