Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Klarer ikke helt bestemme hvilken av disse 3 jeg skal fordype meg inn i for å finne den rette, så kanskje dere kan komme med tips, råd og veiledning.

Hunden skal brukes aktivt til LP konkurranse, og siden dette er jakthunder så tenker jeg at jeg må prøve meg litt innen retriverjakt, men har aldri vært borti det før så hvor aktiv jeg blir der er usikkert. LP er garantert at den skal brukes til.

Ellers er det jo ett aktivt familieliv med barn på 10 og 3 år. Hunden skal være med på de fleste aktiviteter. Det jeg bekymerer meg for her i forhold til disse 3 rasene er stress. Vi farter endel rundt og er på endel turer hvor det også er endel andre mennesker, i tillegg til at det er barn på besøk og vi bor i ett aktivt nabolag.

10 åringen ønsker å være delaktiv i hunden, så bør derfor være håndterbar for henne - Labben blir kanskje for stor?

Røyting skremmer meg litt :whistle:

Kjønnsdrift er jo noe man har hørt variert om innen disse rasene så er det noen forkjelle fra disse her, noen som er kjent for å ha mindre eller mer?

Har jo sett at det er ganske mange Tollere som konkurrerer rundt om nå, er det bare meg eller er det flest av tollerene?

Mitt inntrykk er at det er mest Toller oppdrettere, og det vil kanskje dermed bli letter å finne den ultimate oppdretter og kombinasjon, eller er det nok av gode labbe og golden oppdrettere til at det ikke vil være en problemstilling?

Bare noen begynner spørsmål, tar imot all tilbakemelding

Skrevet

Mitt inntrykk er at det er flest labradorer, deretter golden - men det finnes sikkert flere oppdrettere av tollere enn jaktlabrador og -golden :) Mitt inntrykk er også at du med hell kan velge hvilken som helst av disse rasene med utgangspunkt i det du ønsker. Jaktvariantene av labrador og golden kommer i alle ulike fasonger: pene, stygge, små, store, stressa, avbalanserte, etc, og jeg antar det er en del variasjon på tollere også selv om de er fryktelig like hele gjengen :lol: Har forresten hilst på flere goldiser som er på størrelse med en toller. Er du bekymret for stress/kjønnsdrift kan det være greit å velge tispe om du skal ha labrador/golden - en del unge hanner kan bli litt vel hormonelle noe som bl.a. fører til stress. Toller vet jeg forsvinnende lite om, men valgte den selv bort pga at jeg var usikker i forhold til mentalitet og ikke en gang orket å begynne å sette meg inn i det - jeg ville bare være så sikker som mulig på å få en trivelig og brukandes hund :P

Ellers må du bare komme deg ut, egentlig! Det finnes såpass mange linjer av jaktlabrador og -golden at det er umulig å si kategorisk at du bør ha den eller den rasen, du må nok bare hilse på så mange som mulig og selv finne ut av hvilke hunder/raser/linjer du liker best. Og jeg vil absolutt anbefale å se utover landegrensene, det er mye bra i Sverige og Danmark så man må ikke reise så langt, og disse oppdretterne har gjerne massevis av valpekjøpere i Norge som man kan hilse på! :)

Skrevet

Mitt råd, fordyp deg i alle tre, ta kontakt med oppdrettere både i inn- og utland, møt individer, bli med på treninger osv. Snakk med eiere og oppdrettere for å danne deg et mest mulig fullstendig bilde av hvordan det er å ha disse rasene.

Selv er jeg veldig godt fornøyd med tolleren. Aktive, førerorienterte hunder som elsker å jobbe og er med på hva som helst. Legger man ned litt innsats i valg av oppdretter og kombinasjon, samt sørger for å gi hunden det den trenger av miljøtrening og sosialisering fra den er valp, er det absolutt ikke vanskelig å få til en trivelig, omgjengelig og mentalt sterk toller. :) Om du er redd for at jaktlabbisen og goldenen skal bli litt "mye", går det jo an å se etter field-trial linjer f.eks.

Skrevet

Tusen takk for svar :twitch:

Å fordype meg i alle 3 raser blir jeg ikke å gjøre, det tar for mye tid rett og slett, men jeg er langt fra en valpekjøper som tar første og beste, så kommer til å bruke mye tid før jeg velger den rette oppdretteren.

MarieR: Lurer bare litt på hva du mener med at jeg muligens er redd de skal bli litt ''mye''. For her skiller du jo Tollerene fra de andre 2, så hva er det de har mer av? Er jo nettopp slike små forskjeller jeg er ute etter ;)

Jeg er jo litt ute etter å høre de små nyanser av variasjoner mellom disse 3, er jo selvfølgelig forkjeller innad i rasene osv. men la oss ikke henge oss opp i det :D

Toller , seff..

neida :P

joda :devilbanana::shifty:

Er denne jeg har holdt mest ved tanken om, men lurer litt på om jeg vil få litt mer arbeidsvilje hos de andre 2 , derfor jeg ikke helt klarer å bestemme meg. Pluss at jeg jo hadde en golden engang for lenge siden, og de er jo nydelige :heart:

Skrevet

Tusen takk for svar :twitch:

Å fordype meg i alle 3 raser blir jeg ikke å gjøre, det tar for mye tid rett og slett, men jeg er langt fra en valpekjøper som tar første og beste, så kommer til å bruke mye tid før jeg velger den rette oppdretteren.

