Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker ikke at hunden skal måtte kuttes i mer... (opr. av jursvulst)


Gaia
 Share

Recommended Posts

Har ei tispe på snart 9 år. Oppdaget en kul for ca 6 mnd siden som ble anbefalt fjernet (var ikke mye poeng i å ta vevsprøve sa dyrlegen). Vi gjorde dette men angrer egentlig litt... Hun er ikke glad i fremmede og generelt redd for fremmede lyder, lukter, steder osv. Opr. gikk greit klinisk sett men psyken fikk seg en trøkk. Hadde også mye vondt etterpå og likte ikke bytte bandasjer/plaster. Kulen ble sendt inn og fikk tlf. om at den ikke var noe farlig. Tok også blodprøver og rtg av mage og lunger.

Nå har vi oppdaget en ny kul og er usikker på om vi skal kontakte dyrlegen for vurdering. Er 99,9% sikker på at de vil fjerne denne også siden den virker lik som forrige. Tenker at lille snuppa mi burde få slippe å gå gjennom det igjen og heller leve bra mens hun kan. Kan jo leve ganske lenge med dette og etter hva jeg leser er kulen klinisk ikke malignsuspekt.

Noen andre med erfaringer eller tanker rundt dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er verdt å operere på nytt må du vurdere selv, men fjernet dere hele juret eller bare selve svulsten? Flere av jurene har felles lymfedrenasje og blodkar, og en svulst i det ene juret vil fort spre seg til svulst i nabojuret/det samme juret dersom det bare er svulsten som fjernes. Når min hund fikk jursvulst valgte vi derfor å fjerne 4 jur som alle hadde felles drenasje i tillegg til å sterilisere hunden. Det minker sjansene for senere jursvulsten en god del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det er valg du skal ta.

Men vet at jeg fant kul på hunden min og jeg valgte å ikke operere han levde tre år med den kulen. Det ble ca et år over gjennomsnittet på rasen.

Men med en kul så kan det også gå fort at det sprer seg det vet du ikke. Med det lille du har fortalt så hører det ut som noe jeg hadde latt gå sin gang, og en gang i framtiden begynt med smertestillende før hun hadde fått lov til å tusle. Men det å gå san og vente når er rett tid, det sleit veldig på meg i hvertfall. Så du har også et valg om å la henne tusle nå mens hun er "frisk" og oppegående og ha henne i minne san som hun er i dag i steden for en som er skikkelig skranten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at du i første omgang absolutt bør gå til en veterinær som er dreven nok til å si noe om kulens art allerede ved palpering av kulen.

Det er tross alt mange hunder som trør rundt med typiske fettkuler og lever godt og lenge med dem uten inngrep - og dette på bakgrunn av uttalelser fra veterinærer som kun har palpert, og som da ikke anbefaler fjerning av den så fremt de ikke plager hunden (bevegelse, ømhet o.l.)

Jeg tror det er veldig ulik syn på dette rundtom på veterinærklinikkene, så forhør deg videre før du tar valget :) Det virker som noen veterinærer ikke liker å ta ut prøver av kulen, da det gir et sikrere og bedre resultat å fjerne kulen og deretter ta prøver av materialet. På den måten får man også begrenset eventuell spredning, vekst og utvikling.

Hvis det var min hund med din hunds bakgrunn, da hadde jeg sannsynligvis valgt å tatt en tynnnålsbiopsi - og deretter slått oss til ro hvis prøven ikke viste innhold av kreftceller og hunden ikke hadde smerter/ømhet. Etterpå hadde jeg følge ekstra godt med på eventuelt utvikling av kulen.

Redigert: Jeg skriver jo som ei kråke, prøvde å rette opp litt på språket ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var kun kulen som ble fjernet og sendt inn.

Ja ser jo nyttigheten av å bare få en klinisk sjekk. Om det skulle vise seg å være en sannsynlig fettkul så er det dumt å bekymre seg for noe som ikke er farlig. Men var jo ikke farlig den andre heller da...

Vanskelig når jeg er så skeptisk til operasjon uansett. En så stor operasjon som å fjerne mye + sterilisering er ikke noe jeg unner hunden min, utifra hvordan jeg kjenner henne. Vi følger med argusøyne ang. matinntak, humør og sprekhet på tur osv. Men har jo også les at om det er kreft er det ikke noe å "se an" og må tas tak i...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at du i første omgang absolutt bør gå til en veterinær som er dreven nok til å si noe om kulens art allerede ved palpering av kulen.

Det er tross alt mange hunder som trør rundt med typiske fettkuler og lever godt og lenge med dem uten inngrep - og dette på bakgrunn av uttalelser fra veterinærer som kun har palpert, og som da ikke anbefaler fjerning av den så fremt de ikke plager hunden (bevegelse, ømhet o.l.)

Jeg tror det er veldig ulik syn på dette rundtom på veterinærklinikkene, så forhør deg videre før du tar valget :) Det virker som noen veterinærer ikke liker å ta ut prøver av kulen, da det gir et sikrere og bedre resultat å fjerne kulen og deretter ta prøver av materialet. På den måten får man også begrenset på eventuell spredning, vekst og utvikling.

Hvis det var min hund med din hunds bakgrunn, da hadde jeg sannsynligvis valgt å tatt en tynnnålsbiopsi - og deretter slått oss til ro hvis prøven ikke viste innhold av kreftceller og hunden ikke hadde smerter/ømhet. Etterpå hadde jeg følge ekstra godt med på eventuelt utvikling av kulen.

Redigert: Jeg skriver jo som ei kråke, prøvde å rette opp litt på språket ;)

Man kan prøve å si mye når man palperer kulen, men det er umulig å garantere at en kul ikke er ondartet. Hadde kulen sittet på skulderen og kjentes ut som en godarta kul hadde det vært èn ting, men jursvulster er ikke sjeldent ondarta.

Allikevel, en tommelfingelregel er at svulster som er lette å "flytte på" og er runde (ikke knudrete) og velavgrenset er godarta. Men jeg hadde selv ikke stolt på det. Det er heller ikke sjeldent at tynnnålsbiopsier ikke treffer nøyaktig, men f.eks treffer et område med fett og dermed gir et feil resultat. Jeg tenker at hvis man først skal presse hunden inn i noe den ikke liker, så kan man like gjerne fjerne hele, så slipper også hunden to runder til veterinæren dersom biopsien gir ondarta resultat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er heller ikke sjeldent at tynnnålsbiopsier ikke treffer nøyaktig, men f.eks treffer et område med fett og dermed gir et feil resultat.

Jepp, og derfor er det flere veterinærer som foretrekker å fjerne hele kulen/svulsten for å få undersøkt materialet med et bedre utgangspunkt.

Men når en hundeeier ikke ønsker å utsette hunden sin for mer skjæring, såroppfølging mm, da får man nesten begynne der hvor det ikke innebærer skjæring, og så får hundeeieren rådføre seg videre med den veterinæren som da foreslår videre behandling.

Benytter anledningen for å ønske Gaia lykke til! Krysser fingrene for dere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...