Fysisk kastrering versus kjemisk....

[Vala]

Hei og hå :-)

Jeg er blitt anbefalt å kastrere Sofus av instruktørene på valpekurset (altså for en tid tilbake siden, men mor tenker litt på dette nemlig...). De mente at jeg skulle ta fysisk, fordi kjemisk blir mer dyrt o.s.v. MEN, siden jeg har litt problemer med dette (mye mer greit med kastrering/sterilisering av katter f.eks.), så prøver jeg å forhøre meg litt rundt omkring om ulemper/fordeler/evt. bivirkninger og så videre...

Veterinæren vi går til er IKKE for kastrering (fysisk) på noen hannhunder, så der vil de nærmest ikke fortelle meg noen ting. Alt jeg får vite har jeg måttet dra ut av dem, så dermed går jeg jo og funderer på dette enda.

Altså, jeg har hørt at med kjemisk kastrering, så får man en VISS pekepinn på hvordan en fysisk kastrering vil virke inn på hunden. MEN, den kjemiske går mer mot hjernen og forandrer/roer hunden ned der, lokalt, mer eller mindre direkte.

Da jeg selvfølgelig ikke skal stille ut Sofus eller drive med avl, så synes jeg faktisk at kjemisk høres mer "skummelt" ut enn den fysiske. Ved den fysiske forsvinner vel hovedsaklig bare kjønnsdriften, og det roer ned hunden, men ikke sløver den ned (som jeg har følelsen av at kjemisk gjør...).. Jeg har lyst til å drive med agility eller lignende med ham senere, men dette har jo ingen betydning for om jeg har fysisk kastrert ham eller ei...`??

Dessuten, hvor ofte må man ta denne sprøyten, hvis man går for kjemisk?

Takker og bukker for alle svar (og meninger seff )

[Nina]

Hvorfor vil du kastrere han? Jeg går selv å tenkter på å kastrere Ero, men det er fordi han mangler ene testikkelen.

Nå har ikke jeg så veldig mye erfaring og peiling på kastrering av hunder. Men ved kjemisk kastrering over lang tid så er det større sjanse for at hunden får kreft. Nå vet ikke jeg så mye om kjemisk kastrering, men ved fysisk kastrering blir hunden generelt roligere (og den kan bli latere) pluss at den har veldig lett for å legge på seg. Det kan bli et problem i møte med andre hunder ved fysisk kastrering, siden mange hunder ikke "finner ut hvordan kjønn han er" eller tror at han er ei tispe fordi han ikke produserer de maskuline hormonene.

[Vala]

Jeg tenker på det utelukkende fordi instruktørene på kurset anbefalte det. Dette har med Sofus sin væremåte å gjøre. Han ble kjønnsmoden som 5 mnd. gammel, stresser enormt når det er løpetid i området (noe som da kan bli enormt slitsomt både for mor og "sønn", hehe) turene går med nada kontakt mellom meg og ham, fordi han er for opptatt med nesen ned i bakken.... Når han ikke er på tur, og noen lukter godt i nabolaget, så står han med nesen inn i vinduet og klynker og piper... er rastløs, stresser rundt, hopper opp og ned osv...

Jeg antar at mye av dette også kan "puttes" i en kategori for dårlig samhandling mellom eier og hund, altså at jeg ikke har "funnet" rette kontakttreningen for akkurat ham (mener altså at ikke all type vinkling på måter å trene/øve på passer alle hunder). Og noenlunde det samme når det gjelder oppførsel innendørs...

Han er ikke det spor aggressiv mot andre eldre hannhunder, men kan seff bli boffete mot jevnaldrene, men det hører vel ganske mye til det terretorielle aspektet ved å være hund, som jeg ikke forstår ;-)

Ja, jeg tror det var alt jeg kom på i farten...

[Nina]

Ok... Hvis jeg hadde vært deg så ville jeg først prøvd kjemisk kastrering for å se om det har noen effekt, for jeg mener at hvis man skal kastrere en hund så bør man tenke godt over det.

