Gå til innhold
Hundesonen.no

Alenehjemmetrening. Hva gjør jeg nå?


ballerina
 Share

Recommended Posts

Vi er helt i starten. Har gått fra han noen sekunder og minutter før. Nå satte jeg han i buret og gikk ut og låste døra, og han satte i gang å bjeffe med en gang. Gikk til postkassa og stod utenfor litt bortenfor huset så jeg hørte han. Etter ti minutter ble det stille. Da gikk jeg inn igjen og overså han, deretter slapp han ut.

Han lider jo ingen nød når han har fått noe å spise på, har mat, vann og tepper, men det høres jo veldig sånn ut!

Kan jeg fortsette på samme måte selv om han bjeffer?

Han er papillon på drøye 5 mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres jo ut som det går fremover da, men hvorfor overser du han når du kommer inn å han har vært stille?? :)

Jeg ville ha roset han osv. Åsså vente enda lengre neste gang før jeg hadde gått inn igjen. :)

Lykke til! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres jo ut som det går fremover da, men hvorfor overser du han når du kommer inn å han har vært stille?? :)

Jeg ville ha roset han osv. Åsså vente enda lengre neste gang før jeg hadde gått inn igjen. :)

Lykke til! :D

Ja, syns bare det er såå fælt å høre han bjeffe sånn. Men det må vel til.

Overser han til han blir rolig, blir litt gal når jeg kommer inn igjen, så venter med oppmerksomhet til han roer seg :) Det er fordi jeg har lest det flere steder, å ikke gjøre noe ut av å komme inn igjen, siden det skal være vanlig at jeg kommer og går, og ikke noe happening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha fortsatt slik du gjør nå jeg så lenge bjeffinga ikke blir verre :-) også kan du jo trene mens du er hjemme også, etter dere har vært ute på tur feks kan du sette han på et annet rom så han får sove litt der mens han er sliten også får han komme inn igjen når han behynner og våkne :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også glemmer du bare hele buret for det går så innmari fint uten. :) Men selvfølgelig dersom du synes at buret er et veldig veldig flott møbel og gjerne vil ha det inne, så lar du ihvertfall burdøra stå åpen slik at hunden kan gå inn og ut som den vil av buret.

Og det er ca 25 burtråder her på Sonen så jeg skal ikke lage en ny. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, syns bare det er såå fælt å høre han bjeffe sånn. Men det må vel til.

Overser han til han blir rolig, blir litt gal når jeg kommer inn igjen, så venter med oppmerksomhet til han roer seg :) Det er fordi jeg har lest det flere steder, å ikke gjøre noe ut av å komme inn igjen, siden det skal være vanlig at jeg kommer og går, og ikke noe happening.

Aha da skjønner jeg det, hvis du føler det funker så fortsett slik! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også glemmer du bare hele buret for det går så innmari fint uten. :) Men selvfølgelig dersom du synes at buret er et veldig veldig flott møbel og gjerne vil ha det inne, så lar du ihvertfall burdøra stå åpen slik at hunden kan gå inn og ut som den vil av buret.

Og det er ca 25 burtråder her på Sonen så jeg skal ikke lage en ny. ;)

Ja, jeg får aldri bestemt meg...Lite bur har jeg aldri brukt, men han har et bur for store hunder så han får rørt seg greit.. Jeg ville egentlig at han skulle være løs, og har slitt med hjemmealenetreningen, og da var en del av rådene å sette han i buret slik at han føler seg trygg.. Jeg er som sagt ikke helt enig med meg selv enda, hva jeg føler er best for han og oss, men jeg håper å finne det ut snart. Tenker det ikke blir noe bedre for han når han noen ganger må være i bur og noen ganger løs heller. Matmor må bestemme seg! hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at når det gjelder trening på å være alene hjemme, så lager ikke jeg noe styr ut av det. Jeg trener egentlig ikke. Jeg bare lar dem være alene hjemme. Jeg rydder unna og sørger for at valpen har leker o.l. å herje med, og så drar jeg hjemmefra, gjerne en halvtime eller en time. Løper ikke ut og inn døren i ett sett, og gjør ikke noe styr ut av det. Har sett inn vinduet at valpen kanskje har ult en liten stund, og så har de slått seg til ro og lagt seg ned for å sove. Jeg regner med at de roer seg og styrer ikke noe videre med det. Det har gått fint. Har heller aldri hatt hund i bur. Nå har jeg ofte hatt voksen hund fra før, og det hjelper jo mye, men jeg gjør egentlig ikke noe særlig annerledes om jeg bare har valp eller om jeg har valp og voksen sammen.

Nå fungerer selvsagt ikke dette på alle. Noen hunder har skikkelig separasjonsangst, men jeg synes stort sett at det enkle ofte er det beste. :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...