Bør vi ha felt i dagens agility?

[C.J]

På Agilityuken i Stavanger deltok jeg på dommeren Ian Watt sitt seminar om handling. På slutten ble det litt prat om felthinderne, og han spurte oss deltagere om vi visste opprinnelsen til disse gule feltene på hver ende. Ingen visste svaret og han fortalte historien fra starten. Jeg husker ikke årstall (mener alt startet med en demonstrasjon på Crufts på 70-tallet en gang), men helt i begynnelsen av sporten skulle hunden sitte og bli på både opp- og nedgang av møne og bom i en viss tid for at hunden skulle forsere hinderet korrekt. Den gang spilte ikke tidtaking en like stor rolle som i dag. Nå trenger hundene kun å berøre disse kontaktfeltene med èn labb, eller en del av den, og banen skal gås på kortest mulig tid og med minst mulig feil.

Running contacts, som det heter når hunden løper over feltene, er det mange utøvere i England som har gått bort i fra fordi dommerne ikke alltid klarer å se om hunden berører feltet eller ikke når den løper over i stor fart. Utøverne har sett seg lei av å få feltfeil enda hunden faktisk trår på feltet, og har derfor begynt med "stopp på felt". Ifølge Ian har dette resultert i en meget farlig forsering av hinderne ettersom hunden kommer i høy fart over mønet og ned bommen der den så bråstanser for å stoppe på feltet. Dette sliter enormt på hundens kropp, og med bakgrunn i sin dommerutdannelse og med sine 20 år som profesjonell instruktør, har han sett MANGE ekvipasjer i ringen. Det er ikke mange hunder over seks år som han vet at fortsatt går konkurranser. De har blitt ødelagt av måten de forserer felthinderne på, og blitt pensjonert som følge av det.

Så han spør følgende: er feltene noe vi fortsatt bør ha i dagens agility? Ian har vekket en del diskusjoner i det britiske agilitymiljøet med denne tanken.

Hva mener dere?

[AussieAllTheWay]

Uten at jeg har så stor greie på agility, men hvorfor ikke heller senke mønet litt? Ikke så mye som skal til før den blir litt "vennligere" mot hunden.

[AnitaW]

Jeg tror neppe det er feltene på felthinderne som er det store problemet når det gjelder skader, verken de akutte eller de mer over-tid-slitasje. Og de er i utgangspunktet der for at nettopp skader skal unngås. Ser for meg langt større risiko om hundene skal slippes i fri flyt både på og av felthinderne.

Det er kravet til fart og presisjon som er skadelig. Og at fart- og presisjonstreningen starter så altfor tidlig med veldig unge hunder. Jeg har sett så mye knall og fall, i tillegg til vridninger, at det støtet de får på vippa, eller i bråstoppene ved feltene ellers, ikke er i nærheten av det kroppen gjennomgår på resten av banen.

[Arielle]

Jeg er helt med på at felthinderene sliter på kroppen til hunden men den enda større slitasje på hunden er faktisk hinder. Alle mine har blitt trent på korrekt hoppteknikk og jeg har brukt de samme metodene på hundene som på hestene for å lære de å hoppe korrekt. Jeg ser så mange hunder som hopper veldig veldig feil og det belaster noe enormt på hunden. Jeg tror det burde bli mer fokus på at hundene blir varmet opp, gått ned, rett teknikk for å minske belastning, masasje og kiropraktor for at hundene skal slippe skader. Jeg har startet veldig tidlig med teknikk trening på noen av hundene og har hatt veldig mye igjen for det. Da ønsker jeg ikke fart eller store høyder, bare rett teknikk og det gjør jeg selv om jeg ikke konkurrerer i agility. Jeg trener for morro skyld og for at hundene skal få variert trening men hadde faktisk aldri trent agility hvis jeg fikk en hund som jeg ikke klarte å få til å få gode teknikker siden det krever så mye for kroppen til hunden.

[turbobensen]

Enig med Arielle over her. Klart, alt innen agility sliter på hundene våre. Hundekroppen er jo ikke bygget for slike ekstreme belastinger. Men hopphinderene er en ganske glemt versting, spør du meg. Det er utrolig mange hunder der ute med veldig dårlig hoppteknikk, og det sliter veldig på hundebeina. Hører ofte folk ved ringene si "wow" og "så du hvor kult den hunden hoppet?" osv., når en hund med skrekkelig hoppteknikk går. Det ser kanskje spektakulært ut for noen, men jeg får mest lyst til og se en annen vei. Det de beina får gjennomgå i landingene rundt om i banen, vil jeg ikke tenke på en gang.

Dessverre er vel hoppteknikk-trening lite utbredt blandt agilityfolket. Bare se på de som driver med sprangridning. Der blir hestebeina stellet etter alle kunstens regler og hestene lærer først og fremst og hoppe bra, for og unngå unødvendig slitasje og skader. Der synes jeg virkelig vi agilityfolk har noe og lære!

Andre viktige ting er oppvarming før, og nedkjøling etter trening. Blir litt satt ut over hvor mange som bare tar hunden ut av buret og rett inn på banen. Min yngste trener masse hoppteknikk og hun blir massert med arnika etter agilitytreninger.

Det er viktig og tenke på at vi forventer at hundene våre skal prestere som toppidrettsutøver (noe de jo er), så da burde vi også behandle dem som det!