[Vala]

Ok... Hvis jeg hadde vært deg så ville jeg først prøvd kjemisk kastrering for å se om det har noen effekt' date=' for jeg mener at hvis man skal kastrere en hund så bør man tenke godt over det.[/quote']

Ja, da er iaf vi to enige her ;-) Er vel tre måneder siden jeg ble anbefalt det, men jeg synes det er litt drastisk. Har ikke noe i mot at andre gjør det faktisk, men jeg må mer eller mindre vite at det vil hjelpe ham, før jeg tillater det her

[Nina]

Han er jo fortsatt ung og han er vel midt i "tenåringsperioden" så han kan vel og vil vel sikkert roe seg før han blir voksen. Prøv å gi han litt mental trening hvor han kan bli utslitt i hodet og dermed sliten og roligere, det virker iallefall på Ero. Tren også kontakt og ro-trening så kan det jo hende at han blir roligere og mer fokusert på deg. Hvis han står i et vindu så kan du jo prøve å ikke la han få tilgang til å se ut gjennom det vinduet og se om han roer seg da siden han ikke får tilgang til å se ut.

[Lazita]

Selv vurder vi dette med Astrix grunnen er gemyttet, hunden er kjempe grei med mennesker og tisper men kommer det til hannhunder så forandrer han seg totalt.

Skal bare ta dem uanset størrelse og alder så ypper han seg(kan bli litt slitsomt til tider) hadde jo håpet at han ville roe seg ned men nå som en tispe nettopp er ferdig med løpetid og neste mann er midt i så har det heller blitt verre.

her i klubben har vi en som har bullmastiffer og den ene de har er en stor kraftig hannhund og den hunden prøver Astrix alltid å sloss med om de kommer for nærmt hverandre, den store bare ser rart på han(men tenk hvordan lille Astrix på 9kg hadde sett ut etter en slosskamp med en hund på en 60-70kg då, bare tanken er skremmendes).

Bullmastiffen er ikke den eneste store hunden han prøver å "ta" vi har jo noen leonbergere her også store hannhunder og første gang han hilste på den ene prøvde han å hoppe opp på hunden for å ta den(heldighvis dyrelegen sin godmodige snille kjempehund )men siden jeg er kjapp i oppfatningen så så jeg hva han prøvde og bare dro han til meg så det ble bare med et rart hopp opp i luften.

Men vi har altså tenkt å prøve med kjemsik først for å se hvordan det funker så får vi se om det går så langt at vi kastrerer han ordentlig.

Kommer ihvertfall aldri til å bruke han i avl så lenge han er så hissig på hannhunder som han er nå.

vet jo at faren hans også er en smule hissig på hannhunder og hun som eier han sa at oppdretteren har sagt at det er normalt(noe mine tidligere hannhunder aldri har vært, så skjønner ikke hvordan de kan si slikt. kanskje det er bare meg som har vært heldig med de forrige guttene vi har hatt).

[Vala]

Tren også kontakt og ro-trening så kan det jo hende at han blir roligere og mer fokusert på deg. Hvis han står i et vindu så kan du jo prøve å ikke la han få tilgang til å se ut gjennom det vinduet og se om han roer seg da siden han ikke får tilgang til å se ut.

KNIS ;-) Problemet er at sofaen står foran vinduet, så han hopper opp i den, og dermed har han full utsikt... vurderte å få noen persienner, men da tror jeg at jeg fremprovoserer "spis og vær glad" problemer istedenfor ;-)

Jada, vi driver mye med mental trening inne (ute om sommeren), derav søk og forskjellige iq leker. Ellers er det "tørr trening" med forskjellige kommandoer.. Det er det han blir mest sliten av, altså mental treningen, men dog ingen forandring å spore når noe lukter "godt" i nabolaget. Men jeg ser det jo ann... ønsker bare å få litt mer innsikt i forskjellene :-)

[Nina]

En liten artikkel om kastrering av hannhund

http://www.dyrlaegevagten.dk/frame.cfm?id=...1&grp=3&menu=15

[Vala]

Takk for linken, Nina. Det var iaf en meget objektiv artikkel. Greit å lese noe som hverken er for eller imot ;-)

[Guest 2ne]

