Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og astma


86*modell
 Share

Recommended Posts

Noen her med astma som har hund? Eller eventuelt som har måttet gi opp hundehold pga astma?

Jeg har hatt astma siden jeg var to år gammel. Det er arvelig astma i familien, så det er nok det som gjør det, men mine foreldre måtte kvitte seg med de to hundene vi hadde da jeg ble verre av det. Jeg er ikke sikker på om det ble tatt noen allergitest den gangen. Siden den gang vokste jeg av meg astmaen, men fikk den tilbake tenårene. Hadde en periode på 2-3 år der jeg måtte bruke medisin daglig igjen (symbicort) og var dårlig(ingen allergier påvist ved blodprøve), men det gikk over og jeg har ikke brukt medisin annet enn sporadisk de siste fire-fem år.

Fikk min første egne hund for tre år siden, men han var veldig mye ute og selv om jeg merket litt på pusten var det ikke så gale. Han ble omplassert av andre årsaker (hund som bl.a. stikker av og jakter sau er IKKE kult, når man har sau selv, samt tre av naboene er sauebønder)! Fikk ny hund, den jeg har nå. Hun er ei tispe på to år, blandet av dvergshanuzer og cocker spaniel. Første året merket jeg ingenting, men da hun passerte året begynte jeg å merke astmatendenser igjen. Siden jeg var gravid og kunne ta minimalt med astmamedisin, så passet besteforeldrene mine henne et halvt år, og da var astmaen veldig ok, kun litt på de kaldeste vinterdagene (sånn har den vert de senere årene, men ikke noe å bry seg med). Når hun kom igjen merket jeg det littegranne, men trengte ikke medisin. Det var i februar. Dette er en hund som, til tross for løpestreng og alt, er mye inne, og ligger i sofaen i stua bl.a. og har korga si her inne. Hun foretrekker å ligge oppå meg etter at ungene er lagt om kvelden.

Nå i slutten av mai ble det kraftig forverring i pusten min, og sånn har det holdt på siden. Altså i to måneder, med dårlig pust dag ut og dag inn. Har blitt skjekket i "hue og rævva" med lungerøntgen, EKG for hjertet osv.. Alle prøver er fine (bortsett fra jern men det er nå så...). Ingen utslag på allergi på blodprøve, ikke sjekket på prikketest. Har vert nesetett, munntørrhet med svelgevansker, pusteproblemer osv hele veien. Akkurat som om noen strammer et belte rundt brystet så man ikke får puste. Herlig.. hjelper jo ikke at man er, og blir, stresset av sånne ting...Astmamedisinen min har minimalt effekt, føler jeg.

Når vi reiste på ferie, hadde vi ikke hunden med. Det er det beste jeg har vert hele denne perioden. Da hunden kom hjem igjen, begynte det igjen for fullt. No "snapper" jeg etter pusten med både nese og munn store deler av døgnet..

Ble langt dette her, kanskje mye unyttig som er skrevet.. men jeg lurer på, selv om blodprøvene for hundeallergi var negative, kan hunden utløse en forverring av astma tidligere? Siden jeg reagerte på hund da jeg var liten, og selv om jeg ikke har reagert som dette siden den gang..

Hunden reiser til besteforeldrene mine på mandag, og skal være i to uker så jeg får vasket ned hus osv og se om det faktisk er henne jeg reagerer på. I beste fall er det ikke det (og jeg må leite videre etter årsak), i verste fall blir jeg hundeløs... :no::cry:

Noen innspill? Erfaringer? Tips og råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det høres ikke lovende ut for et hundehold desverre. Men som site krampetrekninger før du må ta noen valg så kan du vaske ned alt, ha hunden mer ute, ha hunden ut fra soverom og ned av sofaen. Du kan også vaske hunden med petal clincer(tror det er det heter) skal gi mindre med allergener. På noen funker det og på andre funker det ikke. Og samtidig støvsuge og tørrmoppe gulvene hver dag.

Men det blir jo etter hvert så mye som må tilrettelegges at jeg ville tenkt sterkt på å omplassere. Hadde helt sikkert grått mine modige tårer, men det blir jo ikke noe liv av det. Og du sliter med å puste, dette er jo arvelig. Har ungen arvet det?