MarieR: Lurer bare litt på hva du mener med at jeg muligens er redd de skal bli litt ''mye''. For her skiller du jo Tollerene fra de andre 2, så hva er det de har mer av? Er jo nettopp slike små forskjeller jeg er ute etter ;)

Jeg er jo litt ute etter å høre de små nyanser av variasjoner mellom disse 3, er jo selvfølgelig forkjeller innad i rasene osv. men la oss ikke henge oss opp i det :D

Jeg skilte tolleren fra de andre to kun fordi du hos labrador og golden kan velge å kjøpe fra linjer uten like mye driv, tolleren er ikke delt på samme måte. Den har minst like mye arbeidskapasitet som de to andre, om enn kanskje på en annen måte. Jeg tror ikke du får mer arbeidsvilje hos golden og labrador, i alle fall ikke om du setter arbeidskapasitet og tilstrekkelig motor som kriterie når du leter etter oppdretter og kombinasjon hos tolleren. Mitt inntrykk (og nå må du ta høyde for at jeg har veldig begrenset erfaring med jaktgolden og jaktlabbe) er at tolleren kanskje er mer lik flat'en i væremåte. Når det gjelder jakttrening, så er det ingen hemmelighet at tolleren ofte er noe vanskeligere å trene, ikke fordi den mangler arbeidsvilje, snarere fordi den i enkelte tilfeller kanskje har litt vel mye av det. Jeg vet av flere som trener jakt med golden og labrador(da med mer ambisjoner enn å trene for å aktivisere hunden sin, jeg vet ikke hvor du er på den skalaen), som syns tollere er herlige hunder, men som ikke ville hatt det fordi de ofte fører med seg en del ekstraarbeid i treningen. Nå kjenner jeg at jeg er fryktelig dårlig på å forklare, og jeg får ikke helt formidlet det jeg vil frem til her :P

EDIT: omformulerte en setning.

EDIT2: Tilbake til startinnlegget ditt; Nei, det er ikke flest tollere, men den er heldigvis på fremmarsj i diverse konkurranseringer. Det at det er flere tolleroppdrettere betyr heller ikke at det dermed er enklere å finne en god oppdretter, kanskje heller tvert i mot :)

Skrevet

Tusen takk for utfyllende svar. Om du har tid så gjerne kom med mer info om hvordan Tolleren har en noe annen type arbeidslyst :twitch:

Når det gjelder jakttrening, så er ikke dette mitt satsningsområde. Så vidt jeg vet så er det få som driver med retriver jakt her oppe, men det er jo litt, så Charlotte hadde holdt kurs på innlandet, så noe aktivitet er det jo, men mitt satsningsområde er helt klart LP.

Og da vil jo spørsmålet bli om det er noen linjer som er veldig jakt orientert, tenker at de blir mer som en Pointer e.l. i gemytt, de vil jo ikke være det optimale med tanke på LP...

Skrevet

Jeg tror ikke en retriever fra jaktlinjer blir som en pointer eller setter, siden retrieverne bare skal jobbe etter fuglen er skutt. Det er vel ganske mye lydighet involvert i jakt, de må jo apportere, bli dirigert fra avstand, sitte stille og i ro mens andre hunder jobber osv.. Jeg har liten erfaring med de andre rasene, men skulle jeg hatt en flat til ville jeg valgt en oppdretter som drev med jakt.

Skrevet

Jeg syns det er vanskelig å skulle anbefale det ene eller det andre, jeg liker alle tre men har bare hatt toller så langt (er aktiv i jaktmiljøet så har sett og trent sammen med labrador og golden). Tolleren ligger nok mitt hjerte nærmest, men egenskapsmessig kunne jeg likegodt hatt både jaktlabrador og jaktgolden. Jeg foretrekker tollerens vesen og væremåte, samt størrelse. I tillegg så liker jeg å dra på utstillinger, og det virker lettere å finne en toller hvor man kan kombinere bra arbeidsegenskaper og et pent utseende. Det kan være noe samkjønnsaggresjon på tolleren, men det begynner heldigvis å bli mindre og mindre av det. Det har jo fått mer fokus, særlig hos de som driver med jakt. På jaktprøver skal de jo settes på linje sammen med andre ukjente hunder, og kunne jobbe ved siden av dem og sammen med dem uten tull - og da er det upraktisk med høy samkjønnsaggresjon. Høy kjønnsdrift virker det å være mer av på labrador og golden, ut fra hva jeg har erfart. I Sverige er de veldig flinke til å mentalbeskrive tollerne, og de som er beskrevet der ligger det liste over i rasdata. Jeg vet ikke hvordan den biten er på labrador og golden, men de også finnes på rasdata. I forhold til jakt så har mange tollere blitt felt av forventningslyd, men jeg har ikke inntrykk av at de samme sliter med det innen LP. Det begynner å bli flere og flere som kommer opp i klassene, og både førere og hunder har blitt bedre med årene. I tillegg er det flere og flere som kommer opp i klassene i lydighet, og noen få i bruks - og det liker en raseentusiast. :) For mer informasjon om rasen så er den svenske fin, samt (Norsk Retrieverklubb).