Bare for å advare om det helt først, jeg er imot kastrering, så sant det ikke er en kjønnsrelatert grunn til å kastrere (utover normal hannhund-oppførsel, vel og merke)

Når det er sagt, så tenkte jeg på min venninnes hund når jeg leste innlegget dit. Han var en kjønnsdriftig kar fra han var valp, prøvde å parre sin første løpetispe når han var 5 mnd gammel, var "out of reach" på tur, sloss med omtrent alt av andre hannhunder (bortsett fra min lille dott ) osv osv.. Hun endte opp med å kastrere når hunden var 3 år, men det var etter et par kurs og full fysisk utredning hos veterinær (han hadde et testosteron-nivå som var overdrevent høyt, og det kan måles)

Nå er hunden din i pubertet, så nå vil han naturlig nok være litt vanskelig (jeg har både en 2beint og en 4beint sånn en for øyeblikket, det er.. Interessant, for å si det sånn )

Men JEG ville kastrert fysisk, om kastrering var noe jeg måtte. Kjemisk kastrering er å tilføre"kvinnelige" hormoner (du kan få det i pilleform, og da får du p-piller til katt, sprøytene er vel det som utsetter løpetid hos tisper, om jeg ikke tar helt feil?) Det hører noen bivirkninger med kjemisk kastrering, som økt sjanse for kreft.. Kjemisk kastrering er noe jeg muligens kunne benyttet meg av i en KORT periode, toppen ett år..

Nå er det ikke helt sikkert at du får den samme reaksjonen på kjemisk og fysisk kastrering, bare for å ha advart om det også. Når du fysisk kastrerer, så stopper testosteron-produksjonen, når du kjemisk kastrerer tilfører du et hormon som demper testosteron-produksjonen, så du har fortsatt en hormonell hund i det ene tilfelle, det skal forsvinne i det andre tilfellet. Det kan også ta litt tid før man ser noen effekt av kastrering, uansett hvilken av de man velger, opp til et halvt år tror jeg at jeg har hørt?

Det er forøvrig ikke lov til å kasterere hannhunder i Norge uten god grunn (dvs ikke for å forebygge, men for å fikse et problem som alt er der). Jeg veit at mange veterinærer ikke bryr seg om sånt, men det høres ut som DINE gjør det, og at det er derfor de er så uvillige til å svare på spørsmål? Hvis du ringer en som ikke bryr seg om sånt, så kan det være at denne roser kastrering opp i skyene (det finnes de som mener at alle hannhunder som ikke skal gå i avl bør kastreres).

Kastrering er dessverre ingen vidunderkur (jeg sier ikke at du tror det ) som hjelper mot alt og ingenting. Min venninne gikk noen kurs etter kastreringa også, for han hadde jo et lært atferdsmønster i tillegg til overdreven testosteron-produksjon. Hvis du kommer til at du burde kastrere, så ville jeg gjort det så fort som mulig, om jeg var deg. Da kan det være at du slipper en del hannhund-relaterte problemer, fordi at hunden din ikke har lagt seg til sånt enda, om du skjønner hva jeg mener? Hannhunden til venninna mi ble forøvrig aldri glad i andre hanner, men etter kastreringa så var han enklere å få kontakt med i møte med andre hanner (før blokkerte han på lang avstand), sånn at det gikk an å jobbe med han..

Beklager et litt rotete innlegg, jeg har ikke skrudd på hjernen enda

[Vala]

Nå er hunden din i pubertet, så nå vil han naturlig nok være litt vanskelig (jeg har både en 2beint og en 4beint sånn en for øyeblikket, det er.. Interessant, for å si det sånn )

Men JEG ville kastrert fysisk, om kastrering var noe jeg måtte. Kjemisk kastrering er å tilføre"kvinnelige" hormoner (du kan få det i pilleform, og da får du p-piller til katt, sprøytene er vel det som utsetter løpetid hos tisper, om jeg ikke tar helt feil?) Det hører noen bivirkninger med kjemisk kastrering, som økt sjanse for kreft.. Kjemisk kastrering er noe jeg muligens kunne benyttet meg av i en KORT periode, toppen ett år..

