Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

På Agilityuken i Stavanger deltok jeg på dommeren Ian Watt sitt seminar om handling. På slutten ble det litt prat om felthinderne, og han spurte oss deltagere om vi visste opprinnelsen til disse gule feltene på hver ende. Ingen visste svaret og han fortalte historien fra starten. Jeg husker ikke årstall (mener alt startet med en demonstrasjon på Crufts på 70-tallet en gang), men helt i begynnelsen av sporten skulle hunden sitte og bli på både opp- og nedgang av møne og bom i en viss tid for at hunden skulle forsere hinderet korrekt. Den gang spilte ikke tidtaking en like stor rolle som i dag. Nå trenger hundene kun å berøre disse kontaktfeltene med èn labb, eller en del av den, og banen skal gås på kortest mulig tid og med minst mulig feil.

Running contacts, som det heter når hunden løper over feltene, er det mange utøvere i England som har gått bort i fra fordi dommerne ikke alltid klarer å se om hunden berører feltet eller ikke når den løper over i stor fart. Utøverne har sett seg lei av å få feltfeil enda hunden faktisk trår på feltet, og har derfor begynt med "stopp på felt". Ifølge Ian har dette resultert i en meget farlig forsering av hinderne ettersom hunden kommer i høy fart over mønet og ned bommen der den så bråstanser for å stoppe på feltet. Dette sliter enormt på hundens kropp, og med bakgrunn i sin dommerutdannelse og med sine 20 år som profesjonell instruktør, har han sett MANGE ekvipasjer i ringen. Det er ikke mange hunder over seks år som han vet at fortsatt går konkurranser. De har blitt ødelagt av måten de forserer felthinderne på, og blitt pensjonert som følge av det.

Så han spør følgende: er feltene noe vi fortsatt bør ha i dagens agility? Ian har vekket en del diskusjoner i det britiske agilitymiljøet med denne tanken.

Hva mener dere?

Skrevet

Jeg tror neppe det er feltene på felthinderne som er det store problemet når det gjelder skader, verken de akutte eller de mer over-tid-slitasje. Og de er i utgangspunktet der for at nettopp skader skal unngås. Ser for meg langt større risiko om hundene skal slippes i fri flyt både på og av felthinderne.

Det er kravet til fart og presisjon som er skadelig. Og at fart- og presisjonstreningen starter så altfor tidlig med veldig unge hunder. Jeg har sett så mye knall og fall, i tillegg til vridninger, at det støtet de får på vippa, eller i bråstoppene ved feltene ellers, ikke er i nærheten av det kroppen gjennomgår på resten av banen.

  • Like 2
Skrevet

Jeg er helt med på at felthinderene sliter på kroppen til hunden men den enda større slitasje på hunden er faktisk hinder. Alle mine har blitt trent på korrekt hoppteknikk og jeg har brukt de samme metodene på hundene som på hestene for å lære de å hoppe korrekt. Jeg ser så mange hunder som hopper veldig veldig feil og det belaster noe enormt på hunden. Jeg tror det burde bli mer fokus på at hundene blir varmet opp, gått ned, rett teknikk for å minske belastning, masasje og kiropraktor for at hundene skal slippe skader. Jeg har startet veldig tidlig med teknikk trening på noen av hundene og har hatt veldig mye igjen for det. Da ønsker jeg ikke fart eller store høyder, bare rett teknikk og det gjør jeg selv om jeg ikke konkurrerer i agility. Jeg trener for morro skyld og for at hundene skal få variert trening men hadde faktisk aldri trent agility hvis jeg fikk en hund som jeg ikke klarte å få til å få gode teknikker siden det krever så mye for kroppen til hunden.

  • Like 1
Skrevet

Enig med Arielle over her. Klart, alt innen agility sliter på hundene våre. Hundekroppen er jo ikke bygget for slike ekstreme belastinger. Men hopphinderene er en ganske glemt versting, spør du meg. Det er utrolig mange hunder der ute med veldig dårlig hoppteknikk, og det sliter veldig på hundebeina. Hører ofte folk ved ringene si "wow" og "så du hvor kult den hunden hoppet?" osv., når en hund med skrekkelig hoppteknikk går. Det ser kanskje spektakulært ut for noen, men jeg får mest lyst til og se en annen vei. Det de beina får gjennomgå i landingene rundt om i banen, vil jeg ikke tenke på en gang.

Dessverre er vel hoppteknikk-trening lite utbredt blandt agilityfolket. Bare se på de som driver med sprangridning. Der blir hestebeina stellet etter alle kunstens regler og hestene lærer først og fremst og hoppe bra, for og unngå unødvendig slitasje og skader. Der synes jeg virkelig vi agilityfolk har noe og lære!

Andre viktige ting er oppvarming før, og nedkjøling etter trening. Blir litt satt ut over hvor mange som bare tar hunden ut av buret og rett inn på banen. Min yngste trener masse hoppteknikk og hun blir massert med arnika etter agilitytreninger.

Det er viktig og tenke på at vi forventer at hundene våre skal prestere som toppidrettsutøver (noe de jo er), så da burde vi også behandle dem som det!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...