Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og astma


86*modell
 Share

Recommended Posts

Noen her med astma som har hund? Eller eventuelt som har måttet gi opp hundehold pga astma?

Jeg har hatt astma siden jeg var to år gammel. Det er arvelig astma i familien, så det er nok det som gjør det, men mine foreldre måtte kvitte seg med de to hundene vi hadde da jeg ble verre av det. Jeg er ikke sikker på om det ble tatt noen allergitest den gangen. Siden den gang vokste jeg av meg astmaen, men fikk den tilbake tenårene. Hadde en periode på 2-3 år der jeg måtte bruke medisin daglig igjen (symbicort) og var dårlig(ingen allergier påvist ved blodprøve), men det gikk over og jeg har ikke brukt medisin annet enn sporadisk de siste fire-fem år.

Fikk min første egne hund for tre år siden, men han var veldig mye ute og selv om jeg merket litt på pusten var det ikke så gale. Han ble omplassert av andre årsaker (hund som bl.a. stikker av og jakter sau er IKKE kult, når man har sau selv, samt tre av naboene er sauebønder)! Fikk ny hund, den jeg har nå. Hun er ei tispe på to år, blandet av dvergshanuzer og cocker spaniel. Første året merket jeg ingenting, men da hun passerte året begynte jeg å merke astmatendenser igjen. Siden jeg var gravid og kunne ta minimalt med astmamedisin, så passet besteforeldrene mine henne et halvt år, og da var astmaen veldig ok, kun litt på de kaldeste vinterdagene (sånn har den vert de senere årene, men ikke noe å bry seg med). Når hun kom igjen merket jeg det littegranne, men trengte ikke medisin. Det var i februar. Dette er en hund som, til tross for løpestreng og alt, er mye inne, og ligger i sofaen i stua bl.a. og har korga si her inne. Hun foretrekker å ligge oppå meg etter at ungene er lagt om kvelden.

Nå i slutten av mai ble det kraftig forverring i pusten min, og sånn har det holdt på siden. Altså i to måneder, med dårlig pust dag ut og dag inn. Har blitt skjekket i "hue og rævva" med lungerøntgen, EKG for hjertet osv.. Alle prøver er fine (bortsett fra jern men det er nå så...). Ingen utslag på allergi på blodprøve, ikke sjekket på prikketest. Har vert nesetett, munntørrhet med svelgevansker, pusteproblemer osv hele veien. Akkurat som om noen strammer et belte rundt brystet så man ikke får puste. Herlig.. hjelper jo ikke at man er, og blir, stresset av sånne ting...Astmamedisinen min har minimalt effekt, føler jeg.

Når vi reiste på ferie, hadde vi ikke hunden med. Det er det beste jeg har vert hele denne perioden. Da hunden kom hjem igjen, begynte det igjen for fullt. No "snapper" jeg etter pusten med både nese og munn store deler av døgnet..

Ble langt dette her, kanskje mye unyttig som er skrevet.. men jeg lurer på, selv om blodprøvene for hundeallergi var negative, kan hunden utløse en forverring av astma tidligere? Siden jeg reagerte på hund da jeg var liten, og selv om jeg ikke har reagert som dette siden den gang..

Hunden reiser til besteforeldrene mine på mandag, og skal være i to uker så jeg får vasket ned hus osv og se om det faktisk er henne jeg reagerer på. I beste fall er det ikke det (og jeg må leite videre etter årsak), i verste fall blir jeg hundeløs... :no::cry:

Noen innspill? Erfaringer? Tips og råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det høres ikke lovende ut for et hundehold desverre. Men som site krampetrekninger før du må ta noen valg så kan du vaske ned alt, ha hunden mer ute, ha hunden ut fra soverom og ned av sofaen. Du kan også vaske hunden med petal clincer(tror det er det heter) skal gi mindre med allergener. På noen funker det og på andre funker det ikke. Og samtidig støvsuge og tørrmoppe gulvene hver dag.

Men det blir jo etter hvert så mye som må tilrettelegges at jeg ville tenkt sterkt på å omplassere. Hadde helt sikkert grått mine modige tårer, men det blir jo ikke noe liv av det. Og du sliter med å puste, dette er jo arvelig. Har ungen arvet det?

