Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Gry, aussie på 3,5 år, er redd mennesker. I all hovedsak fremmede mennesker, men også noen kjente.

Om folk prøver å hilse på henne, hylgneldrer hun og står på 2 meters avstand, klar til å løpe om mennesket strekker seg mot henne.

Bridie, hennes søster på 8, løper bort til de fleste hun møter, vil hilse, selv om hun kan bjeffe osv, og da kan Gry følge etter og kanskje innse at det ikke er så farlig. Men så fort fokus blir rettet mot Gry, så er det skummelt igjen.

Dette gjelder som sagt oftest fremmede, men også min pappa er tydeligvis dritskummel. Han har aldri gjort bikkjene noe som helst, han klapper dem, gir dem godbiter, men allikevel må hun hylgneldre hver gang hun ser han.

Sist de var på besøk her satt han med godbiter klar i flere timer og ga til Gry så fort hun nærmet seg, og etterhvert kunne han klappe på henne uten at hun spratt unna. Men neste gang er det det samme levenet igjen.

om vi bare overser henne, så later hun som den skumle ikke finnes. Hun tar aldri initiativ til å utforske selv. Til nød etter lang lang tid. Sånn tid man nesten aldri har.

Gry flyttet til oss 1 år gammel. Min erfaring fra hennes liv før, var at hun aldri fikk lov å ta initiativ til noe selv. Hun ble holdt igjen. Alltid blitt fortalt hva hun skal gjøre, og hvordan hun skal reagere. Men hun var ikke på langt nær sånn som hun er nå når hun kom til oss!!

Da lot hun bare være å vise interesse for folk. Nå kan hun vise interesse, men det er alltid skummelt.

Jeg forsøker å støtte henne ved å ta på personen hun er redd, snakke med den, la den gi henne godbiter osv osv, men det virker ikke å nå gjennom.

Det er såpass ille dette at folk har kommentert at de syns hun er skummel, fordi de ikke vet hvor de har henne. Selv er jeg jo ikke redd for at hun skal gjøre noe, men jeg syns det er vondt å se henne så redd! Jeg vil ha en logrende hund som er glad i å se mennesker!

Men, er det håp om dette?

Pappa prøver jo hver eneste gang vi møter han å gi Gry positive opplevelser. Godbiter, ros osv, men det når bare ikke gjennom. Så da kan dere jo tenke dere hvor vanskelig det vil være å trene på fremmede mennesker som hun kanskje bare møter engang... Eller vil dette kunne bli bedre om hver eneste fremmede hun møter gir henne godbiter? Ved å kaste bort til henne?

Haff, føler at jeg har nådd et punkt der jeg virkelig ikke vet hva jeg skal gjøre lenger..

Skrevet

Redsel for folk er vel noe som er svært vanskelig å trene bort - man kan kanskje komme et stykke på vei med veldig kontrollert og riktig trening, men ett sted vil det antakelig stoppe opp - og ting blir ikke bedre. Så lenge det ikke har hjulpet å få henne bedre vha å gi henne positive erfaringer, godis etc, så er det kanskje heller ikke noen vits i å fortsette det sporet lenger. Jeg tror kanskje det beste for Gry er at alle bare overser henne, ikke trenger seg på henne og gir henne oppmerksomhet. Skjerm henne fra kontakt, ta kontroll over situasjonene og bare la henne slippe å forholde seg til folk, rett og slett. Det høres kanskje litt passivt og teit ut, men siden hun ikke responderer særlig bra på positiv trening, så tror jeg det beste for henne vil være at hun finner ut at hun faktisk slipper å måtte forholde seg til disse ekle menneskene (i hennes hode). Kanskje vil hun også slappe bedre av etterhvert, dersom hun opplever at hun ikke trenger å møte folk og forholde seg til dem?

Dette er bare et forslag altå - eksperter på slikt vil kanskje ha en eller annen superoppskrift på dette, men inntil du finner ut av den, så tror jeg det beste for Gry er å slippe den treningen dere har drevet med.

  • Like 6
Skrevet

Det er det samme som jeg og Fokus sliter med. Han er veldig redd fremmede mennesker, skal han introduserese for nye må jeg passe på at alt skjer på hans premisser. Han får ikke hilse på noen av egen fri vilje, rett å slett fordi han ender opp med å sette seg i en situasjon han ikke takler å det endre med bjeffing/utaggering. Han elsker å rundere, at det da er fremmede mennesker gjør ingenting fordi dette er jobb og han er trygg på stiuasjonen.

Etter 4 år har jeg bare måtte akseptere at det er slik han er, han har alt for mye vokt/skape å aalt for lite mot!

