Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva med å bare gi henne romtemperert V&H 2 ganger om dagen, og så fjerne det om hun ikke viser interesse med en gang når hun får det? Er jo bare å ta opp posjonspakkede V&H biter og la de tine. Hvis det er det hun spiser...?

Ellers tror også jeg at det er alderen. MANGE unghunder/valper duller en del med matinntaket rundt denne alderen.. Forrige tispa mi var sånn fra hun var 7mnd og oppover. Hun ble tynn men jeg kunne ikke noe for det. Ville hun ikke spise maten når hun fikk den servert så fikk hun ikke mat før neste måltid. Ble bedre etterhvert.

Guest lijenta
Skrevet

Kjenner meg godt igjen. Var kjempebekymret for mengden mat når BC kom i hus her, før den så hadde jeg hunder med vakumsug. Den vile helst ikke spise og jeg snakket med vetrinær. Hun kunne fortelle at BC var gjerne hobby anorektikere fram til de var ca 1,5 og ja det gikk over men hun var nærmere to. Urbi Vorsteh jeg har nå hadde to store knuter i magesekken i fjorten ddager før hun kastet dem opp. Kunne ikke se forskjell på almentilstanden. Det eneste jeg så var at jeg syntes buken var litt mer nedsunket enn vanlig. Hun spiste og gikk på do som før.

Det kan være greit med en tur til vet for å sjekke tenner, hals og om det finnes fremmedlegemer i mage tarmsystem. Men hvor grundig dere skal sjekke bestememr dere.

Ellers ville jeg servert mat to ganger om dagen og at maten tilbys en kort periode før den forsvinner. Jeg hadde glatt holdt på i en måned eller lengere, men jeg hadde fulgt med på vekt og almmentilstanden. (Med BC ble det jo nesten to år vi holdt på men hun hadde en god almentilstand og vekt hele vegen)

Skrevet

Hvis du er så bekymra, hvorfor drar du ikke til veterinæren slik de kan sjekke om det faktisk er noe galt? :blink:

Fordi allmenntilstanden er god, jeg ikke kan se noe galt i munnhulen, og veterinæren fnyste av meg da jeg var der for 14 dager siden...

Skrevet

De fleste valpene jeg har hatt, har fått gå ned fra 3 til 2 måltider når de begynte å tøyse med maten. Det har gjerne fikset saken!

Men når det er sagt, Strider her er blitt hobby-anorektiker og jeg synes det er kjempeslitsomt for jeg har aldri før hatt hund som ikke spiser. Vel og bra at en frisk hund ikke sulter ihjel - men de kan bli fryktelig tynne altså. Jeg har de siste ukene stått og sett på Strider miste muskelmasse fordi han kun spiste en brøkdel av det han trenger. Men nå har jeg oppdaget at ved å bytte foringstider - samt med 1/2 boks kattemat i maten - så spiser han plutselig greit nok. Han vil ikke spise når han er trøtt, og om morgenen er han trøtt. Han vil gjerne spise etter vi har vært på tur og det skal være hovedmåltidet. Og så tar han en liten porsjon til ved halv ti tiden, ca 1/2 timer før han legger seg for kvelden. Så istedenfor å fore morgen og kveld, forer vi nå ettermiddag og kveld, og passer på at siste måltidet ikke er for sent.

Og forøvrig - Strider kan ikke fordra rå mat han, forsøkte en stund med rå kyllingvinger her.. kjempe deilig å rulle seg i synes Strider, og gøyal leke (klistrer seg fast på veggen når han kastet dem - artig altså!) men spise dem - niks!

Skrevet

Variasjon kan jo og muligens være en løsning. Harly luttet å spise når labbisen ble avlivet, løsningen for han ble å veksle mellom NP, tørrfòr og div rått :)

Skrevet

Fordi allmenntilstanden er god, jeg ikke kan se noe galt i munnhulen, og veterinæren fnyste av meg da jeg var der for 14 dager siden...

Hva er det slags veterinær du bruker, som fnyser av muligheten for å tjene penger?? For å sjekke halsen behøves sedasjon og evt røntgen med kontrastvæske.

Skrevet

Det med og gi mat etter mat han luftet hunden litt godt kan også hjelpe.. Da får de i gang systemet litt og føler mest sannsynlig mer behov for næring.

Jeg merka godt på tispa mi om det ble rolige perioder, altså vi gikk tur, men ikke ekstremt langt eller mye og selv om vi da gjerne var ute en time om dagen og hun har behov for mat så spiste hun lite. Var vi på ski/sykkelturer eller gikk lengre turer eller hun fikk springe løs i et par timer så spiste hun godt.

Liker hun tørrfor kan det også være et alternativ og bytte til feks høyenergifor så hun får i seg mer næring selv om hun spiser litt lite.

Skrevet

Det med og gi mat etter mat han luftet hunden litt godt kan også hjelpe.. Da får de i gang systemet litt og føler mest sannsynlig mer behov for næring.

Jeg merka godt på tispa mi om det ble rolige perioder, altså vi gikk tur, men ikke ekstremt langt eller mye og selv om vi da gjerne var ute en time om dagen og hun har behov for mat så spiste hun lite. Var vi på ski/sykkelturer eller gikk lengre turer eller hun fikk springe løs i et par timer så spiste hun godt.

Liker hun tørrfor kan det også være et alternativ og bytte til feks høyenergifor så hun får i seg mer næring selv om hun spiser litt lite.

Hun kan løpe "til hun stuper", men er fortsatt uinteressert i mat etterpå.. Og tørrfor, da er vi jo tilbake på det at hun spyr det opp igjen..

Hva er det slags veterinær du bruker, som fnyser av muligheten for å tjene penger?? For å sjekke halsen behøves sedasjon og evt røntgen med kontrastvæske.

En som normalt er veldig flink, men som tydeligvis mente jeg overdrev da jeg sa jeg trodde det var noe galt..

Skrevet

Vannet du tørrforet btw? Amiga spyr konsekvent om vi glemmer å ha i vann. Og kelpien spydde fordi hun spiser for fort så hun fikk Skål med knotter i som løste det :-P

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Skrevet

Vannet du tørrforet btw? Amiga spyr konsekvent om vi glemmer å ha i vann. Og kelpien spydde fordi hun spiser for fort så hun fikk Skål med knotter i som løste det :-P

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Vannet, uvannet, knust, servert på gullfat, samma pokker, går det ned kommer det opp igjen.. :icon_confused:

Skrevet

Vannet, uvannet, knust, servert på gullfat, samma pokker, går det ned kommer det opp igjen.. :icon_confused:

Jeg sier det igjen, gå til veterinær! Om den du gikk til med det først fnøs av det og ikke gadd å undersøke henne ordnetlig, gå til en annen å få deres vurdering.

Det ville hvertfall jeg gjort, før jeg begynte med alle de andre rådene her :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...