Har ikke astma men en hund som har innendørsallergi og må tenke på samme måten for å få henne best mulig. Ja du kan godt reagere på ting uten at det slår ut på prøver. Jeg er et godt eksempel på det, Har noen ekstreme mat intolleranser men ingen diagnose. Legene har bare sett at dette er rett for meg og er enig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, dere! Ja, jeg frykter jo at det er henne som er problemet. Ungene har foreløpig ikke noe av dette, de to eldste er fire og sju år, minsten 6 mndr men vet jo ikke om dette vil komme med tiden. Jeg tørrmopper / støvsuger to ganger for dagen, men hun røyter en del så det henger uansett igjen hår på gulv, i møbler, klær osv.. Hun har ikke tilgang til andre etasje, der soverommene er. Der er jeg strikt.. Om det viser seg at det er dette som er problemet, så flytter hun nok mest sannsynlg permanent til besteforeldrene mine. Så jeg vil jo uansett kunne hilse på henne, passe henne i gode perioder osv...men det er jo så trasig, vi har jo fått dreisen på agility og hele pakken. Dritkjipt hvis hun må vekk :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan hende at det har med klima å gjøre også. De med astma kan fungere helt annerledes i et tørrere, varmere klima. Nå vet jeg ikke hvor dere reiste på ferie, men om det var til varmere strøk, kan dette også være en del av forklaringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vert i Norge hele veien, og hatt tilsvarende vær både på ferie og hjemme, så det er nok ikke der det ligger :no: Jeg pleier normalt ha noen "medisindager" på vinteren i sterk kulde, som skrevet i hovedinnlegget, men ikke på sommerstid. Det er nytt for meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vert i Norge hele veien, og hatt tilsvarende vær både på ferie og hjemme, så det er nok ikke der det ligger :no: Jeg pleier normalt ha noen "medisindager" på vinteren i sterk kulde, som skrevet i hovedinnlegget, men ikke på sommerstid. Det er nytt for meg...

Hmm, nei, da ligger det nok ikke der nei :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest atiram

faren min var veldig plaget med astma før, og måtte alltid ha sånn innhalator med seg. men etter at vi fikk hund ble han bedre og bedre. jeg vet ikke hvorfor, kanskje immunforsvaret begynte å bygge seg opp når han ble eksponert for hunden over lengre tid. de siste 15- 20 årene har han i alle fall ikke hatt noen anfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Bare en tanke, men bor besteforeldrene dine såpass nærme at du kan drive med agility selv om hunden bor der og hvordan vil du reagere på det. Da vil jo du og hunden være mye ute sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også Astma og hund. Har hatt atsma siden jeg var 5 år og har stort sett hunder i nær familie, og har reagert til tider. Merker at det er stor forskjell på raser. Finnes ikke allergisk mot vofsen vår nå, men da jeg drev med Hundekjøring reagerte jeg om jeg begravde hodet i pelsen (men da var vi aldri inne med hundene, tror det hadde vært 100x værre).

Jeg også tåler hunder mye bedre enn katt, men har hatt katt de første 19 årene av livet mitt, og kunne ikke vært foruten. Hadde nok ikke kvittet meg med hunden heller, men det er lett å si når man ikke er den som sliter med det hver dag, og det kan være utrolig slitsomt. Har dessverre ikke mange tips og råd, skjønner godt at det er en vanskelig situsasjon. Hvis du finner ut at det er hunden du reagerer på kan du jo ta en tur til legen og be om Singulair, om du ikke har prøvd det før. De har hjulpet meg igjennom mange tøffe vintre. Har lest om at det er mange og alvorlige bivirkninger, men for meg har det vært redningen (:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katt har jeg hatt hele livet (26 år) og aldri reagert på, så for min del er det omvendt. Singulair har jeg prøvd, men med en del av bivrkningene dessverre. Men veldig bra at det virker for deg :D Jeg vil jo heller ikke kvitte meg med hunden, men å ikke få puste er liksom ikke noe alternativ :icon_confused: Besteforeldrene mine bor 1 time "feil vei" så det ville blitt to timer kjøring - to timer trening - to timer kjøring hver trening...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har astma og tar to forskjellige typer medisiner for det daglig. Men kan ikke ha hund på soverommet, da er jeg helt tett om morgenen. Har ikke slått ut på hundeallergi på tester jeg har tatt. Men merker at det er best om jeg bader de jevnlig og ikke har de på soverommet, da merker jeg lite til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...