Gå til innhold
Hundesonen.no

Når kan vi; få besøk, dra til byen, dra på besøk osv.


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg henter valpen min på fredag, endelig :D Da er han 8 uker gammel og en herlig liten råtass! Har fulgt han siden fødselen og vært på besøk hos oppdretter ca en gang i uka, og fått inntrykk av at han er en veldig frampå og nysgjerrig liten valp, noe oppdretter også kan bekrefte :)

Det jeg lurer på er rett og slett når jeg kan begynne å gjøre de forskjellige tingene med valpen min. Jeg vil jo gjerne skape en hund som er trygg i de fleste situasjoner, og vil ikke utsette han for altfor mye greier i begynnelsen, men heller ikke ta det for sakte.

Når kan jeg få besøk fra venner/familie som er ivrige etter å hilse på?

Når kan jeg ta toget inn til Oslo (tar ca 20 min) med han for å sitte og se litt på bylivet?

Når kan jeg ta han med hjem til mamma og pappa på besøk og overnatte borte?

Skjønner jo at dette kommer mye an på valpen, og jeg vil jo selvfølgelig se an hvordan han tilpasser seg her hjemme, men blir det for tidlig å gjøre disse tingene f.eks den første uka jeg har han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du føler deg komfortabel med det. Rett og slett... Det er ikke noe fasit svar. Mine valper har vært med på "alt" med engang, rett og slett fordi de er tilpassningsdyktige små valper som har tatt ting med strak arm.

Vi var på hundetrening to dager etter valpen kom i hus. Besøk hadde vi samme kveld (Han lå og sov for det meste igjennom besøket da :lol: ) Vi var hos svigers før vi kom hjem til oss selv.

Så lenge valpen får sove når den trenger det, ro når den trenger det og tryggheten fra deg så er det viktigst. Mange har fra gammelt av et syn der man ikke bør gjøre noe med valpen på opptill en uke etter man har fått den, og da har man allerede gått glipp av mye viktig sosialiserings tid.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange har fra gammelt av et syn der man ikke bør gjøre noe med valpen på opptill en uke etter man har fått den, og da har man allerede gått glipp av mye viktig sosialiserings tid.

Nettop! Jeg føler at det er spesielt den første uka eller to etter at jeg har hentet han at han er mest mottakelig for alt jeg vil vise han i verden, hehe :P

Fikk høre av ei venninne at han må ha FULLSTENDIG ro den første uka her hjemme, med bare oss hjemme og ingenting annet, men da føler jeg, som du sier, at vi går glipp av mye viktig tid og at han heller vil bli veldig utrygg når jeg først introduserer han for nye ting.

Men takk for svar, da er det sikkert bare å kjøre på om han virker komfortabel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Geo var en del av hverdagen min fra dag én. Jeg er bare en person, og derfor var det nødvendig å ta ham med på en del ting helt fra starten av, fordi jeg hadde ulike avtaler og forpliktelser, og fordi jeg ikke hadde lyst til å isolere meg helt selv om jeg hadde fått valp. Da jeg hentet ham tok vi tog (hvor vi også var innom Oslo S og hadde tissepause på perrongen der) og buss, dagen etter han kom i hus var vi på visning og vennebesøk i samme slengen. Helt fra han var bitteliten har han vært med på besøk hos venner, fordi han har slått seg til ro og fått sove like mye der som han ville gjort hjemme hos meg. Det blir en liten sirkel av det også - jeg vil ha en hund som ikke syns det er noe ekstraordinært å være på besøk hos andre, og da er det greit at han blir vant til det med en gang.

I løpet av den første måneden jeg hadde ham (altså mens vi var på Ås) fikk han være med på mange besøk hos venner, skogsturer, tur til Oslo, tog- og bussturer, playdates med andre valper, 17. mai-feiring, observere byliv, rusleturer langs vei, veterinærbesøk også videre også videre. Han er veldig trygg, slår seg fint til ro og alt har skjedd i hans tempo. Da går det faktisk fint. Jeg har ikke stresset noe med det verken ene eller andre veien (altså verken vært hysterisk for at han skulle få for mye eller for lite aktivitet/påvirkning), men rett og slett latt ham være en del av hverdagen min. Ingen dag er lik, og i løpet av en uke gjør vi mye forskjellig. Sånn blir det når han blir voksen, og sånn er det også nå når han er valp.

Se an valpen, selvfølgelig. Men så lenge den er trygg ser jeg ikke noen grunn til å skjerme den spesielt fra besøk også videre.

Edit: Da vi fikk Tinka hadde vi hørt at vi måtte skjerme valpen veldig, så hun fikk forholdsvis lite sosialisering og miljøtrening som liten valp. Men hun er jo riktig skrudd sammen, så hun har tatt alt på strak labb allikevel. Det er derfor jeg tror at man ikke trenger å stresse så fælt med slike ting. Bare la valpen være en del av de hverdagslige gjøremålene, rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...