Gå til innhold
Hundesonen.no

Når kan vi; få besøk, dra til byen, dra på besøk osv.


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg henter valpen min på fredag, endelig :D Da er han 8 uker gammel og en herlig liten råtass! Har fulgt han siden fødselen og vært på besøk hos oppdretter ca en gang i uka, og fått inntrykk av at han er en veldig frampå og nysgjerrig liten valp, noe oppdretter også kan bekrefte :)

Det jeg lurer på er rett og slett når jeg kan begynne å gjøre de forskjellige tingene med valpen min. Jeg vil jo gjerne skape en hund som er trygg i de fleste situasjoner, og vil ikke utsette han for altfor mye greier i begynnelsen, men heller ikke ta det for sakte.

Når kan jeg få besøk fra venner/familie som er ivrige etter å hilse på?

Når kan jeg ta toget inn til Oslo (tar ca 20 min) med han for å sitte og se litt på bylivet?

Når kan jeg ta han med hjem til mamma og pappa på besøk og overnatte borte?

Skjønner jo at dette kommer mye an på valpen, og jeg vil jo selvfølgelig se an hvordan han tilpasser seg her hjemme, men blir det for tidlig å gjøre disse tingene f.eks den første uka jeg har han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du føler deg komfortabel med det. Rett og slett... Det er ikke noe fasit svar. Mine valper har vært med på "alt" med engang, rett og slett fordi de er tilpassningsdyktige små valper som har tatt ting med strak arm.

Vi var på hundetrening to dager etter valpen kom i hus. Besøk hadde vi samme kveld (Han lå og sov for det meste igjennom besøket da :lol: ) Vi var hos svigers før vi kom hjem til oss selv.

Så lenge valpen får sove når den trenger det, ro når den trenger det og tryggheten fra deg så er det viktigst. Mange har fra gammelt av et syn der man ikke bør gjøre noe med valpen på opptill en uke etter man har fått den, og da har man allerede gått glipp av mye viktig sosialiserings tid.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange har fra gammelt av et syn der man ikke bør gjøre noe med valpen på opptill en uke etter man har fått den, og da har man allerede gått glipp av mye viktig sosialiserings tid.

Nettop! Jeg føler at det er spesielt den første uka eller to etter at jeg har hentet han at han er mest mottakelig for alt jeg vil vise han i verden, hehe :P

Fikk høre av ei venninne at han må ha FULLSTENDIG ro den første uka her hjemme, med bare oss hjemme og ingenting annet, men da føler jeg, som du sier, at vi går glipp av mye viktig tid og at han heller vil bli veldig utrygg når jeg først introduserer han for nye ting.

Men takk for svar, da er det sikkert bare å kjøre på om han virker komfortabel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Geo var en del av hverdagen min fra dag én. Jeg er bare en person, og derfor var det nødvendig å ta ham med på en del ting helt fra starten av, fordi jeg hadde ulike avtaler og forpliktelser, og fordi jeg ikke hadde lyst til å isolere meg helt selv om jeg hadde fått valp. Da jeg hentet ham tok vi tog (hvor vi også var innom Oslo S og hadde tissepause på perrongen der) og buss, dagen etter han kom i hus var vi på visning og vennebesøk i samme slengen. Helt fra han var bitteliten har han vært med på besøk hos venner, fordi han har slått seg til ro og fått sove like mye der som han ville gjort hjemme hos meg. Det blir en liten sirkel av det også - jeg vil ha en hund som ikke syns det er noe ekstraordinært å være på besøk hos andre, og da er det greit at han blir vant til det med en gang.

I løpet av den første måneden jeg hadde ham (altså mens vi var på Ås) fikk han være med på mange besøk hos venner, skogsturer, tur til Oslo, tog- og bussturer, playdates med andre valper, 17. mai-feiring, observere byliv, rusleturer langs vei, veterinærbesøk også videre også videre. Han er veldig trygg, slår seg fint til ro og alt har skjedd i hans tempo. Da går det faktisk fint. Jeg har ikke stresset noe med det verken ene eller andre veien (altså verken vært hysterisk for at han skulle få for mye eller for lite aktivitet/påvirkning), men rett og slett latt ham være en del av hverdagen min. Ingen dag er lik, og i løpet av en uke gjør vi mye forskjellig. Sånn blir det når han blir voksen, og sånn er det også nå når han er valp.

Se an valpen, selvfølgelig. Men så lenge den er trygg ser jeg ikke noen grunn til å skjerme den spesielt fra besøk også videre.

Edit: Da vi fikk Tinka hadde vi hørt at vi måtte skjerme valpen veldig, så hun fikk forholdsvis lite sosialisering og miljøtrening som liten valp. Men hun er jo riktig skrudd sammen, så hun har tatt alt på strak labb allikevel. Det er derfor jeg tror at man ikke trenger å stresse så fælt med slike ting. Bare la valpen være en del av de hverdagslige gjøremålene, rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...