Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasen som er for krevende.


Djervekvinnen

Recommended Posts

Tja..I motsetning til "alle "andre her tror jeg ikke en malle hadde blitt for krevende for meg..En god og stabil malle vel og merke,men det gjelder jo alle belgerene.Orker ikke en problembelger til :roll:

Rasene som ville blitt for krevende for meg er raser som ikke passer meg og min livsstil..Feks.RR,boxer ,weimaraner ,dobermann etc er raser jeg kunne tenkt meg utseendemessig og selv om de rasene etter boka skal være mindre krevende enn en malle så ville de blitt mer krevende for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det må bli Jack Russel... Slenger på Rottweiler og, men det er ikke fordi jeg synes de er for krevende, men fordi jeg har alt for stor respekt for den rasen til å ha en selv. Hunden hadde rett og slett tatt kontrollen over meg ganske fort. Ikke noe negativt om rasen, jeg liker de kjempegodt, men samtidig så kjenner jeg meg selv... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder av de største rasene skal jeg holde meg unna, og mest fordi jeg ikke har plass.

Av de rasene jeg har aller mest lyst på (boxer, belger, collie, dalmatiner, osv) så har jeg ikke tid nok til noen av dem.

Egentlig har jeg ikke tid til noen hund (er bare del-eier) Men så fort jeg får god tid til hunden min, blir det en krevende hund som trenger å få brukt hele kroppen (psykisk og fysisk) Er litt av den typen selv :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen raser er for krevende for meg, føler jeg. Jeg legger bare forholdene til rette, slik at hundene får optimale forhold. Men det betyr ikke at jeg kunne tenke meg å ha alle slags raser. Jeg er i grunnen godt fornøyd med de rasene jeg har. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Settere og andre fuglehunder, men særlig settere tror jeg. Kan godt hende at jeg tar feil, men jeg syns de virker som fjerne energimosjonstressbomber. Og det tror jeg ikke at jeg orker.

Den skriver jeg under på. Passet onkelen min sin Engelsk Setter i en uke i sommerferien. For å si det slik så ble den en veeeldig lang uke. Sier ikke at alle settere er slik, men man kan ikke nekte for at de er noen energibomber, og de blir jo aldri tømt for energi heller. Og onkelen min bruker hunden sin til jakt. Synes jo rasen er fantastisk for det, men kunne aldri tenkt meg å ha en slik hund selv.

Ok hvor skal jeg begynne?  :lol:  

Settere - Fordi at disse er utrolig energi rike og fortjener å få jakte siden det er det disse rasene er skapt for. De er veldig vanskelig å få kontakt med hvis de ser en fugl f.eks kan de jo blokke hele verden ute (det kommer jo helt sikkert an på hvilke linjer de stammer fra også) og jeg har inntrykk av at disse blir lett stresset hvis de ikke får det de trenger

Kan trygt si ut ifra egne erfaringer at settere blir veldig lett stresset. Selv om de blir brukt til jakt blir de like stresset og er like full av energi når det ikke er jaktsesong. For min del blir dette veldig slitsomt!

Andre hunder jeg ikke ville klart å håndtere slik de skal er enmannshunder. Selv om de fleste enmannshunder er på sin måte fantastiske, så er dette en rase jeg ikke kunne hatt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror en polarhund kunne blitt litt mye for meg. Jeg kunne godt tenkt meg og drive trekk på hobby basis men en polar hun trenger vel mer enn det?

Ellers tror jeg en del av disse gjeterhundene kunne blitt litt mye selv om de er utrolig flotte dyr.

Egentlig,lurer jeg meg på om ikke du får den hunden du ønsker nesten uansett rase?

Alle hunder trenger jo noe mosjon,så er man hundeeier må man klare såpass. Men jeg hadde en schæfer,han krevde ikke noe spessielt mye mosjon og han var da blid og fornøyd.

Vlg den "rette" hunden(les:individet) for deg så tror jeg det stortsett går bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder uten lyster...

De passer dårlig inn i min hverdag. Jeg vil ha en hund som vil "mer mer og enda mer"

Så hunder som Eurasier, Tibetansk Spaniel ol. Vil passe dårlig inn i min hverdag og brukt opp mye av min tålmodighet.

Så¨jeg vil faktisk si at dem er for krevende for minhverdag pga de passer ikke sammen med meg og min motivasjon. Vi ville nok fått ett dårlig forhold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...