Nå er det ikke helt sikkert at du får den samme reaksjonen på kjemisk og fysisk kastrering, bare for å ha advart om det også. Når du fysisk kastrerer, så stopper testosteron-produksjonen, når du kjemisk kastrerer tilfører du et hormon som demper testosteron-produksjonen, så du har fortsatt en hormonell hund i det ene tilfelle, det skal forsvinne i det andre tilfellet. Det kan også ta litt tid før man ser noen effekt av kastrering, uansett hvilken av de man velger, opp til et halvt år tror jeg at jeg har hørt?

Det er forøvrig ikke lov til å kasterere hannhunder i Norge uten god grunn (dvs ikke for å forebygge, men for å fikse et problem som alt er der). Jeg veit at mange veterinærer ikke bryr seg om sånt, men det høres ut som DINE gjør det, og at det er derfor de er så uvillige til å svare på spørsmål? Hvis du ringer en som ikke bryr seg om sånt, så kan det være at denne roser kastrering opp i skyene (det finnes de som mener at alle hannhunder som ikke skal gå i avl bør kastreres).

Kastrering er dessverre ingen vidunderkur (jeg sier ikke at du tror det ) som hjelper mot alt og ingenting.

Beklager et litt rotete innlegg, jeg har ikke skrudd på hjernen enda

Hei 2ne :-)

Hehe, det var ikke såååå rotete innlegg dah.. Men litt mindre ryddig enn hva jeg husker fra Canis tiden kanskje

Uansett, er vel ganske så enig med deg idet meste her. Og ja, jeg vet at det ikke er automatisk lovlig å kastrere en hannhund uten grunn. Noe som gjør meg enda mer nøye på å faktisk være mer sikker på at dette er "veien å gå" for Sofus, før jeg tar avgjørelsen. MEN, jeg kan egentlig ikke skjønne hvorfor hunder går inn i den loven som regulerer dette. Det er jo på lik linje med "bufe" hvis jeg ikke husker feil, altså, sauer og kyr.. og der hører strengt tatt ikke en hund mer inn enn en katt. Så hvorfor er det da så allment ok å sterilisere/kastrere katter enn hunder??? Det lurer jeg virkelig på :?

Så er det videre da, det du nevner om at Sofus er i puberteten. Ja, det er jo "dessverre" nettopp det han er :-) Men mitt problem er jo når andre forteller meg at "huff, så slitsomt dere har det, du har ingen kontakt med ham og det hele bunner i at han er så fryyyyyktelig drevet av kjønnsdriften sin".. Ja, jeg vet han er slitsom, og dette gjør jo til at vår tid sammen ikke alltid er utpreget koselig. Det er rett og slett laaaang tid mellom enhver positiv oppleving noen ganger. Og ja, mye av dette er klart pga kjønnsdriften, MEN, kan jeg være sikker på at han IKKE vil vokse dette av seg? Eller dvs "roe" seg mer ned iaf? Fordi, da slipper han jo å bli kastrert. Eller kan jeg risikere at jeg ender opp med å gi meg selv juling noen år nedover, fordi jeg IKKE kastrerte ham og han har utviklet seg til å være den umulige jævelen??? Skjønner du hva jeg mener? Fordi, han har aldri hatt noe problem med eldre hannhunder, han har en gang, snerret mot en jevnaldrende hanne (men den har han ikke likt fra FØR han ble kjønnsmoden, hihi) på valpekurset. Så, når jeg da ikke heller kan føle at han har noen som helst iboende aggressivitet mot andre hunder, hanner eller tisper, så er jeg også tilbøyelig til å håpe på at alt det andre VIL roe seg ned.. Og at all annen opplæring alle hans jevnaldrende har fått med seg og lærer underveis, det får vi gjennomslag på først når "roen" senker seg hos ham om noen år? Eller er dette naivt og dumt av meg...

Hm, æsj altså, hater å ta slike valg.

