Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min blir så altfor, altfor "ivrig"


soaugh
 Share

Recommended Posts

Hei! Skaffet meg i vår min aller første hund. En stående fuglehund med for tiden masse energi.

Hun oppfører seg stort sett som en engel, men jeg føler det er så utrolig lite som skal til for at hun mister HELT fokus på meg.

For eksempel: i går kom det en bil til gården vår som bare skulle stoppe på i 10 min for å si "hei". (De hadde med seg sin hund, gikk fritt på gårdsplassen og oppførte seg pent) Jeg hadde informert dem om at de skulle ignorere min hund til hun hadde roet seg. Jeg tok på båndet og prøvde å opptre så rolig som mulig. Men jeg overdriver ikke når jeg sier hun mer eller mindre dro, bjeffet og peste fra de kom og så si til de dro igjen. Jeg satte meg etterhvert ned og holdt henne i halsbåndet for å unngå den verste dra'inga for hennes del.

Hva skulle/kunne jeg gjort annerledes?

I går tok jeg med henne ned til byen for litt "miljøtrening" og omtrent samme regla der. Hun har ikke fokus på meg i det heletatt og skal snuse på alt og nekter å gi seg. Satte meg ned på en krakk til hun fikk roet seg og prøvde igjen etterhvert. Da gikk det en del bedre.

Jeg er klar over at jeg bor i et mildt sagt "rolig" strøk av landet og at vi ikke får noe gratis i form av miljøtrening og sosisering i det daglig. Men jeg prøver å være flink. Har henne med meg hver gang jeg er på butikken og nede i byen. Slipper henne ut for å "trene" litt der det er mer folk og biler. Har også deltatt på valpekurs og 5-6 kvelder med miljøtrening og skal på 2 kurs utover høsten.

Det jeg egentlig spør etter i denne tråden er råd/tips for hva jeg skal gjøre:

i situasjoner der hunden mister sååå fokus på meg og vil bort til alt og alle.

Jeg tar hunden min veldig seriøst og trener så mye jeg kan.

Er svaret så "vanskelig" at jeg bare må få henne opp i sånne situasjoner enda oftere til det slutt blir kjedelig liksom? Skal jeg ta med fiskekaker i lomma døgnet rundt og virkelig kjempe for oppmerksomheten hennes når sånne situasjoner oppstår?

Hjelp, sånne situasjoner gjør meg så usikker, stresset og fortvilet! (PRØVER å ikke la hund merke det selvsagt!)

-Z

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Tja det spørs hvordan du trener. Men jeg liker å ha et nei eller stopp komando som sitter hardt, det gjør at hunden din kan bli friere. Jeg selv har strihåret vorsteh som kan gå fritt under tilsyn på gården, i nabohuset så bor det to katter og rådyra surrer rundt husset. Så selv om vorsteh er kjente for å lose rådyr og drepe katter har hun her ikke gjort det.

Når hun blir så ivrig når det kommer folk så ville jeg kanskje begynt å trene der det kommer litt folk og trent inn kontakt eller sladretrening. Hun vil da få noe å bruke hodet på. Jeg også bor en san plass som det ikke kommer så mye folk men til sosialiseringstrening så er det mange i bygda som bruker kjøpesenteret her. Man setter seg på en benk på utsiden og bør ha en god ligg komando på hunden. Hunden blir da gjerne lagt ved føttene og du selv setter deg ned på benken og blir sittende. Først kjempekort tid så strekke den lenger og lenger. HVis det er for mye så har vi noen benker andre plasser som blir brukt til samme tingene men med mindre forstyrrelser.

Håper dette var noe å nøste videre på. Du får spørre hvis det er noe uklart

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fint svar!:) Tar gjerne i mot flere tips. Hva er sladretrening? I dag skal vi besøke noen hvor jeg VEIT hunden kommer til å bli overivrig når vi nærmer oss døra. De har hund som sikkert er en del av triggerne. Hvordan ville dere gått fram i dette konkrete eksempelet da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå nå kjente jeg meg litt for godt igjen, min fuglehund er akkurat sånn.. og jeg hjalp ikke akkurat med at jeg selv lett blir stresset.

Men fremgangsmåten jeg fikk fra oppdretter var utrolig gode metoder, og hvis man er konsekvent og gjennomfører så vil jeg tro at man får en rolig og stabil hund tilslutt. Det er oppdretter som har hunden min nå, og når de er hjemme får han rett og slett bare beskjed om å ligge i senga si for å lære at "livet er kjedelig".

Det gjelder rett og slett å ikke la dem hause seg opp, og om de gjør det, så er det rett i time-out. Problemet er jo ofte at de blir så stressa at de rett og slett ikke klarer å roe seg.

Og akkurat som med mennesker, så hjelper fysisk aktivitet veldig på å roe ned stress.

På hundetreninger fikk jeg tips om å slenge han rett i bilen om han hauset seg opp, og det var endel treninger der han knapt var ute av bilen. Altså haugevis med passivitetstrening.