Jeg tror alle tre kan passe godt til kriteriene dine, så vet liksom ikke helt hva jeg skal anbefale. Og som Bruv sier, du vil ikke få en pointer-aktig hund selv ikke fra heftige jaktlinjer. De skal jobbe etter skudd (tolleren har arbeid før skuddet også, lokkesekvensen/tollingen), og har et helt annet arbeidssett enn stående fuglehunder som skal ut på søk, ta stand osv. Retrieveren skal la seg dirigere, og veksle mellom selvstendig arbeid (markeringer/falt vilt og søk) og førerstyrt arbeid (dirigeringer, hvor fører vet hvor fuglen er, men ikke hunden). De skal også være dirigerbar både på land og på vann, og da må de være mer førervar enn stående fuglehunder. Mye av de egenskapene man ser etter i en god jaktretriever, er de samme som man utnytter i en god LP-hund.

Hvis du ender opp med toller er det bare å ta kontakt via PM, så kan jeg gi tips i oppdretterjungelen. Har ganske god oversikt over linjer, oppdrettere og planlagte kull, og vet det kan være vanskelig å finne frem som ny med rasen. :)

  • Like 1
Skrevet

Klarer ikke helt bestemme hvilken av disse 3 jeg skal fordype meg inn i for å finne den rette, så kanskje dere kan komme med tips, råd og veiledning.

Hunden skal brukes aktivt til LP konkurranse, og siden dette er jakthunder så tenker jeg at jeg må prøve meg litt innen retriverjakt, men har aldri vært borti det før så hvor aktiv jeg blir der er usikkert. LP er garantert at den skal brukes til.

Ellers er det jo ett aktivt familieliv med barn på 10 og 3 år. Hunden skal være med på de fleste aktiviteter. Det jeg bekymerer meg for her i forhold til disse 3 rasene er stress. Vi farter endel rundt og er på endel turer hvor det også er endel andre mennesker, i tillegg til at det er barn på besøk og vi bor i ett aktivt nabolag.

10 åringen ønsker å være delaktiv i hunden, så bør derfor være håndterbar for henne - Labben blir kanskje for stor?

Røyting skremmer meg litt :whistle:

Kjønnsdrift er jo noe man har hørt variert om innen disse rasene så er det noen forkjelle fra disse her, noen som er kjent for å ha mindre eller mer?

Har jo sett at det er ganske mange Tollere som konkurrerer rundt om nå, er det bare meg eller er det flest av tollerene?

Mitt inntrykk er at det er mest Toller oppdrettere, og det vil kanskje dermed bli letter å finne den ultimate oppdretter og kombinasjon, eller er det nok av gode labbe og golden oppdrettere til at det ikke vil være en problemstilling?

Bare noen begynner spørsmål, tar imot all tilbakemelding

Tispen som jeg hadde før var 22.5 kg når hun var i perfekt konkurranse kondisjon.

Hun var ikke unormalt liten for jaktlabbe å være :)

Det som du må være obs på i forhold til retrieverjakt er lyden, har sett endel både labbiser og golden med lyd på forventninger. Mulig dette har blitt bedre nå, det er noen år siden jeg sist var på jakttrening/workingtest :)

Ift arbaidskapasitet var jeg knallfornøyd med min labradorfrøken. Hun hadde super arbeidsmoral, hun gav alt - alltid.

Jeg har ikke barn selv men min samboer har en jente på snart 12. Også har jeg yngre søsken som hun gjerne var med på tur med, uten problem. Å farte rundt på besøk hos familie og venner tok hun på strak arm, inne hadde hun en solid avknapp.

Når det kommer til kjønnsdrift så har jeg erfart at det er mindre av det på jaktlinjene enn showlinjene på labbis og golden, men om/når jeg skal ha jaktlabbe igjen så blir det nok tispe. Sånn for sikkerhets skyld :)

Skrevet

Tusen takk for svar.

Ja har ikke tenkt på utstillingsdelen, da jeg ikke er særlig ivrig der, men drar innom de i byen når det er, så ikke avgjørende, men ett pluss for Tolleren.

Det blir nok tispe på oss, hvorfor vet jeg ikke, tror bare jeg ikke er klar for ny hanne etter tapet av godgutten...*sukk*

10 åringen vil jo faktisk være nærmere 11 da valpen kommer i hus(når jeg tenker meg om), så tror egentlig ikke størrelsen vil ha så mye betydning med tanke på henne, hun er jo vokst opp med 60 kg hunder, så 25 kg skulle nok gå bra.

Kjempe flott å høre om hverdagen med labben, Mokken.

Går ut fra at det ikke er skille mellom jakt og ''utstilling'' på rasdata

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...