Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min er redd mennesker


PsychoLynx
 Share

Recommended Posts

Gry, aussie på 3,5 år, er redd mennesker. I all hovedsak fremmede mennesker, men også noen kjente.

Om folk prøver å hilse på henne, hylgneldrer hun og står på 2 meters avstand, klar til å løpe om mennesket strekker seg mot henne.

Bridie, hennes søster på 8, løper bort til de fleste hun møter, vil hilse, selv om hun kan bjeffe osv, og da kan Gry følge etter og kanskje innse at det ikke er så farlig. Men så fort fokus blir rettet mot Gry, så er det skummelt igjen.

Dette gjelder som sagt oftest fremmede, men også min pappa er tydeligvis dritskummel. Han har aldri gjort bikkjene noe som helst, han klapper dem, gir dem godbiter, men allikevel må hun hylgneldre hver gang hun ser han.

Sist de var på besøk her satt han med godbiter klar i flere timer og ga til Gry så fort hun nærmet seg, og etterhvert kunne han klappe på henne uten at hun spratt unna. Men neste gang er det det samme levenet igjen.

om vi bare overser henne, så later hun som den skumle ikke finnes. Hun tar aldri initiativ til å utforske selv. Til nød etter lang lang tid. Sånn tid man nesten aldri har.

Gry flyttet til oss 1 år gammel. Min erfaring fra hennes liv før, var at hun aldri fikk lov å ta initiativ til noe selv. Hun ble holdt igjen. Alltid blitt fortalt hva hun skal gjøre, og hvordan hun skal reagere. Men hun var ikke på langt nær sånn som hun er nå når hun kom til oss!!

Da lot hun bare være å vise interesse for folk. Nå kan hun vise interesse, men det er alltid skummelt.

Jeg forsøker å støtte henne ved å ta på personen hun er redd, snakke med den, la den gi henne godbiter osv osv, men det virker ikke å nå gjennom.

Det er såpass ille dette at folk har kommentert at de syns hun er skummel, fordi de ikke vet hvor de har henne. Selv er jeg jo ikke redd for at hun skal gjøre noe, men jeg syns det er vondt å se henne så redd! Jeg vil ha en logrende hund som er glad i å se mennesker!

Men, er det håp om dette?

Pappa prøver jo hver eneste gang vi møter han å gi Gry positive opplevelser. Godbiter, ros osv, men det når bare ikke gjennom. Så da kan dere jo tenke dere hvor vanskelig det vil være å trene på fremmede mennesker som hun kanskje bare møter engang... Eller vil dette kunne bli bedre om hver eneste fremmede hun møter gir henne godbiter? Ved å kaste bort til henne?

Haff, føler at jeg har nådd et punkt der jeg virkelig ikke vet hva jeg skal gjøre lenger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Redsel for folk er vel noe som er svært vanskelig å trene bort - man kan kanskje komme et stykke på vei med veldig kontrollert og riktig trening, men ett sted vil det antakelig stoppe opp - og ting blir ikke bedre. Så lenge det ikke har hjulpet å få henne bedre vha å gi henne positive erfaringer, godis etc, så er det kanskje heller ikke noen vits i å fortsette det sporet lenger. Jeg tror kanskje det beste for Gry er at alle bare overser henne, ikke trenger seg på henne og gir henne oppmerksomhet. Skjerm henne fra kontakt, ta kontroll over situasjonene og bare la henne slippe å forholde seg til folk, rett og slett. Det høres kanskje litt passivt og teit ut, men siden hun ikke responderer særlig bra på positiv trening, så tror jeg det beste for henne vil være at hun finner ut at hun faktisk slipper å måtte forholde seg til disse ekle menneskene (i hennes hode). Kanskje vil hun også slappe bedre av etterhvert, dersom hun opplever at hun ikke trenger å møte folk og forholde seg til dem?

Dette er bare et forslag altå - eksperter på slikt vil kanskje ha en eller annen superoppskrift på dette, men inntil du finner ut av den, så tror jeg det beste for Gry er å slippe den treningen dere har drevet med.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det samme som jeg og Fokus sliter med. Han er veldig redd fremmede mennesker, skal han introduserese for nye må jeg passe på at alt skjer på hans premisser. Han får ikke hilse på noen av egen fri vilje, rett å slett fordi han ender opp med å sette seg i en situasjon han ikke takler å det endre med bjeffing/utaggering. Han elsker å rundere, at det da er fremmede mennesker gjør ingenting fordi dette er jobb og han er trygg på stiuasjonen.