Hehe, tror forresten at jeg slår det på dette med "rotete" innlegg, men sånn er det når følelser og tanker kolliderer

Må bare tilføye vedr det du sa om veterinærene. Jada, det er helt greit at de ikke nødvendigvis liker kastrering eller ikke vil tilby tjenesten. MEN, det kan de da ta stilling til ved selve kontrollen FØR kastreringen. Før den tid, så mener jeg at det er deres plikt å informere meg, som hundeeier, slik at jeg får muligheten til å ivareta min hunds interesser. Han kan jo ikke akkurat ringe selv og forklare problemene =D>

[Guest 2ne]

Hei 2ne :-)

Hehe, det var ikke såååå rotete innlegg dah.. Men litt mindre ryddig enn hva jeg husker fra Canis tiden kanskje

Ja, man taper seg kanskje litt i min alder?

Uansett, er vel ganske så enig med deg idet meste her. Og ja, jeg vet at det ikke er automatisk lovlig å kastrere en hannhund uten grunn. Noe som gjør meg enda mer nøye på å faktisk være mer sikker på at dette er "veien å gå" for Sofus, før jeg tar avgjørelsen. MEN, jeg kan egentlig ikke skjønne hvorfor hunder går inn i den loven som regulerer dette. Det er jo på lik linje med "bufe" hvis jeg ikke husker feil, altså, sauer og kyr.. og der hører strengt tatt ikke en hund mer inn enn en katt. Så hvorfor er det da så allment ok å sterilisere/kastrere katter enn hunder??? Det lurer jeg virkelig på :?

Jeg er glad for det, for det er en avgjørelse man ikke skal ta sånn helt uten videre (mener jeg, selvsagt )

Nå er jeg ikke helt sikker på om man ikke har lov til å kasterere sau? Men okser er jo litt større dyr enn hva hund er, og derfor litt mer uhåndterlige sånn i utgangspunktet. Katter kan man kastrere fordi at katter stort sett går løse ute, og derfor kan lage en hel haug med ikke ønskede katter.. Man har heldigvis ikke hund på samme måte

Så er det videre da, det du nevner om at Sofus er i puberteten. Ja, det er jo "dessverre" nettopp det han er :-) Men mitt problem er jo når andre forteller meg at "huff, så slitsomt dere har det, du har ingen kontakt med ham og det hele bunner i at han er så fryyyyyktelig drevet av kjønnsdriften sin".. Ja, jeg vet han er slitsom, og dette gjør jo til at vår tid sammen ikke alltid er utpreget koselig. Det er rett og slett laaaang tid mellom enhver positiv oppleving noen ganger. Og ja, mye av dette er klart pga kjønnsdriften, MEN, kan jeg være sikker på at han IKKE vil vokse dette av seg? Eller dvs "roe" seg mer ned iaf? Fordi, da slipper han jo å bli kastrert. Eller kan jeg risikere at jeg ender opp med å gi meg selv juling noen år nedover, fordi jeg IKKE kastrerte ham og han har utviklet seg til å være den umulige jævelen??? Skjønner du hva jeg mener? Fordi, han har aldri hatt noe problem med eldre hannhunder, han har en gang, snerret mot en jevnaldrende hanne (men den har han ikke likt fra FØR han ble kjønnsmoden, hihi) på valpekurset. Så, når jeg da ikke heller kan føle at han har noen som helst iboende aggressivitet mot andre hunder, hanner eller tisper, så er jeg også tilbøyelig til å håpe på at alt det andre VIL roe seg ned.. Og at all annen opplæring alle hans jevnaldrende har fått med seg og lærer underveis, det får vi gjennomslag på først når "roen" senker seg hos ham om noen år? Eller er dette naivt og dumt av meg...

Jeg skjønner deg veldig godt, jeg har fått beskjed om å kastrere en hund av instruktører jeg og, uten at det var så mye hormonelt som var problemet hos han.. Han var bare stressa, liksom :roll: Han vokste opp til å bli en språksikker, enkel og grei hannhund som aldri bråka med noen, så der hadde jeg rett og instruktørene feil Han ble forøvrig kastrert i 8-9års alderen pga forstørret prostata, uten at det hadde noen innvirkning på hverken han eller hunder han møtte..

