Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva med å bare gi henne romtemperert V&H 2 ganger om dagen, og så fjerne det om hun ikke viser interesse med en gang når hun får det? Er jo bare å ta opp posjonspakkede V&H biter og la de tine. Hvis det er det hun spiser...?

Ellers tror også jeg at det er alderen. MANGE unghunder/valper duller en del med matinntaket rundt denne alderen.. Forrige tispa mi var sånn fra hun var 7mnd og oppover. Hun ble tynn men jeg kunne ikke noe for det. Ville hun ikke spise maten når hun fikk den servert så fikk hun ikke mat før neste måltid. Ble bedre etterhvert.

Guest lijenta
Skrevet

Kjenner meg godt igjen. Var kjempebekymret for mengden mat når BC kom i hus her, før den så hadde jeg hunder med vakumsug. Den vile helst ikke spise og jeg snakket med vetrinær. Hun kunne fortelle at BC var gjerne hobby anorektikere fram til de var ca 1,5 og ja det gikk over men hun var nærmere to. Urbi Vorsteh jeg har nå hadde to store knuter i magesekken i fjorten ddager før hun kastet dem opp. Kunne ikke se forskjell på almentilstanden. Det eneste jeg så var at jeg syntes buken var litt mer nedsunket enn vanlig. Hun spiste og gikk på do som før.

Det kan være greit med en tur til vet for å sjekke tenner, hals og om det finnes fremmedlegemer i mage tarmsystem. Men hvor grundig dere skal sjekke bestememr dere.

Ellers ville jeg servert mat to ganger om dagen og at maten tilbys en kort periode før den forsvinner. Jeg hadde glatt holdt på i en måned eller lengere, men jeg hadde fulgt med på vekt og almmentilstanden. (Med BC ble det jo nesten to år vi holdt på men hun hadde en god almentilstand og vekt hele vegen)

Skrevet

Hvis du er så bekymra, hvorfor drar du ikke til veterinæren slik de kan sjekke om det faktisk er noe galt? :blink:

Fordi allmenntilstanden er god, jeg ikke kan se noe galt i munnhulen, og veterinæren fnyste av meg da jeg var der for 14 dager siden...

Skrevet

De fleste valpene jeg har hatt, har fått gå ned fra 3 til 2 måltider når de begynte å tøyse med maten. Det har gjerne fikset saken!

Men når det er sagt, Strider her er blitt hobby-anorektiker og jeg synes det er kjempeslitsomt for jeg har aldri før hatt hund som ikke spiser. Vel og bra at en frisk hund ikke sulter ihjel - men de kan bli fryktelig tynne altså. Jeg har de siste ukene stått og sett på Strider miste muskelmasse fordi han kun spiste en brøkdel av det han trenger. Men nå har jeg oppdaget at ved å bytte foringstider - samt med 1/2 boks kattemat i maten - så spiser han plutselig greit nok. Han vil ikke spise når han er trøtt, og om morgenen er han trøtt. Han vil gjerne spise etter vi har vært på tur og det skal være hovedmåltidet. Og så tar han en liten porsjon til ved halv ti tiden, ca 1/2 timer før han legger seg for kvelden. Så istedenfor å fore morgen og kveld, forer vi nå ettermiddag og kveld, og passer på at siste måltidet ikke er for sent.

Og forøvrig - Strider kan ikke fordra rå mat han, forsøkte en stund med rå kyllingvinger her.. kjempe deilig å rulle seg i synes Strider, og gøyal leke (klistrer seg fast på veggen når han kastet dem - artig altså!) men spise dem - niks!

Skrevet

Variasjon kan jo og muligens være en løsning. Harly luttet å spise når labbisen ble avlivet, løsningen for han ble å veksle mellom NP, tørrfòr og div rått :)

Skrevet

Fordi allmenntilstanden er god, jeg ikke kan se noe galt i munnhulen, og veterinæren fnyste av meg da jeg var der for 14 dager siden...

Hva er det slags veterinær du bruker, som fnyser av muligheten for å tjene penger?? For å sjekke halsen behøves sedasjon og evt røntgen med kontrastvæske.

Skrevet

Det med og gi mat etter mat han luftet hunden litt godt kan også hjelpe.. Da får de i gang systemet litt og føler mest sannsynlig mer behov for næring.

Jeg merka godt på tispa mi om det ble rolige perioder, altså vi gikk tur, men ikke ekstremt langt eller mye og selv om vi da gjerne var ute en time om dagen og hun har behov for mat så spiste hun lite. Var vi på ski/sykkelturer eller gikk lengre turer eller hun fikk springe løs i et par timer så spiste hun godt.

Liker hun tørrfor kan det også være et alternativ og bytte til feks høyenergifor så hun får i seg mer næring selv om hun spiser litt lite.

