Gå til innhold
Hundesonen.no

eneste hund i ringen - usikker


Mollymor
 Share

Recommended Posts

Jeg skal stille Molly i helgen, og er eneste hund i rasen. I tillegg er det vår første utstilling.

Jeg regner med dommeren gir tegn til hva han vil vi skal gjøre, men at det iallefall blir en runde, stille opp på bordet, kanskje en runde til, en trekant og/eller opp og ned?

Skal jeg stille opp hunden når vi kommer inn i ringen? Altså før vi skal gå runden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stå klar, når du blir ropt opp så gå inn i ringen og still opp hunden din der ringsekretæren vil ha deg,

deretter vil trolig dommeren enten gi tegn til at han vil ha hunden din opp på bordet, eventuelt at den skal gå en runde først,

dommeren vil si om han vil du skal gå opp/ned, rundt eller hva han vil. Når dommeren så har sett hunden din bevege seg er

det vanlig at han går til skriveren for å få gitt en kritikk. Da stiller du opp hunden foran dommerbordet, gjerne med litt avstand så dommeren lett ser hunden din fra siden :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. :phone: Da ser vi bare hva ringsekretær og dommer sier...

Siden jeg er eneste i ringen... Hvordan vet jeg om jeg blir bir, f.eks? Deler dommeren/ringsekr ut alt på en gang? (tenker på rasen, ikke gruppen) Hvordan vet jeg isåfall at jeg skal bli i ringen? Jeg aner virkelig ingenting, og begynner å bli nervøs. Har ikke lyst til å dumme meg fullstendig ut, liksom. Stakkars Molly... :P

Er valpekonkurransen delt inn på samme måte som junior og oppover? Slik at det er hanhund - tispe - bir/bim - gruppe - BIS?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. :phone: Da ser vi bare hva ringsekretær og dommer sier...

Siden jeg er eneste i ringen... Hvordan vet jeg om jeg blir bir, f.eks? Deler dommeren/ringsekr ut alt på en gang? (tenker på rasen, ikke gruppen) Hvordan vet jeg isåfall at jeg skal bli i ringen? Jeg aner virkelig ingenting, og begynner å bli nervøs. Har ikke lyst til å dumme meg fullstendig ut, liksom. Stakkars Molly... :P

Er valpekonkurransen delt inn på samme måte som junior og oppover? Slik at det er hanhund - tispe - bir/bim - gruppe - BIS?

Du får beskjed om alt, ringsekretærer er vant til newbies. Har aldri opplevd å ikke få beskjed om hvorvidt jeg skal inn igjen, hvor jeg skal stille opp, hvordan jeg skal løpe etc etc. Noen dommere er stille, men da er gjerne ringsekretæren mer frempå, i alle fall om du ser litt lost ut ;)

Såvidt meg bekjent er valp sånn ja, men lurer på om de flere steder kutter grupper og går rett til BIS, men det vet sikkert noen som er mer inne i valpeshow.

Og forresten, på valpeshow blir man (som oftest) enda bedre ivaretatt. Så slapp bare av, og fokuser på hunden. Det er hun som skal vises frem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. :phone: Da ser vi bare hva ringsekretær og dommer sier...

Siden jeg er eneste i ringen... Hvordan vet jeg om jeg blir bir, f.eks? Deler dommeren/ringsekr ut alt på en gang? (tenker på rasen, ikke gruppen) Hvordan vet jeg isåfall at jeg skal bli i ringen? Jeg aner virkelig ingenting, og begynner å bli nervøs. Har ikke lyst til å dumme meg fullstendig ut, liksom. Stakkars Molly... :P

Er valpekonkurransen delt inn på samme måte som junior og oppover? Slik at det er hanhund - tispe - bir/bim - gruppe - BIS?

Er du eneste valp blir du BIR valp, med mindre noe ekstraordinært skulle intreffe (slik snakker man ikke om, skjer en gang hvert skuddår..). Da får du BIR-rosett etc. med en gang du er ferdig med bedømmelsen. Det er BIR/BIM, BIG og BIS på valpeshow. Siden du mest sannsynlig blir BIR i rasen skal du automatisk til BIG-finale. Skulle du vinne den er du kvalifisert til BIS :)

Ringsekretær er din hjelp, er du usikker på om du er ferdig for dagen eller skal med videre, så spør du :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har stilt alene flere ganger, og jeg syns det er bedre å være alene enn sammen med flere, med tanke på nervøsitet og sånn. Er man alene, har man ingen andre å ta hensyn til, det er bare du og dommeren. Dommeren vil si hvordan du skal løpe, er du usikker så spør man bare sekretæren eller dommeren. Jeg føler det blir litt mer rom for "knøvling" når man er alene, for da har man litt bedre tid enn når det er mange. Og dessuten vil hunden være mer konsentrert, enn når det står flere foran og bak og når dere skal løpe sammen.

Går går bare bra! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...