Motivajon. Pubertet eller krevende hund?

[Sakki]

Hei,

Jeg er ny her, og er noe usikker på om dette blir rikitig, men prøver likevell.

Det har seg slik at jeg har en tass på 14 mnd, han er blanding av mye rart (dobermann, boxer, rottweiler m.m). Han er svært stresset og for tiden fullstendig ignorant hva gjelder godbiter og meg. Han har endret seg meget fra vi fikk han. Gikk pent i bånd, passerte fint andre, til å våkne en dag å trekke som juling og må bort til de hundene vi passerer. Jeg skjønner at pubertetstrollet har våknet.

Vi fikk han da han var 6 mnd og da hadde han vært innom flere. Jeg kjenner jeg blir veldig sliten av alt stresset og all treningen på elementære ting som å gå pent og passering. Jeg føler jeg trener til ingen nytte. På kurs er han flink, fellestreninger flink, på "hjemmebane"- helt umulig. Alt er liksom glemt på tur her hjemme. Det samme med hopping. Trener med figuranter og godbiter, men ikke f*** om han klarer det ellers. Å ha han løs kan jeg bare glemme, nå er det båndtvang, men hadde han løs senest i går på ei stor tomt, men den var tydeligvis ikke stor nok for han, så han krøp under gjerdet og stakk...

En vanlig dag hos oss består av minst en time fysisk mosjon (jogg eller løs i skog, tur langs vei) nesearbeid og søk ute/inne, noe lydighet, besøk, miljøtrening osv.

Vi har gått to kurs (valp og lydighet), og til høsten blir det spor og rundering. Han er med oss uansett hvor vi drar i hverdagen. Jeg tror han får nok utfordringer og hvile.

Motivasjonen min nå er lik null. Jeg er dritt lei av å be folk pent ta vekk hunden sin når vi går tur, holde igjen den sprellende laksen min i andre enden av kobbelet, hele tiden være på vakt i forhold til hopping og napping i andre, stressing her hjemme, stressing ute på tur, oppdra folk rundt meg til å ikke gire opp hunden, roe hunden osv. Jeg bruker all min fritid på hunden min, og på å få han "høflig og omgjengelig". Jeg hadde ambisjoner om å trene lydighet og konkurere, men han han bryr seg ikke om annet en tiss på gresset. Det er på hans premisser hele veien. Jeg er ingen erfaren hundetrener og er sikkert helt elendig, men jeg trener også med nabohunden og det går fint. Så mitt spørsmål er, blir det bedre? Er det ungdomsfarsk alt dette her? Føler at jeg stanger hodet i veggen og trener til ingen nytte. Jeg vet jeg burde ta det med ro og kose oss og ta pause fra krav m.v, men jeg klarer ikke bare la det skure å gå. Og enda verre blir det vell i neste pubertetsfase, aka "Krig og sex"fasen?

[tm100008]

Høres ut som en ungdom i brytningsfasen hvor selvstendighet og drifter våkner. Summen av rasene på hunden gir nok også utslag nå fremover.

Erfaringsmessig er ikke "dilleøvelser" det triveligste å trene nå på et hund i full brytning, men mer intensitetstrening slik som rundering, innkallingsøvelse og så videre med kul motivasjon som da hunden ønsker å prioritere og jobbe på lag for. Man kan også trene øvelser som krever konsentrasjon i tilpasset miljø og roe ned med f eks søksøvelser.

Jeg er en stor fan av aktivisering, men det må også innebære at det legges tilrette for at hunden også kan finne ro. Du beskriver en hund som omtrent suser rundt i stress. Har du tenkt gjennom hvor alt det stresset kommer fra? Jeg får også et bilde av at DU er stresset i mange situasjoner ut fra at du selv blir sliten og har nok med å holde igjen hunden og lignende. Hunder er svamper på vårt stress, bare så det er sagt.

Godbiter er forresten ganske kjedelig for mange hunder. Prøv å by litt mer av deg selv, høy kulhetsfaktor og lek Lek skaper samhold, interesse og kontakt.

Jeg synes du høres sliten ut. Du skriver at du bruker all din fritid på hunden, at du er sliten og tilnærmet demotivert. Kanskje du trenger deg et pusterom og jevnt over tid for deg selv også?