Skrevet

Det med og gi mat etter mat han luftet hunden litt godt kan også hjelpe.. Da får de i gang systemet litt og føler mest sannsynlig mer behov for næring.

Jeg merka godt på tispa mi om det ble rolige perioder, altså vi gikk tur, men ikke ekstremt langt eller mye og selv om vi da gjerne var ute en time om dagen og hun har behov for mat så spiste hun lite. Var vi på ski/sykkelturer eller gikk lengre turer eller hun fikk springe løs i et par timer så spiste hun godt.

Liker hun tørrfor kan det også være et alternativ og bytte til feks høyenergifor så hun får i seg mer næring selv om hun spiser litt lite.

Hun kan løpe "til hun stuper", men er fortsatt uinteressert i mat etterpå.. Og tørrfor, da er vi jo tilbake på det at hun spyr det opp igjen..

Hva er det slags veterinær du bruker, som fnyser av muligheten for å tjene penger?? For å sjekke halsen behøves sedasjon og evt røntgen med kontrastvæske.

En som normalt er veldig flink, men som tydeligvis mente jeg overdrev da jeg sa jeg trodde det var noe galt..

Skrevet

Vannet du tørrforet btw? Amiga spyr konsekvent om vi glemmer å ha i vann. Og kelpien spydde fordi hun spiser for fort så hun fikk Skål med knotter i som løste det :-P

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Skrevet

Vannet du tørrforet btw? Amiga spyr konsekvent om vi glemmer å ha i vann. Og kelpien spydde fordi hun spiser for fort så hun fikk Skål med knotter i som løste det :-P

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Vannet, uvannet, knust, servert på gullfat, samma pokker, går det ned kommer det opp igjen.. :icon_confused:

Skrevet

Vannet, uvannet, knust, servert på gullfat, samma pokker, går det ned kommer det opp igjen.. :icon_confused:

Jeg sier det igjen, gå til veterinær! Om den du gikk til med det først fnøs av det og ikke gadd å undersøke henne ordnetlig, gå til en annen å få deres vurdering.

Det ville hvertfall jeg gjort, før jeg begynte med alle de andre rådene her :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med ausse, mener du da australsk gjeterhund? I Norge finner vi australsk kelpie, working kelpie, australsk gjeterhund og australsk cattledog. I tillegg er australsk gjeterhund delt i show- og arbeidslinjer. Alle er gjeterhunder med litt forskjellig opprinnelse og bruksområder. Den beste måten å finne informasjon om en rase på er å sjekke raseklubben i hjemlandet dens.  Begge kelpierasene vil jeg si er en del mer energisk og både fysisk og mentalt mer krevende enn australsk gjeterhund. Working kelpie mer enn australsk kelpie. Australsk gjeterhund er mildere og mer brukt som familiehund, men krever fortsatt en del aktivisering.
    • Ja og nei. De har medfødte instinkter, men de lærer masse kommunikasjon de første 8-10 ukene i valpekassa med mor og søsken. Etter det er det også viktig med sosialisering med voksne, trygge hunder som viser dem hva som er normal oppførsel.
    • Er de ganske like i gemytt og væremåte?
    • Kan en hund fødes uten hint til hvordan den oppfører seg til andre hunder? Spør for en jeg kjenner.
    • Skye terrier skiller seg jo en del ut fra de andre her, både i utseende og type. Jeg kjenner de ikke veldig godt, så anbefaler å sjekke raseklubben i hjemlandet. De andre har jeg møtt en del av. De er jevnt over ganske egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Hvis du er vant til gjeterhund så tror jeg det kan bli en ganske brutal overgang. Det er ikke bare å "jobbe mer og hardere", det er rett og slett en helt annen type hund og mye som ikke vil kunne fungere på samme måte. En utfordring er for eksempel å ha de løse. Pinscher er vagt mildere enn terrierene. Dansk-svensk gårdshund er også en pinscherhund, som er veldig lik brasiliansk terrier og parson russel, men mildere i gemyttet. Jeg har kjent folk som har kunnet kalle inn sine pinschere og dsg fra jakt på vilt. Pinscherene er også større enn manchesterterrier. Det er nok i stor grad trenbarhet, jaktinstinktet og selvstendigheten som skiller terrierene fra gjeterhundene, og i litt ulik grad. De er ikke interessert i å gjøre deg til lags eller høre på hva du sier, de er avlet for å jobbe selvstendig og jakte på og drepe smådyr. Du kan ikke regne med å kunne ha dem løs utenfor inngjerdede områder eller under tett kontroll. Jeg har f.eks. sett mange i konkurranse- og treningssammenheng, men veldig sjelden løse i skogen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...