Etter å ha akseptert at dette er slik gutten min er, så har ting begynt å fungere mye bedre for oss.

Min konklusjon er rett å slett at du bare må akseptere at Gry er slik, jeg ser nå at Fokus har ingen behov for å hilse på alle menneskene vi treffer på vår vei. Han har det mye bedre når jeg tar kontroll og lar han slippe.

Det skal sier at de Fokus kjenner, de elsker han <3 å som regel skal det ikke mer til en at vi bare er sammen på tur eller trening :)

Skrevet

Smarte ord dere kommer med her. Så ja.... Jeg får vel bare innse at Gry ER sånn.

Nå kom det besøk her istad, og da ba jeg folk bare overse Gry. Og da de endelig fikk satt seg, Gry fikk snust etter godbiter i hagen en god stund osv, så la hun seg jammen på beina dems og sovna. Riktig nok måtte hun boffe igjen da folk reiste seg opp, noen gikk på do osv, men hun sov da på beina dems og fikk kos fra ungene. Så jeg får vel kanskje bare se meg fornøyd med det :)

For ser jo at det er når folk gir henne oppmerksomhet at hun fllipper...

Men, betyr dette bånd så fort det kommer folk til oss som hun øser seg opp over? Eller kommando om å bli hos meg? Inntil jeg evnt får sagt at folk skal overse henne liksom?

Skrevet

Så bra det funket ganske bra i dag :).

Men, betyr dette bånd så fort det kommer folk til oss som hun øser seg opp over? Eller kommando om å bli hos meg? Inntil jeg evnt får sagt at folk skal overse henne liksom?

Både bånd og være hos deg er vel ting som kan være smart å bruke ja. Vis henne at det er DU som tar deg av de besøkende (veldig kjekt dersom du greier å kontrollere dem som kommer, slik at de ikke bare braser inn uanmeldt, slik at du kan lage en rutine på måten dere håndterer det på kanskje?). Sett skilt på dørene kanskje? "Overse hunden - ikke ta kontakt med henne - men kast gjerne en neve godis på gulvet der hun er" :D. Det viktigste er nok at hun slipper å forholde seg til de som kommer :)

Skrevet

Veldig enig i det som er sagt før her.

La Gry slippe å forholde seg til mennesker, og styr henne ut av situasjoner der du vet/tror hun kommer til å reagere.

Mest sannsynlig har hun nå fått en ide om at *å nei, der kommer et menneske som vil ta på meg- iiiiiiiiiik- best å prøve å jage de vekk*

Etter masse møter med mennesker som ikke bryr seg om henne, så kanskje, om du er heldig så vil hun etterhver oppdage at fremmede mennesker bare er statister som deler ut godis :)

Vil det hjelp å ha henne på et annet rom til folkene har kommet seg ned i sofaen? For å slippe den "møte fremmede i døra" situasjonen. For der kicker vel vokten inn?

Lykke til :)

Guest lijenta
Skrevet

Nå har ikke jeg hatt redde hunder men en strihåret vorsteh og en flat som kom og overfalt folk når dem kom inn døra ble i det meste løaget.

SÅ for min og besøkendes sin del så ble det at banker det på eller ringer på så skal dere gå på plassen og bli der til besøket har kommet inn og satt seg i sofaen. Da kunne hundene mine hilse med alle beina på bakken for da ble ikke besøket så interresant

Skrevet

Jeg hadde oversett henne totalt. Dere kan gjøre vondt verre ved å lage en "sak" ut av det. Lat som du ikke ser at hun er redd, og vær trygg selv. Si "hei" til alle du møter, om du kjenner de eller ikke har ikke noe å si. Vis at du har kontroll, og at det ikke er noen som er farlig.

Det er ikke alle hunder som liker folk, sånn er det bare :)

Skrevet

Veldig enig i det som er sagt før her.

La Gry slippe å forholde seg til mennesker, og styr henne ut av situasjoner der du vet/tror hun kommer til å reagere.

Mest sannsynlig har hun nå fått en ide om at *å nei, der kommer et menneske som vil ta på meg- iiiiiiiiiik- best å prøve å jage de vekk*

Etter masse møter med mennesker som ikke bryr seg om henne, så kanskje, om du er heldig så vil hun etterhver oppdage at fremmede mennesker bare er statister som deler ut godis :)

Vil det hjelp å ha henne på et annet rom til folkene har kommet seg ned i sofaen? For å slippe den "møte fremmede i døra" situasjonen. For der kicker vel vokten inn?