Etter 4 år har jeg bare måtte akseptere at det er slik han er, han har alt for mye vokt/skape å aalt for lite mot!

Etter å ha akseptert at dette er slik gutten min er, så har ting begynt å fungere mye bedre for oss.

Min konklusjon er rett å slett at du bare må akseptere at Gry er slik, jeg ser nå at Fokus har ingen behov for å hilse på alle menneskene vi treffer på vår vei. Han har det mye bedre når jeg tar kontroll og lar han slippe.

Det skal sier at de Fokus kjenner, de elsker han <3 å som regel skal det ikke mer til en at vi bare er sammen på tur eller trening :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Smarte ord dere kommer med her. Så ja.... Jeg får vel bare innse at Gry ER sånn.

Nå kom det besøk her istad, og da ba jeg folk bare overse Gry. Og da de endelig fikk satt seg, Gry fikk snust etter godbiter i hagen en god stund osv, så la hun seg jammen på beina dems og sovna. Riktig nok måtte hun boffe igjen da folk reiste seg opp, noen gikk på do osv, men hun sov da på beina dems og fikk kos fra ungene. Så jeg får vel kanskje bare se meg fornøyd med det :)

For ser jo at det er når folk gir henne oppmerksomhet at hun fllipper...

Men, betyr dette bånd så fort det kommer folk til oss som hun øser seg opp over? Eller kommando om å bli hos meg? Inntil jeg evnt får sagt at folk skal overse henne liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra det funket ganske bra i dag :).

Men, betyr dette bånd så fort det kommer folk til oss som hun øser seg opp over? Eller kommando om å bli hos meg? Inntil jeg evnt får sagt at folk skal overse henne liksom?

Både bånd og være hos deg er vel ting som kan være smart å bruke ja. Vis henne at det er DU som tar deg av de besøkende (veldig kjekt dersom du greier å kontrollere dem som kommer, slik at de ikke bare braser inn uanmeldt, slik at du kan lage en rutine på måten dere håndterer det på kanskje?). Sett skilt på dørene kanskje? "Overse hunden - ikke ta kontakt med henne - men kast gjerne en neve godis på gulvet der hun er" :D. Det viktigste er nok at hun slipper å forholde seg til de som kommer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig i det som er sagt før her.

La Gry slippe å forholde seg til mennesker, og styr henne ut av situasjoner der du vet/tror hun kommer til å reagere.

Mest sannsynlig har hun nå fått en ide om at *å nei, der kommer et menneske som vil ta på meg- iiiiiiiiiik- best å prøve å jage de vekk*

Etter masse møter med mennesker som ikke bryr seg om henne, så kanskje, om du er heldig så vil hun etterhver oppdage at fremmede mennesker bare er statister som deler ut godis :)

Vil det hjelp å ha henne på et annet rom til folkene har kommet seg ned i sofaen? For å slippe den "møte fremmede i døra" situasjonen. For der kicker vel vokten inn?

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Nå har ikke jeg hatt redde hunder men en strihåret vorsteh og en flat som kom og overfalt folk når dem kom inn døra ble i det meste løaget.

SÅ for min og besøkendes sin del så ble det at banker det på eller ringer på så skal dere gå på plassen og bli der til besøket har kommet inn og satt seg i sofaen. Da kunne hundene mine hilse med alle beina på bakken for da ble ikke besøket så interresant

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde oversett henne totalt. Dere kan gjøre vondt verre ved å lage en "sak" ut av det. Lat som du ikke ser at hun er redd, og vær trygg selv. Si "hei" til alle du møter, om du kjenner de eller ikke har ikke noe å si. Vis at du har kontroll, og at det ikke er noen som er farlig.

Det er ikke alle hunder som liker folk, sånn er det bare :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig i det som er sagt før her.

La Gry slippe å forholde seg til mennesker, og styr henne ut av situasjoner der du vet/tror hun kommer til å reagere.

Mest sannsynlig har hun nå fått en ide om at *å nei, der kommer et menneske som vil ta på meg- iiiiiiiiiik- best å prøve å jage de vekk*

Etter masse møter med mennesker som ikke bryr seg om henne, så kanskje, om du er heldig så vil hun etterhver oppdage at fremmede mennesker bare er statister som deler ut godis :)

Vil det hjelp å ha henne på et annet rom til folkene har kommet seg ned i sofaen? For å slippe den "møte fremmede i døra" situasjonen. For der kicker vel vokten inn?

