Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og astma


86*modell
 Share

Recommended Posts

Noen her med astma som har hund? Eller eventuelt som har måttet gi opp hundehold pga astma?

Jeg har hatt astma siden jeg var to år gammel. Det er arvelig astma i familien, så det er nok det som gjør det, men mine foreldre måtte kvitte seg med de to hundene vi hadde da jeg ble verre av det. Jeg er ikke sikker på om det ble tatt noen allergitest den gangen. Siden den gang vokste jeg av meg astmaen, men fikk den tilbake tenårene. Hadde en periode på 2-3 år der jeg måtte bruke medisin daglig igjen (symbicort) og var dårlig(ingen allergier påvist ved blodprøve), men det gikk over og jeg har ikke brukt medisin annet enn sporadisk de siste fire-fem år.

Fikk min første egne hund for tre år siden, men han var veldig mye ute og selv om jeg merket litt på pusten var det ikke så gale. Han ble omplassert av andre årsaker (hund som bl.a. stikker av og jakter sau er IKKE kult, når man har sau selv, samt tre av naboene er sauebønder)! Fikk ny hund, den jeg har nå. Hun er ei tispe på to år, blandet av dvergshanuzer og cocker spaniel. Første året merket jeg ingenting, men da hun passerte året begynte jeg å merke astmatendenser igjen. Siden jeg var gravid og kunne ta minimalt med astmamedisin, så passet besteforeldrene mine henne et halvt år, og da var astmaen veldig ok, kun litt på de kaldeste vinterdagene (sånn har den vert de senere årene, men ikke noe å bry seg med). Når hun kom igjen merket jeg det littegranne, men trengte ikke medisin. Det var i februar. Dette er en hund som, til tross for løpestreng og alt, er mye inne, og ligger i sofaen i stua bl.a. og har korga si her inne. Hun foretrekker å ligge oppå meg etter at ungene er lagt om kvelden.

Nå i slutten av mai ble det kraftig forverring i pusten min, og sånn har det holdt på siden. Altså i to måneder, med dårlig pust dag ut og dag inn. Har blitt skjekket i "hue og rævva" med lungerøntgen, EKG for hjertet osv.. Alle prøver er fine (bortsett fra jern men det er nå så...). Ingen utslag på allergi på blodprøve, ikke sjekket på prikketest. Har vert nesetett, munntørrhet med svelgevansker, pusteproblemer osv hele veien. Akkurat som om noen strammer et belte rundt brystet så man ikke får puste. Herlig.. hjelper jo ikke at man er, og blir, stresset av sånne ting...Astmamedisinen min har minimalt effekt, føler jeg.

Når vi reiste på ferie, hadde vi ikke hunden med. Det er det beste jeg har vert hele denne perioden. Da hunden kom hjem igjen, begynte det igjen for fullt. No "snapper" jeg etter pusten med både nese og munn store deler av døgnet..

Ble langt dette her, kanskje mye unyttig som er skrevet.. men jeg lurer på, selv om blodprøvene for hundeallergi var negative, kan hunden utløse en forverring av astma tidligere? Siden jeg reagerte på hund da jeg var liten, og selv om jeg ikke har reagert som dette siden den gang..

Hunden reiser til besteforeldrene mine på mandag, og skal være i to uker så jeg får vasket ned hus osv og se om det faktisk er henne jeg reagerer på. I beste fall er det ikke det (og jeg må leite videre etter årsak), i verste fall blir jeg hundeløs... :no::cry:

Noen innspill? Erfaringer? Tips og råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det høres ikke lovende ut for et hundehold desverre. Men som site krampetrekninger før du må ta noen valg så kan du vaske ned alt, ha hunden mer ute, ha hunden ut fra soverom og ned av sofaen. Du kan også vaske hunden med petal clincer(tror det er det heter) skal gi mindre med allergener. På noen funker det og på andre funker det ikke. Og samtidig støvsuge og tørrmoppe gulvene hver dag.

Men det blir jo etter hvert så mye som må tilrettelegges at jeg ville tenkt sterkt på å omplassere. Hadde helt sikkert grått mine modige tårer, men det blir jo ikke noe liv av det. Og du sliter med å puste, dette er jo arvelig. Har ungen arvet det?