Lykke til :)

Nå er det ganske sjelden vi har besøk her inne som hun ikke kjenner, og de hun kjenner men er redd vet å overse henne nå til hun evnt tar kontakt selv.

Men hender jo det er noen på gårdsplassen her, og da blir hun sånn "ekkel"..... Altså, hadde JEG opplevd en fremmed hund sånn som Gry, hadde jeg nok ikke stolt på den selv. Hun ser liksom ut som en hund som fint kan panikkbite om hun skulle havne i en situasjon der hun ikke kommer seg vekk. Selv om jeg egentlig fortsatt ikke tror Gry vil gjøre det da...

Gry er liksom to forskjellige hun.... Da det kommer noen hun liker, så hylgneldrer hun, piper og skriker av glede og hopper rundt i vilden sky og tar helt av. KOmmer det noen hun blir redd, så hylgneldrer hun og ser ut som et vilt dyr klar for å rømme.

Men hun viser da i det minste "følelser" nå.... Mot da hun kom til oss...

Skrevet

Da jeg hadde min forrige hund, Misty, som var hysterisk redd alt og alle. Så var det eneste som funka å ignorere henne totalt, og evnt ta henne ut av situasjonen. Mas og fjas gjorde henne værre, og hun, i motsetning til din Gry, bikka over til å angst bite.

Mitt råd er: Ignorer, Ignorer og Ignorer!

Få folk som kommer til å ikke hilse på henne. Ha en rutine på at hun blir oversett når det kommer folk, evnt tatt ut av situasjonen til hun har roet seg . F.eks kan hun plasseres i bur, i bilen, i et annet rom - et sted hun føler seg trygg, der folk IKKE får ta noe som helst kontakt med henne.

Lykke til :) Gry er fin hun :heart:

  • Like 1
Skrevet

Nå er det ganske sjelden vi har besøk her inne som hun ikke kjenner, og de hun kjenner men er redd vet å overse henne nå til hun evnt tar kontakt selv.

Men hender jo det er noen på gårdsplassen her, og da blir hun sånn "ekkel"..... Altså, hadde JEG opplevd en fremmed hund sånn som Gry, hadde jeg nok ikke stolt på den selv. Hun ser liksom ut som en hund som fint kan panikkbite om hun skulle havne i en situasjon der hun ikke kommer seg vekk. Selv om jeg egentlig fortsatt ikke tror Gry vil gjøre det da...

Gry er liksom to forskjellige hun.... Da det kommer noen hun liker, så hylgneldrer hun, piper og skriker av glede og hopper rundt i vilden sky og tar helt av. KOmmer det noen hun blir redd, så hylgneldrer hun og ser ut som et vilt dyr klar for å rømme.

Men hun viser da i det minste "følelser" nå.... Mot da hun kom til oss...

Ja, du må bare innse at det bare er sånn hun er.

Sånn egentlig så høres hun ikke ut som to forskjellige. Uten å ha sett henne, og kun ut fra det du skriver om henne, så høres det ut som at hennes overivrige hilsing og at hun "tar helt av" på kjentfolk også er usikkerhet. Der har hun bare lært seg å hilse på de, men sånn hysterisk atferd er ofte ikke noe trygg og god atferd.

Jeg stemmer i med de andre, men jeg ser egentlig ingen grunn til at hun skal trenge å forholde seg til andre folk i det hele tatt? Du skriver at hun bjeffer om folkene reiser seg igjen fra sofaen, hvorfor må hun ligge nært de? Kanskje det er liksågreit at hun lærer seg å ligge på sin plass hver gang dere har besøk, og ikke hilse i det hele tatt? Så slipper hun å være/havne i noen form for situasjoner som hun egentlig ikke liker? Så kan hun få sin trygge plass hvor hun kan være i fred og lære seg å slappe av. På tur så må hun ikke hilse på noen som helst, ha henne i bånd/be henne gå bak, eller noe som fungerer, la henne slippe å ta et ansvar hun faktisk ikke tåler. Det samme gjelder egentlig alt hun er redd for, la henne være, ikke press henne i situsjoner hun egentlig ikke tåler, mange ganger kan man heller lage seg større problemer enn det man tror man gjør. Disse flotte gjeterhundene våre kan være flinke til å bygge (irrasjonelle) redsler, uten at man oppdager det før ganske sent.

(Mange aussier setter seg i situasjoner de ikke tør å stå i, og de har heller ikke mot til å komme seg ut av situasjonen, desverre ender de mange ganger opp med å gjøre det vi ikke tror de blir å gjøre... "Det ekle aussieblikket" som en instruktør så "pent" sa.)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...