Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundekamper i Norge.


Ozzy
 Share

Recommended Posts

Hvor utbredt er egentlig hundekamper i Norge? Hører jo innimellom (spesielt i sammenheng med at hunder har blitt borte/stjålet) at folk er redd for at hunden blir brukt i hundekamper i Oslo. At miljøet er større enn en skulle tro osv.

Noen som vet, har vært borti det eller har litt bedre informasjom om hvor utbredt det er enn det som kommer på facebook i ny og ne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har snakket med folk på Oppsal som mener dette var ett problem i Østmarka.

Om det fortsatt er slik vet jeg ikke, men det er vel ca 2 år siden jeg snakket med ett par stykker som hadde

havnet omtrent midt i det. Politiet ble vist koblet inn, men så vidt jeg skjønte skjedde det ikke så mye mer.

Jeg ble da advart mot ett kjærstepar på Oppsal som har 2 hunder som visnok ble brukt i kamper. Men alt er synsing.

Jeg har ikke sett noe til dette, ikke hørt noe mer om det heller på 2 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor du i rette området å har en staffe, boxer og andre "skummle" raser så kan man nesten regne med å få anklager om å drive med hundekamper...kanskje ikke politi anmeldt og slik, men rykter går! :P

Her i bygda blir schæfere sett på som skrekk og gru...Har for litt siden fått opplevd hvordan folk kan vende å vri på små ting å få dem til å bli store.

Familien til samboeren har stor schæfer som kom seg ut og opp på veien en gang noen gikk tur med hunden sin, denne hunden er voldsomt overvektig og gammel (13 år). Denne hunden er også nervøs, å det gjør nok så ingen hunder liker den spesielt mye (?), den har blitt bitt flere ganger av en nervøs Golden som bor oppi her og.

Uansett så løp schæferen opp til den og begynte å "bryte" litt sånn som schæfere gjør, han var ikke aggressiv eller noe, men han bruker mye munnen sin, ved uhell så blei det en liten rift på den andre hunden. Dette hadde ingen merket hadde det ikke blitt infeksjon osv osv...Da fikk svigers veterinær regninger (noe ingen andre hundeeiere hadde fått når hundene deres hadde skadet hunden, å det har skjedd mange ganger.), men de betalte regningen å tenkte ikke mer om det, før vi får høre på bygda:"jasså, hører att hunden deres har begynt å angripe andre, er den sjuk eller noe da eller?" eller hører folk som "visker" " det er de som har den farlige hunden".....Man blir litt irritert av sånt.

Når jeg snakker med folk som nevner det prøver jeg å forklare det att de kan sammenligne dette med to barn som leker å den ene klorer den andre ved uhell, er bare slik som skjer noen ganger.

Men nei, schæferen skulle IKKE vært opp på veien, men han fikk opp døra sjøl også var grinden på gården oppe....:/ :)

Det går bra med den andre hunden nå, hun vakler av gårde, å det var jo syn att det blei infeksjon! :)

hoooi, det blei mye, men jeg vet ingenting om hundekamper i norge. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Nei, hundekamper det har vi ikke i Norge. Bare resten av verden det.,. :whistle:
Dersom man skal se på hva som er dokumentert, er ingen dømt for "hundekamping" i Norge. Riktignok ble det for noen år tilbake (i Follo) funnet en "hjemmereparert" hund med skader som kunne stamme fra hundekamp, men om dette evt hadde skjedd i Norge eller i vårt nære naboland er det ingen som vet. En person som av politiet ( i Eiker) ble anmeldt for å ha deltatt i eller arrangert hundekamper ble frikjent i retten.

Iflg politiet arrangeres hundekamper her til lands, men det skal være vanskelig å framskaffe avgjørende beviser som holder i en rettssak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...