Gå til innhold
Hundesonen.no

Intoleranse mot... sukker?


Ia
 Share

Recommended Posts

I begynnelsen av sommeren inngikk jeg og en venninne en "pakt". Vi kalte den "Sukkerfri sommer". Vi er begge lei av å være missfornøyd med kropp og sjel, og ville rett og slett prøve oss som halvveis kostholdsfreaker. Vi ble enige om å unne oss ting når vi virkelig hadde en trang for sukker, men kutte ut mest mulig. Jeg hadde akkurat blitt syk, og kunne ikke trene, og hun skulle på en haug ferier som hun var redd for at ville påvirke vekten hennes. Vi gjorde det absolutt mest for å føle oss bra, ikke så mye for vekten. Jeg hadde ikke trodd at jeg kunne bli slankere uten løpeturer og dansing som ellers er en viktig del av hverdagen min uansett, jeg ville bare sørge for at jeg ikke ble liggende i sengen og spise junkfood i to måneder.

Det var mye lettere enn jeg hadde trodd å kutte ut godteri og brus. Jeg kan telle på en hånd hvor mange utskeielser jeg har hatt, og da er det ikke snakk om store mengder heller. Men etter hvert mistet jeg lysten på det, noe som er kjempedeilig!

Men på søndag var jeg på kino. Da spiste jeg en bolle, litt godteri (veldig lite), og et par små never popcorn. Og jeg ble så dårlig! Trenger vel ikke definere noe mer, men det føltes nesten som en matforgiftning.

Jeg trodde liksom det var en engangsgreie. Men i går kjøpte jeg en liten sjokolade for å få tatt ut penger, og ble akkurat like dårlig. Måtte kaste halve, for kvalmen tok liksom knekken på meg. I dag prøvde jeg meg nok en gang, med en slik liten gulrotkake i muffinsform. Og jeg blir altså så dårlig!

Det eneste som går bra, er sukkerfri sjokolade. Og sukkerfri brus.

Er det mulig at kroppen min har "vendt seg av" med sukker? Jeg skjønner ingen ting - jeg har jo hatt sunne perioder tidligere uten at dette skjer. Er det noen som har erfaring med eller kunnskap om noe lignende? Det er jo egentlig kjekt, for jeg har ikke det minste lyst på godteri nå som jeg ender opp med hodet over doskålen hver gang - men jeg vil jo gjerne kunne unne meg noe av og til?

Noen som vet noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg har en ekstrem sukker intolleranse for å si det enkelt så ja det går. Altså jeg kan ikke ha sukker, nesten all fruktsukker, kunstigesøtstoffer, melk og stivelse som finnes i mel (fra korn) den omgjøres til en del av sukker i tarmen. Det må jeg ungå i så små doser som i tabeletter.

Men nå har du jo også hatt kyssesyken og vær forsiktig så du ikke får ettersykdommer. Mange som den har laget tull i kroppen på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en ekstrem sukker intolleranse for å si det enkelt så ja det går. Altså jeg kan ikke ha sukker, nesten all fruktsukker, kunstigesøtstoffer, melk og stivelse som finnes i mel (fra korn) den omgjøres til en del av sukker i tarmen. Det må jeg ungå i så små doser som i tabeletter.

Men nå har du jo også hatt kyssesyken og vær forsiktig så du ikke får ettersykdommer. Mange som den har laget tull i kroppen på.

Wow! Må være vanskelig å unngå så mye. Jeg har oppdaget i sommer at allergiene mine mot frukt har forduftet etter hvert som ejg har blitt eldre (jeg har bare ikke våget å teste det før nå). Sukrin går forresten fint, det glemte jeg å si.

Men du spiser altså ikke søtsaker og slikt i det hele tatt?

Og, ja, kyssesyken skal jeg passe på. Holder meg unna alkohol og store fysiske anstrengelser - ingen av dele er noe stort problem :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

det søteste jeg kan spise er bringebær. Også er det to melsorter som er laget fra grasfamilien som går i små doser så det blir ikke så mye søtt. Også kan jeg spise noen frøsorter Da jeg oppdaget det siste så var det som å gå i begravelse hver gang jeg gikk for å handle mat. Nå er det helt greit å se de tingene som jeg ikke tåler

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det akkurat på samme måte som deg etter at jeg kutta ut alt søtt for en lang periode. Kan nesten ikke spise en liten smågodt-bit engag før det føles ut som om jeg får magekramper. Men sukker i seg selv og i kaker og sånt går det bra. Og sjokolade går bra. Så jeg har heller tenkt at det er noe e-stoffer jeg reagerer på ellernoe :P Ikke godt å si.

Det er ikke det verste som fins da synes jeg, å ikke kunne spise godis ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg har intolleranse det er legene enig om men ja det kan være følelser so sitter i forhold til maten og det kan være en vane det å få en vane som er sunn og fornuftig er jo ikke dumt da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har intolleranse det er legene enig om men ja det kan være følelser so sitter i forhold til maten og det kan være en vane det å få en vane som er sunn og fornuftig er jo ikke dumt da.

Man kan sikkert ha inntoleranse for sukker, men da reagerer man på mer enn sjokolade og kake tenker jeg...:)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

ja jeg reagerer på mye men jeg er av de verste for jeg reagerer på alle bestandelene i sukkeret men kan reagere på bare noen av delene i sukkeret og da er det ikke sikkert det slår så stort ut. Altså noen blir syke av å spise sukker men er friske når dem bruker fruktsukker i steden, noen reagere på kunstige søtstoffer men ikke på sukker eller fruktsukekr hihi detta er envilket. Men også har du ofte følelser med i bilde så det er en nitidig jobb for å finne ut av hva en tåler elelr ikke og en må gjerne teste og blindteste flere ganger før amn kan si eksakt hva man reagere på

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...