[Goggis]

For meg høres det ut som kjønnsmodning, ja. Men ta det med ro. Oppretthold treninga, gjør mye av det som ble forelsått ovenfor og ikke la deg kue, spes ikke med en så fin og kraftig blanding som du har! Han kommer til å huske det dere har trent inn hvis du bare opprettholder og går videre med det du har lagt ned i han fram til nå. Ikke la deg bli sint eller frustrert over det- det er ikke hans skyld at han biologisk sett er stilt inn på paring og dufter vi ikke kan kjenne. Og du skal heller ikke klandre deg selv for å være en dårlig fører! Du har gjort så mye rett fram til nå! Bare sørg for konsekvent trening, og slapp av. Stress har ingen godt av, hverken hund eller menneske, som sagt, de plukker opp det vi føler. Vet at det er lettere sagt enn gjort, men overse de irriterende småtingene, og fokuser på at han er flink på trening, og tenk positivt! Han er bare 14 mnd, og dere skal nyte flere fine og flinke dager, bare vent mitt motto har vært; gjør det, gjør det, gjennomfør det! veldig veldig positivt og kanskje litt rart, men det funker! Så stress ned, og bruk mer lek, og rolige øvelser for deg og han

[Sakki]

Takk så mye for svar og oppmuntrende ord fra begge!

Hundevennen:

Vil det si at andre pubertet allerede kan stå på trappen? Dagen i dag har han vært ugjenkjennelig (derfor utblåsningen). :-) I går var en aktiv dag med flere besøk, joggetur, biltur, nye miljøer, leking, løpt løs og herjet, gårdsbesøk mv. Han var helt kaputt når vi kom hjem, og tenkte at i dag må vi ta det litt rolig så han får hvilt seg. Men HAN er ikke enig vettu. I dag har det vært masing fra morgen til kveld, plutselig bjeffing (den var ny) på absolutt ingenting her hjemme.

Det er mye stress og jeg har vudert om jeg burde få noen hjem til oss for å se oss sammen, hjemmet, hverdagen samt og se om det kan være behov for å legge om rutiner. Jeg har fra dag 1 tvingt han til ro. Vi har innlagte hviledager, der intet skjer. Disse dagene kan han bare ligge å sove, andre dager stresser han fælt og gjesper, peser og viser tydelig at han kjeder seg.

Jeg stresser nok også i situasjoner, og selv om jeg på utsiden forsøker å holde roen bobler det over av frustrasjon og sinne (uten at det forøvrig går utover hunden direkte, men han merker det nok). JA, jeg er sliten! :-) Måtte virkelig ha en utblåsning! Jeg skal absolutt senke skuldrene fremover. Så skal det handles inn et lass med LEKER til uka, så får vi prøve å ha det litt kult. Så får det bare bli mange turer i magebeltet fremover der trekking og vimsing er lov, samt rolige aktiviteter som spor i skogen.

Goggis:

Blandingen er krevende og han har masse motor på godt og vondt :-) Imotsetning til sine 6 søsken, som alle er særdeles bedagelige vesener, er denne tassen en som har meninger om absolutt alt. Han er en kjempefin gutt, han er snill og god som dagen er lang, selv om han glemmer at andre kanskje foretrekker en roligere velkomst! Takk for motivasjonsboosten! Man tror jo at man gjør alt feil når man føler at en ikke får "betalt" for innsatsen man legger ned :-) Plutselig er han 3 år og da har forhåpentligvis mesteparten av fluene i topplokket forsvunnet!

[tm100008]

Hundevennen:

Vil det si at andre pubertet allerede kan stå på trappen?

Meget mulig. Beskrivelse og alder kan tyde på det ja

Han høres forresten ut som en driftig, viljesterk og solid hund. Husk å se fordelene med det

Du har nok mer kontroll enn det du tror, så senk kravene du har til deg selv. Vær konsekvent på det som er viktig, legg tilrette og senk skuldrene dine ett par hakk

[Daracia]

Typisk den alderen, ja. Man føler ofte da at alt man gjør er forgjeves, og at hunden ikke får med seg en eneste ting av det man forsøker å lære bort:D Men tro det eller ei: Jo mer du trener nå, jo mer synker faktisk inn. Men som regel merker du ikke dette, før hormonene roer seg litt, og hunden blir litt mer voksen i hodet sitt Prøv å stresse ned, og fortell deg selv at det kommer til å bli bedre snart.

Da Storm bikket året, var det som å skru på en bryter.

Han ble mye mer obs på oss, ble int. i både godbit og ros, ikke bare leker, og ballen ble plutselig mye viktigere enn alle de andre hundene.

Storm er meget oversosial, og hadde samme faktene med draging i båndet, og skulle hilse på ALT og ALLE. Vi trente sinnsykt mye, og følte også selv at han heller gikk to steg tilbake, før han gikk et frem Men treningen hjelper! Det skal jeg love deg:) All den tiden man legger i en unghund, får man virkelig igjen for når hunden vokser opp <3

Lydighetskurs, med god fokus på å gjøre deg mer int. enn hunder rundt deg, er en god start, og vil etterhvert hjelpe myye på hjemmebane.