Lykke til :)

Nå er det ganske sjelden vi har besøk her inne som hun ikke kjenner, og de hun kjenner men er redd vet å overse henne nå til hun evnt tar kontakt selv.

Men hender jo det er noen på gårdsplassen her, og da blir hun sånn "ekkel"..... Altså, hadde JEG opplevd en fremmed hund sånn som Gry, hadde jeg nok ikke stolt på den selv. Hun ser liksom ut som en hund som fint kan panikkbite om hun skulle havne i en situasjon der hun ikke kommer seg vekk. Selv om jeg egentlig fortsatt ikke tror Gry vil gjøre det da...

Gry er liksom to forskjellige hun.... Da det kommer noen hun liker, så hylgneldrer hun, piper og skriker av glede og hopper rundt i vilden sky og tar helt av. KOmmer det noen hun blir redd, så hylgneldrer hun og ser ut som et vilt dyr klar for å rømme.

Men hun viser da i det minste "følelser" nå.... Mot da hun kom til oss...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg hadde min forrige hund, Misty, som var hysterisk redd alt og alle. Så var det eneste som funka å ignorere henne totalt, og evnt ta henne ut av situasjonen. Mas og fjas gjorde henne værre, og hun, i motsetning til din Gry, bikka over til å angst bite.

Mitt råd er: Ignorer, Ignorer og Ignorer!

Få folk som kommer til å ikke hilse på henne. Ha en rutine på at hun blir oversett når det kommer folk, evnt tatt ut av situasjonen til hun har roet seg . F.eks kan hun plasseres i bur, i bilen, i et annet rom - et sted hun føler seg trygg, der folk IKKE får ta noe som helst kontakt med henne.

Lykke til :) Gry er fin hun :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ganske sjelden vi har besøk her inne som hun ikke kjenner, og de hun kjenner men er redd vet å overse henne nå til hun evnt tar kontakt selv.

Men hender jo det er noen på gårdsplassen her, og da blir hun sånn "ekkel"..... Altså, hadde JEG opplevd en fremmed hund sånn som Gry, hadde jeg nok ikke stolt på den selv. Hun ser liksom ut som en hund som fint kan panikkbite om hun skulle havne i en situasjon der hun ikke kommer seg vekk. Selv om jeg egentlig fortsatt ikke tror Gry vil gjøre det da...

Gry er liksom to forskjellige hun.... Da det kommer noen hun liker, så hylgneldrer hun, piper og skriker av glede og hopper rundt i vilden sky og tar helt av. KOmmer det noen hun blir redd, så hylgneldrer hun og ser ut som et vilt dyr klar for å rømme.

Men hun viser da i det minste "følelser" nå.... Mot da hun kom til oss...

Ja, du må bare innse at det bare er sånn hun er.

Sånn egentlig så høres hun ikke ut som to forskjellige. Uten å ha sett henne, og kun ut fra det du skriver om henne, så høres det ut som at hennes overivrige hilsing og at hun "tar helt av" på kjentfolk også er usikkerhet. Der har hun bare lært seg å hilse på de, men sånn hysterisk atferd er ofte ikke noe trygg og god atferd.

Jeg stemmer i med de andre, men jeg ser egentlig ingen grunn til at hun skal trenge å forholde seg til andre folk i det hele tatt? Du skriver at hun bjeffer om folkene reiser seg igjen fra sofaen, hvorfor må hun ligge nært de? Kanskje det er liksågreit at hun lærer seg å ligge på sin plass hver gang dere har besøk, og ikke hilse i det hele tatt? Så slipper hun å være/havne i noen form for situasjoner som hun egentlig ikke liker? Så kan hun få sin trygge plass hvor hun kan være i fred og lære seg å slappe av. På tur så må hun ikke hilse på noen som helst, ha henne i bånd/be henne gå bak, eller noe som fungerer, la henne slippe å ta et ansvar hun faktisk ikke tåler. Det samme gjelder egentlig alt hun er redd for, la henne være, ikke press henne i situsjoner hun egentlig ikke tåler, mange ganger kan man heller lage seg større problemer enn det man tror man gjør. Disse flotte gjeterhundene våre kan være flinke til å bygge (irrasjonelle) redsler, uten at man oppdager det før ganske sent.

(Mange aussier setter seg i situasjoner de ikke tør å stå i, og de har heller ikke mot til å komme seg ut av situasjonen, desverre ender de mange ganger opp med å gjøre det vi ikke tror de blir å gjøre... "Det ekle aussieblikket" som en instruktør så "pent" sa.)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...