Gå til innhold
Hundesonen.no

Alene-hjemme trening.


Elise Andersen
 Share

Recommended Posts

Vi har en valp som nå er 11 uker. Vi har trent litt på det å være alene hjemme. Han syns det er helt greit å være alene i et rom o.l., men det er når vi går ut utgangsdøren han begynner å pipe o.l. Vi har økt gradvis, og er nå oppe i 5 min. Men hvordan vet man om han tar det ille opp eller ikke. Han piper litt, og sitter som regel rett foran døren når vi kommer tilbake.

Hvordan har dere gjort det? Og tar de noe skade av å pipe litt? Det er nesten så jeg har lyst til å øke enda mer, fordi jeg lurer på om han til slutt da bare faller til ro. ?Han piper ikke intenst, men rusler litt frem og tilbake, og småpiper innimellom. Tenkte å sette opp web. kamera nestegang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har bare gått masse inn og ut døra siden dagen etter at valpen kom hit. Slik at nå bryr han seg ikke om vi går ut, men logrer og er glad når vi kommer inn. Anbefaler deg virkelig å filme, det gav hvertfall oss en trygghet de første gangene vi var borte fra han lengre enn bare noen få min. Som oftest er disse filmene veldig kjedelige da han bare sover :P

Men vil anbefale deg å gå vekk fra trappa/området rett utenfor døren når dere trener. Eneste gangene vår valp piper er om han hører oss utenfor. Da er pipingen mer sånn "eeey, gjør dere noe gøy utenfor uten meg??" Så det beste er å gå seg en kort tur eller noe - med kamera/lydopptak på da, så du vet om han har pipt eller ikke :)

En annen ting som er viktig er å ikke gå inn når han piper, da vil han jo tro det hjelper å pipe og da blir dere aldri kvitt det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Blir som Urbi på 2,5 år her hun setter seg forran døra og blir sittende en stund i håp om at hun får være sålenge vi driver med noe rett på utsiden. Går vi vekk så er det helt sukk fikk ikke være med også når jeg komemr hjem så ligger hun med alle vorsteh beina i alle retninger i sofan og snorker. Men det er bare hvis jeg sniker meg hjem, hvis jeg kjører bil, går på vegen, eller sykler så står hun på innsiden av døren og venter med håp og lengsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle tips.. Da har jeg filmet han i aksjon alene. Vi var borte i fem min, og i de fem min satt han nesten bare å stirret på døra, eller vandret. Når han vandret pep han litt.. virker ikke som han har det noe vondt, men bare å sitte å se på døra?? er det et godt tegn liksom? hadde føltes bedre hvis han sysselsatte seg selv eller gikk å la seg ett annet sted enn rett foran døren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hadde føltes bedre hvis han sysselsatte seg selv eller gikk å la seg ett annet sted enn rett foran døren.

Gi han en kong med utvannet og frossen leverpostei/vom/kjøttdeig inni? La han også være luftet og rolig. Gå ut og inn, ut og inn. Så vips litt ekstra :)

Jeg synes det beste er å bygge videre på alenetreningen når valpen ikke lenger er superfokusert på at dere gikk. Ja, hvis dere har et likt syn som jeg har ved at valpen/hunden skal ha trygghet og ro forbundet med alenetreninga og dette med at dere går ut døra. Jeg ser det som en god grunnstein for videre alenetrening. Gjør det veldig mye enklere (og forebygger uro/seperasjonsangst) når man utvider alenetida i hvert fall.

Masse lykke til videre med treninga :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har han leker tilgjengelig som han kan drive på med? Vår valp er kjempeflink til å sysselsette seg selv om det bare ligger noe greier fremme, men vet ikke hvordan det er med deres?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vi har leker tilgjengelige. Prøvde kong, men trolig litt lite i.. spist opp nesten før vi gikk ut.. vanlig leker.. ball o.l. er kjedelig for han å sysselsette seg alene med. Men vi gjør nytt forsøk på Kong m /vom.. tusen takk for respons/svar. Setter stor pris på. Skal prøve igjen flere ganger i morgen. Da ut og inn av døra. Så han skjønner at vi kommer tilbake..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...