Og i det konkrete eksemplet du nevner her med besøk, vil jeg rett og slett bare snudd og gått tilbake mot bilen dersom hunden hauser seg opp når dere nærmer dere døra, og holdt på helt til hunden klarte å nærme seg døra rolig og avslappet. Men dette er noe som kommer til å ta tid, så tålmodighet og et rolig sinn er uuuutrolig viktig. Jeg kan liksom ikke understreke nok hvor stor jobb det er, men man kommer nok veldig fort i mål hvis man er helt sort/hvitt på hva hunden får lov til.

Hva slags rase er det forresten? Og alder på hunden din?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at miljøtrening ikke er den største utfordringen du har. Den største utfordringen er rett og slett å trene gradvis opp et nivå hunden behersker. Hvis hunden ikke takler å slappe av når noen kommer innom, så vinner du ingenting på å ta hunden ut og holde den fast. Da blir hun antageligvis bare kjempestresset.

Det du må gjøre er å starte med å trene kontakt og det å være rolig, først inne på stua, og i gradvis mer krevende omgivelser, og helst ikke omgivelser som krever mer enn hun greier. Om du er i byen, prøv å finne et roligere område, en stille parkeringsplass eller bare et sted der du kan holde kontrollert avstant til alle forstyrrelser (og plass til å gå unna dersom noen kommer for nær fra en retning). Dersom hun må være med i krevende situasjoner må du øke avstanden så mye som mulig, og senke kravene til hvordan du vil hun skal oppføre seg.

Om du har lært å kjøre bil på landet, og aldri kjørt på en motorvei eller i en rundkjøring før, og så ble plassert midt i Oslo sentrum i en bil, hvordan ville du følt det da?

Det med å ha hunden med på besøk der hun blir kjempestresset ville jeg latt være. Planlegg heller å ta noen korte turer dit hvor du trener litt med henne uten å gå inn, og ikke ta henne med inn der før hun (i løpet av flere ganger) lærer å være rolig der.

Jeg anbefaler deg å lese litt om BAT (Behaviour Adjustment Training). Den sier litt om grenser og det å lære hunden å håndtere ubehagelige situasjoner (stress er ofte ubehagelig for hunden, selv om det er noe den gjerne vil gjøre).

Litt rotete her, sitter på dårlig nett i England, men du får sikkert flere gode tips. Sladretrening eller kinderegg-metoden kan du søke opp på forumet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei:) Vil bare si tusen takk for alle svar! Har vært nede i "by-parken" flere ganger denne uka og føler allerede at det går mye mye bedre! Hun har en intens treang til å lufte på alt mulig rart og fokuset på meg er ikke allverden når vi forflytter oss, men hun stresser ikke på samme måte lengre. Når jeg setter meg ned på en krakk og folk går forbi slapper hun av og bryr seg knapt om de som går forbi:) (Men skateboards er veeeeldig spennende da;))

Det jeg har gjort er egentlig bare å sette meg ned på diverse krakker og trener kontakt også har jeg tatt det lengste båndet jeg har og stilt meg på en litt åpen plass hvor det samtidig skjer en del ting rundt oss. Og hver gang hun tar kontakt med meg får en klikk og belønning. Så skifter jeg posisjon i forhold til henne uten at hun merker det og gjør det samme igjen.

Ang. lukting: veit det er en 100% naturlig ting for en hund å gjøre, men skal jeg la henne bruke tid på nye lukter eller skal jeg ikke? Hun blir veldig fjern når hun finner en interessant lukt og er veldig glad i å ha nesa i bakken. Når vi forflytter oss og sånn skjer skal jeg ta la henne bli feridg med lukta eller skal jeg "dra" henne videre? Lite dilemma i forhold til båndtrening for vil jo ikke at hun skal lukte på alt mulig rart når vi går tur samtidig som jeg ikke liker å ta henne vekk fra ting med "makt".

mvh. Z

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lær inn et "nå er det nok"-signal? Jeg pleier å si "kom igjen" og bare gå (og trekke hunden med meg) når hunden min snuser lenge. Nå kan jeg bare gi signalet, og så kommer han gjerne tuslende selv uten at jeg må dra ham med meg. Klart hunden må få lukte, og noen ganger er det trivelig å gå en snusetur, men noen ganger passer det bare ikke (og jeg har en hannhund som ikke får lov å meske seg med tispetiss...). Med en slik kommando kan jeg la ham lukte, og så si ifra når vi går; evt kan jeg gi kommandoen når han vil lukte og det ikke passer, feks når vi er på vei et sted, jogger e.l.

Ellers kanskje det hadde vært en idé å gå spor med hunden din? Så får hun litt utløp for snusetrangen, på en konstruktiv måte som er morsomt for både hund og eier, og som en ekstra bonus er spor en veldig fin måte å slite ut nøtta på gærne unghunder :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør det veldig sånn som Pim, min får snuse sånn innen rimelighetens grenser, deretter får han kommando om å gå videre, og de gangene han ikke lystrer drar jeg ham bare med meg. Unntaket er tispeflekker, det er det nulltoleranse for, men er jo ikke noe vanskelig å se når han finner sånne :P Det funker i alle fall godt for oss, han er her også en sånn superdupergiraelskerheleverden-hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...