Pubertetslus er vanskelige å ha med å gjøre, men om han er overdrevent hormonell nå, så kan det være at det er lurt å kastrere han FØR han blir skikkelig kjønnsmoden, liksom.. Hvorvidt din hund burde kastreres nå, veit ikke jeg (selvsagt, jeg har jo ikke sett han), men du kan jo høre med veterinæren din om det er mulig å få sjekket testosteron-nivået hans? Og om det er høyere enn normalt, så kan dere jo diskutere kasterering da? Enten det er kjemisk eller fysisk..

Hm, æsj altså, hater å ta slike valg.,

Helt enig med deg! :?

Må bare tilføye vedr det du sa om veterinærene. Ja da, det er helt greit at de ikke nødvendigvis liker kastrering eller ikke vil tilby tjenesten. MEN, det kan de da ta stilling til ved selve kontrollen FØR kastreringen. Før den tid, så mener jeg at det er deres plikt å informere meg, som hundeeier, slik at jeg får muligheten til å ivareta min hunds interesser. Han kan jo ikke akkurat ringe selv og forklare problemene =D>

Vel, du kan jo ringe andre klinikker og få hjelp, selv om du ikke nødvendigvis er pasient der?

[Vala]

Ja, man taper seg kanskje litt i min alder?

Nei, nå må du gi deg, hvorfor aser alle så veldig omkring dette med alder! Alder er kult det dah! Huff, det hørtes littegranne "fjortis" ut av meg

Jeg skjønner deg veldig godt, jeg har fått beskjed om å kastrere en hund av instruktører jeg og, uten at det var så mye hormonelt som var problemet hos han.. Han var bare stressa, liksom Han vokste opp til å bli en språksikker, enkel og grei hannhund som aldri bråka med noen, så der hadde jeg rett og instruktørene feil Han ble forøvrig kastrert i 8-9års alderen pga forstørret prostata, uten at det hadde noen innvirkning på hverken han eller hunder han møtte..

Pubertetslus er vanskelige å ha med å gjøre, men om han er overdrevent hormonell nå, så kan det være at det er lurt å kastrere han FØR han blir skikkelig kjønnsmoden, liksom.. Hvorvidt din hund burde kastreres nå, veit ikke jeg (selvsagt, jeg har jo ikke sett han), men du kan jo høre med veterinæren din om det er mulig å få sjekket testosteron-nivået hans? Og om det er høyere enn normalt, så kan dere jo diskutere kasterering da? Enten det er kjemisk eller fysisk..

Ja, det er jo her "bøygen" ligger. Jeg har enda ikke truffet på en tispe med løpetid, dvs. Sofus, så jeg har dermed aldri sett hva han ville ha funnet på med henne. Eller, prøvd seg på, mener jeg

Det jeg ser, er jo sånn som jeg har skrevet tidligere, altså enorm stress, inne såvel som ute når det er løpetid på gang (hører det fra naboer o.l.). Da står han jo inne og mer eller mindre peser ned vindusrutene

Så er det jo "løft benet og la dem vite at jeg er her" for hver tredje meter vi går og "målet" må seff være en fin stolpe eller av og til, hva som helst, så lenge det stikker littegranne opp... Og største "problemet" er jo at det er NULL kontakt med ham.

Husker en kveld etter en sånn "ille" periode, hvor vi hadde gått ut på kveldstur og skulle inn igjen. Da plutselig satt Sofus seg ned på baken og SÅ på meg! Herregud, så herlig!!! Det er merkelig, men det er som om man kan se "rullgardinen" bli trukket vekk liksom! Uansett, en deilig følelse, men kremt, det går av og til litt for lenge mellom hver gang noe så enkelt og lite varmer mitt hjerte nå for tiden

Men altså, jeg får be veterinærene ta denne testosteron testen på Sofus, så får vi se hva den sier. Har du noe anelse om hvor hen i landskapet en slik test ligger på pris forresten?

[Vala]

Ringte likesågodt og hørte med dyrlegen om pris. Men der fikk jeg til svar at det ville være å kaste penger ut av vinduet, fordi det ikke har noen betydning på så "unge" hunder. De anbefalte heller kjemisk kastrering.... hm, hvorfor synes de at det er så mye bedre enn fysisk :-) Neida, dem om det. Så pris fikk jeg ikke.. hehe.. må le litt av meg selv oppi dette.