Har ikke astma men en hund som har innendørsallergi og må tenke på samme måten for å få henne best mulig. Ja du kan godt reagere på ting uten at det slår ut på prøver. Jeg er et godt eksempel på det, Har noen ekstreme mat intolleranser men ingen diagnose. Legene har bare sett at dette er rett for meg og er enig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, dere! Ja, jeg frykter jo at det er henne som er problemet. Ungene har foreløpig ikke noe av dette, de to eldste er fire og sju år, minsten 6 mndr men vet jo ikke om dette vil komme med tiden. Jeg tørrmopper / støvsuger to ganger for dagen, men hun røyter en del så det henger uansett igjen hår på gulv, i møbler, klær osv.. Hun har ikke tilgang til andre etasje, der soverommene er. Der er jeg strikt.. Om det viser seg at det er dette som er problemet, så flytter hun nok mest sannsynlg permanent til besteforeldrene mine. Så jeg vil jo uansett kunne hilse på henne, passe henne i gode perioder osv...men det er jo så trasig, vi har jo fått dreisen på agility og hele pakken. Dritkjipt hvis hun må vekk :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan hende at det har med klima å gjøre også. De med astma kan fungere helt annerledes i et tørrere, varmere klima. Nå vet jeg ikke hvor dere reiste på ferie, men om det var til varmere strøk, kan dette også være en del av forklaringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vert i Norge hele veien, og hatt tilsvarende vær både på ferie og hjemme, så det er nok ikke der det ligger :no: Jeg pleier normalt ha noen "medisindager" på vinteren i sterk kulde, som skrevet i hovedinnlegget, men ikke på sommerstid. Det er nytt for meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vert i Norge hele veien, og hatt tilsvarende vær både på ferie og hjemme, så det er nok ikke der det ligger :no: Jeg pleier normalt ha noen "medisindager" på vinteren i sterk kulde, som skrevet i hovedinnlegget, men ikke på sommerstid. Det er nytt for meg...

Hmm, nei, da ligger det nok ikke der nei :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest atiram

faren min var veldig plaget med astma før, og måtte alltid ha sånn innhalator med seg. men etter at vi fikk hund ble han bedre og bedre. jeg vet ikke hvorfor, kanskje immunforsvaret begynte å bygge seg opp når han ble eksponert for hunden over lengre tid. de siste 15- 20 årene har han i alle fall ikke hatt noen anfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Bare en tanke, men bor besteforeldrene dine såpass nærme at du kan drive med agility selv om hunden bor der og hvordan vil du reagere på det. Da vil jo du og hunden være mye ute sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også Astma og hund. Har hatt atsma siden jeg var 5 år og har stort sett hunder i nær familie, og har reagert til tider. Merker at det er stor forskjell på raser. Finnes ikke allergisk mot vofsen vår nå, men da jeg drev med Hundekjøring reagerte jeg om jeg begravde hodet i pelsen (men da var vi aldri inne med hundene, tror det hadde vært 100x værre).

Jeg også tåler hunder mye bedre enn katt, men har hatt katt de første 19 årene av livet mitt, og kunne ikke vært foruten. Hadde nok ikke kvittet meg med hunden heller, men det er lett å si når man ikke er den som sliter med det hver dag, og det kan være utrolig slitsomt. Har dessverre ikke mange tips og råd, skjønner godt at det er en vanskelig situsasjon. Hvis du finner ut at det er hunden du reagerer på kan du jo ta en tur til legen og be om Singulair, om du ikke har prøvd det før. De har hjulpet meg igjennom mange tøffe vintre. Har lest om at det er mange og alvorlige bivirkninger, men for meg har det vært redningen (:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katt har jeg hatt hele livet (26 år) og aldri reagert på, så for min del er det omvendt. Singulair har jeg prøvd, men med en del av bivrkningene dessverre. Men veldig bra at det virker for deg :D Jeg vil jo heller ikke kvitte meg med hunden, men å ikke få puste er liksom ikke noe alternativ :icon_confused: Besteforeldrene mine bor 1 time "feil vei" så det ville blitt to timer kjøring - to timer trening - to timer kjøring hver trening...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har astma og tar to forskjellige typer medisiner for det daglig. Men kan ikke ha hund på soverommet, da er jeg helt tett om morgenen. Har ikke slått ut på hundeallergi på tester jeg har tatt. Men merker at det er best om jeg bader de jevnlig og ikke har de på soverommet, da merker jeg lite til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...