Har ikke astma men en hund som har innendørsallergi og må tenke på samme måten for å få henne best mulig. Ja du kan godt reagere på ting uten at det slår ut på prøver. Jeg er et godt eksempel på det, Har noen ekstreme mat intolleranser men ingen diagnose. Legene har bare sett at dette er rett for meg og er enig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, dere! Ja, jeg frykter jo at det er henne som er problemet. Ungene har foreløpig ikke noe av dette, de to eldste er fire og sju år, minsten 6 mndr men vet jo ikke om dette vil komme med tiden. Jeg tørrmopper / støvsuger to ganger for dagen, men hun røyter en del så det henger uansett igjen hår på gulv, i møbler, klær osv.. Hun har ikke tilgang til andre etasje, der soverommene er. Der er jeg strikt.. Om det viser seg at det er dette som er problemet, så flytter hun nok mest sannsynlg permanent til besteforeldrene mine. Så jeg vil jo uansett kunne hilse på henne, passe henne i gode perioder osv...men det er jo så trasig, vi har jo fått dreisen på agility og hele pakken. Dritkjipt hvis hun må vekk :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan hende at det har med klima å gjøre også. De med astma kan fungere helt annerledes i et tørrere, varmere klima. Nå vet jeg ikke hvor dere reiste på ferie, men om det var til varmere strøk, kan dette også være en del av forklaringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vert i Norge hele veien, og hatt tilsvarende vær både på ferie og hjemme, så det er nok ikke der det ligger :no: Jeg pleier normalt ha noen "medisindager" på vinteren i sterk kulde, som skrevet i hovedinnlegget, men ikke på sommerstid. Det er nytt for meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vert i Norge hele veien, og hatt tilsvarende vær både på ferie og hjemme, så det er nok ikke der det ligger :no: Jeg pleier normalt ha noen "medisindager" på vinteren i sterk kulde, som skrevet i hovedinnlegget, men ikke på sommerstid. Det er nytt for meg...

Hmm, nei, da ligger det nok ikke der nei :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest atiram

faren min var veldig plaget med astma før, og måtte alltid ha sånn innhalator med seg. men etter at vi fikk hund ble han bedre og bedre. jeg vet ikke hvorfor, kanskje immunforsvaret begynte å bygge seg opp når han ble eksponert for hunden over lengre tid. de siste 15- 20 årene har han i alle fall ikke hatt noen anfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Bare en tanke, men bor besteforeldrene dine såpass nærme at du kan drive med agility selv om hunden bor der og hvordan vil du reagere på det. Da vil jo du og hunden være mye ute sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også Astma og hund. Har hatt atsma siden jeg var 5 år og har stort sett hunder i nær familie, og har reagert til tider. Merker at det er stor forskjell på raser. Finnes ikke allergisk mot vofsen vår nå, men da jeg drev med Hundekjøring reagerte jeg om jeg begravde hodet i pelsen (men da var vi aldri inne med hundene, tror det hadde vært 100x værre).

Jeg også tåler hunder mye bedre enn katt, men har hatt katt de første 19 årene av livet mitt, og kunne ikke vært foruten. Hadde nok ikke kvittet meg med hunden heller, men det er lett å si når man ikke er den som sliter med det hver dag, og det kan være utrolig slitsomt. Har dessverre ikke mange tips og råd, skjønner godt at det er en vanskelig situsasjon. Hvis du finner ut at det er hunden du reagerer på kan du jo ta en tur til legen og be om Singulair, om du ikke har prøvd det før. De har hjulpet meg igjennom mange tøffe vintre. Har lest om at det er mange og alvorlige bivirkninger, men for meg har det vært redningen (:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katt har jeg hatt hele livet (26 år) og aldri reagert på, så for min del er det omvendt. Singulair har jeg prøvd, men med en del av bivrkningene dessverre. Men veldig bra at det virker for deg :D Jeg vil jo heller ikke kvitte meg med hunden, men å ikke få puste er liksom ikke noe alternativ :icon_confused: Besteforeldrene mine bor 1 time "feil vei" så det ville blitt to timer kjøring - to timer trening - to timer kjøring hver trening...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har astma og tar to forskjellige typer medisiner for det daglig. Men kan ikke ha hund på soverommet, da er jeg helt tett om morgenen. Har ikke slått ut på hundeallergi på tester jeg har tatt. Men merker at det er best om jeg bader de jevnlig og ikke har de på soverommet, da merker jeg lite til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...