Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

På Agilityuken i Stavanger deltok jeg på dommeren Ian Watt sitt seminar om handling. På slutten ble det litt prat om felthinderne, og han spurte oss deltagere om vi visste opprinnelsen til disse gule feltene på hver ende. Ingen visste svaret og han fortalte historien fra starten. Jeg husker ikke årstall (mener alt startet med en demonstrasjon på Crufts på 70-tallet en gang), men helt i begynnelsen av sporten skulle hunden sitte og bli på både opp- og nedgang av møne og bom i en viss tid for at hunden skulle forsere hinderet korrekt. Den gang spilte ikke tidtaking en like stor rolle som i dag. Nå trenger hundene kun å berøre disse kontaktfeltene med èn labb, eller en del av den, og banen skal gås på kortest mulig tid og med minst mulig feil.

Running contacts, som det heter når hunden løper over feltene, er det mange utøvere i England som har gått bort i fra fordi dommerne ikke alltid klarer å se om hunden berører feltet eller ikke når den løper over i stor fart. Utøverne har sett seg lei av å få feltfeil enda hunden faktisk trår på feltet, og har derfor begynt med "stopp på felt". Ifølge Ian har dette resultert i en meget farlig forsering av hinderne ettersom hunden kommer i høy fart over mønet og ned bommen der den så bråstanser for å stoppe på feltet. Dette sliter enormt på hundens kropp, og med bakgrunn i sin dommerutdannelse og med sine 20 år som profesjonell instruktør, har han sett MANGE ekvipasjer i ringen. Det er ikke mange hunder over seks år som han vet at fortsatt går konkurranser. De har blitt ødelagt av måten de forserer felthinderne på, og blitt pensjonert som følge av det.

Så han spør følgende: er feltene noe vi fortsatt bør ha i dagens agility? Ian har vekket en del diskusjoner i det britiske agilitymiljøet med denne tanken.

Hva mener dere?

Skrevet

Jeg tror neppe det er feltene på felthinderne som er det store problemet når det gjelder skader, verken de akutte eller de mer over-tid-slitasje. Og de er i utgangspunktet der for at nettopp skader skal unngås. Ser for meg langt større risiko om hundene skal slippes i fri flyt både på og av felthinderne.

Det er kravet til fart og presisjon som er skadelig. Og at fart- og presisjonstreningen starter så altfor tidlig med veldig unge hunder. Jeg har sett så mye knall og fall, i tillegg til vridninger, at det støtet de får på vippa, eller i bråstoppene ved feltene ellers, ikke er i nærheten av det kroppen gjennomgår på resten av banen.

  • Like 2
Skrevet

Jeg er helt med på at felthinderene sliter på kroppen til hunden men den enda større slitasje på hunden er faktisk hinder. Alle mine har blitt trent på korrekt hoppteknikk og jeg har brukt de samme metodene på hundene som på hestene for å lære de å hoppe korrekt. Jeg ser så mange hunder som hopper veldig veldig feil og det belaster noe enormt på hunden. Jeg tror det burde bli mer fokus på at hundene blir varmet opp, gått ned, rett teknikk for å minske belastning, masasje og kiropraktor for at hundene skal slippe skader. Jeg har startet veldig tidlig med teknikk trening på noen av hundene og har hatt veldig mye igjen for det. Da ønsker jeg ikke fart eller store høyder, bare rett teknikk og det gjør jeg selv om jeg ikke konkurrerer i agility. Jeg trener for morro skyld og for at hundene skal få variert trening men hadde faktisk aldri trent agility hvis jeg fikk en hund som jeg ikke klarte å få til å få gode teknikker siden det krever så mye for kroppen til hunden.

  • Like 1
Skrevet

Enig med Arielle over her. Klart, alt innen agility sliter på hundene våre. Hundekroppen er jo ikke bygget for slike ekstreme belastinger. Men hopphinderene er en ganske glemt versting, spør du meg. Det er utrolig mange hunder der ute med veldig dårlig hoppteknikk, og det sliter veldig på hundebeina. Hører ofte folk ved ringene si "wow" og "så du hvor kult den hunden hoppet?" osv., når en hund med skrekkelig hoppteknikk går. Det ser kanskje spektakulært ut for noen, men jeg får mest lyst til og se en annen vei. Det de beina får gjennomgå i landingene rundt om i banen, vil jeg ikke tenke på en gang.

Dessverre er vel hoppteknikk-trening lite utbredt blandt agilityfolket. Bare se på de som driver med sprangridning. Der blir hestebeina stellet etter alle kunstens regler og hestene lærer først og fremst og hoppe bra, for og unngå unødvendig slitasje og skader. Der synes jeg virkelig vi agilityfolk har noe og lære!

Andre viktige ting er oppvarming før, og nedkjøling etter trening. Blir litt satt ut over hvor mange som bare tar hunden ut av buret og rett inn på banen. Min yngste trener masse hoppteknikk og hun blir massert med arnika etter agilitytreninger.

Det er viktig og tenke på at vi forventer at hundene våre skal prestere som toppidrettsutøver (noe de jo er), så da burde vi også behandle dem som det!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...