Prøv å ikke trene når du er stresset, ta deg heller en pause , og ha korte, men positive treningsøkter, istedenfor å holde på så lenge at du selv blir stresset og frustrert. Lek mye, og vis ham at du ikke er en sint eier med masse fy og nei, men heller, om han fokuserer på deg, vil mye gøy og spennende skje Lykke til!

[Sakki]

Hundevennen: Ja, da får man bare manne (kvinne) seg opp. Vi hadde en periode ved 7-8 mnd alder der tilværelsen var et sant mareritt. Da måtte jeg bite sammen tenna, og vi klarte oss gjennom den. Fra 10 mnd og frem til nå har det vært noen rolige perioder der jeg har tenkt, "jippiiii vi har klart å få til passeringer og gå pent i bånd - endelig", for så å gå 10 skritt tilbake uka etter :-)

Jeg setter pris på at han er som han er, selv om han kan være tung på dager med slitsomme arbeidstimer på jobb og studietid, men han får meg opp av sofaen får å si det sånn. Gleder meg veldig til høsten når vi skal starte med bruks. Jeg tror han vil like det bedre og passe bedre til spor/rundering o.l enn lydighet, og kanskje gjør jeg også det :-) I dag har vi lekt masse, gått med magebeltet og tatt livet med ro. Slik får det bare være fremover. Ahhh - litt deilig kjenner jeg!

Daracia: Godt å høre at det er flere som har hatt slik strass ungdom i hus! :-) Jeg krysser fingrene for at noe går inn ihvertfall og at det går seg til med alderen. Jeg liker godt noe av denne "galskapen" han har også, og håper noe blir igjen. Det er jo liksom han :-) Jeg får bli flinkere med leking, helt klart. Der har jeg mye å hente. Jeg har sett det arrangeres kurs "lær å leke med hunden" og det hadde kanskje vært noe til høsten. Det blir mye drakamp og jaktleke. Kanskje vi blir inspirert. Det er ikke så mye Fy-fy, selv om det kommer noe oppgulp innimellom. Har funnet ut at det letteste å gjøre når vi er uenige, er å ta oss en time-out begge to fra hverandre. Så er vi litt gladere i hverandre igjen etter det:-) Tusen takk for gode ord!

[Siri]

Dette høres litt kjent ut, ja . I løpet av de 2 - 2,5 første årene med guttungen her, så var det ikke få ganger jeg var svett og sliten - og aldri så lite oppgitt, gitt . Han var mye hund som overhodet ikke var så opptatt av kjærringa i den andre enden av båndet - alle de andre hundene og folka på trening var MYE kulere enn meg... Jeg var i grunnen bare et anker som hang på slep til tider

Løsningen vår ble å gjøre ting enkelt (gi tydelige kommandoer uten for mye om og men, forsøke å holde meg i ro uten å stresse, forsøke å ikke ha for mye armer og bein, forsøke å være i forkant av situasjoner - f eks når vi møtte andre hunder, når jeg skulle ta ham ut av bilen etc), leke mye for å skape et bedre forhold oss i mellom - og i det hele tatt ikke drive med alt for mye avansert i de verste periodene. Ofte trente vi kun kontakt og lek på treningene med hundeklubben i perioder.

Jeg brukte også en del grime på dyret, bare for å unngå at JEG skulle bli sur og irritert når vi var på tur (grime fungerte veldig bra på min hund - han ble som et lam med grima på, sånnn at det var mulig å trene litt positivt også når vi var på tur) og han egentlig hadde lyst til å dra avgårde akkurat der han ville .

Nå er han 4 år - og har blitt en riktig grei kar, faktisk. Han KAN gå pent i bånd (neida, det er ikke alltid, men stort sett er han riktig flink), han bråker ikke med andre hunder, han kommer når jeg roper på ham, jeg kan ha ham løs på treningsbanen uten at han rønner bort til andre hunder eller folk, han VIL gjerne samarbeide med meg på trening - han har rett og slett blitt en bra hund . Men veien dit var ganske svett, ja... *ler*.

[Daracia]

Personligheten vil nok ikke forsvinne Storm er fortsatt en storm, men med roligere hjerte og et voksnere blikk Han er like livsglad og leken, og elsker alt og alle, men klarer å kontrollere seg selv og vet hvilken oppførsel som forventes av seg. Og når vi f.eks trener, er det meg han vil ha i fokus, og ikke alt annet

En ting som hjelper meg mye, er å ikke tenke hva Storm gjør feil, men å heller tenke: hva er det jeg vil han skal gjøre, hvordan vil jeg at han skal oppføre seg, og hva må jeg selv gjøre for å kunne oppnå dette?

Flott at du tar deg timeout når du føler stresset, og ikke bare maser videre, dette vil du få mye igjen for

Lykke til videre!