Gå til innhold
Hundesonen.no

Alene-hjemme trening.


Elise Andersen
 Share

Recommended Posts

Vi har en valp som nå er 11 uker. Vi har trent litt på det å være alene hjemme. Han syns det er helt greit å være alene i et rom o.l., men det er når vi går ut utgangsdøren han begynner å pipe o.l. Vi har økt gradvis, og er nå oppe i 5 min. Men hvordan vet man om han tar det ille opp eller ikke. Han piper litt, og sitter som regel rett foran døren når vi kommer tilbake.

Hvordan har dere gjort det? Og tar de noe skade av å pipe litt? Det er nesten så jeg har lyst til å øke enda mer, fordi jeg lurer på om han til slutt da bare faller til ro. ?Han piper ikke intenst, men rusler litt frem og tilbake, og småpiper innimellom. Tenkte å sette opp web. kamera nestegang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har bare gått masse inn og ut døra siden dagen etter at valpen kom hit. Slik at nå bryr han seg ikke om vi går ut, men logrer og er glad når vi kommer inn. Anbefaler deg virkelig å filme, det gav hvertfall oss en trygghet de første gangene vi var borte fra han lengre enn bare noen få min. Som oftest er disse filmene veldig kjedelige da han bare sover :P

Men vil anbefale deg å gå vekk fra trappa/området rett utenfor døren når dere trener. Eneste gangene vår valp piper er om han hører oss utenfor. Da er pipingen mer sånn "eeey, gjør dere noe gøy utenfor uten meg??" Så det beste er å gå seg en kort tur eller noe - med kamera/lydopptak på da, så du vet om han har pipt eller ikke :)

En annen ting som er viktig er å ikke gå inn når han piper, da vil han jo tro det hjelper å pipe og da blir dere aldri kvitt det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Blir som Urbi på 2,5 år her hun setter seg forran døra og blir sittende en stund i håp om at hun får være sålenge vi driver med noe rett på utsiden. Går vi vekk så er det helt sukk fikk ikke være med også når jeg komemr hjem så ligger hun med alle vorsteh beina i alle retninger i sofan og snorker. Men det er bare hvis jeg sniker meg hjem, hvis jeg kjører bil, går på vegen, eller sykler så står hun på innsiden av døren og venter med håp og lengsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle tips.. Da har jeg filmet han i aksjon alene. Vi var borte i fem min, og i de fem min satt han nesten bare å stirret på døra, eller vandret. Når han vandret pep han litt.. virker ikke som han har det noe vondt, men bare å sitte å se på døra?? er det et godt tegn liksom? hadde føltes bedre hvis han sysselsatte seg selv eller gikk å la seg ett annet sted enn rett foran døren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hadde føltes bedre hvis han sysselsatte seg selv eller gikk å la seg ett annet sted enn rett foran døren.

Gi han en kong med utvannet og frossen leverpostei/vom/kjøttdeig inni? La han også være luftet og rolig. Gå ut og inn, ut og inn. Så vips litt ekstra :)

Jeg synes det beste er å bygge videre på alenetreningen når valpen ikke lenger er superfokusert på at dere gikk. Ja, hvis dere har et likt syn som jeg har ved at valpen/hunden skal ha trygghet og ro forbundet med alenetreninga og dette med at dere går ut døra. Jeg ser det som en god grunnstein for videre alenetrening. Gjør det veldig mye enklere (og forebygger uro/seperasjonsangst) når man utvider alenetida i hvert fall.

Masse lykke til videre med treninga :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har han leker tilgjengelig som han kan drive på med? Vår valp er kjempeflink til å sysselsette seg selv om det bare ligger noe greier fremme, men vet ikke hvordan det er med deres?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vi har leker tilgjengelige. Prøvde kong, men trolig litt lite i.. spist opp nesten før vi gikk ut.. vanlig leker.. ball o.l. er kjedelig for han å sysselsette seg alene med. Men vi gjør nytt forsøk på Kong m /vom.. tusen takk for respons/svar. Setter stor pris på. Skal prøve igjen flere ganger i morgen. Da ut og inn av døra. Så han skjønner at vi kommer tilbake..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...