Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har prøvd dette, og det ser ut til å funke ganske bra. No har vi ikkje akkurat møtt på så mange hundar der vi har fått testa det ut, men mennesker derimot.

I dag satt ho fint mens ei dame med barnevogn gjekk forbi. Begynte å stresse litt og kom med nokre sutrande lydar, men ikkje noko bråk og ho satt så fint atte :D Eg satt då på bakken nedafot Pia som satt på ein sak eit trinn eller to oppafor meg.

Kvar gong vi passerar ein person eg merkar Pia ikkje likar heilt, så stoppar vi opp, eg kommanderar sitt/dekk og der blir vi gjerne til personen har passert. Og dei aller fleste gangane har dette gått veldig bra. Og når passeringa er fullført med vellykka resultat, så er det ros og så latar vi som ingenting og går vidare :D:bananas:

Desverre går ho enda bananas på folk som kjem inn dørene, heilt til dei setter seg ned eller løftar ho opp.

Er hun skeptisk til de besøkende, eller er hun bare glad/gira? Uansett vil jeg tro det hjelper å få de besøkende til å overse hunden fullstendig.

Om hun er redd, ville jeg ihvertfall ikke latt folk løfte henne, da lærer hun vel at om hun viser avstandsøkende signaler, så blir det fullstendig oversett, og reagerer kanskje enda mer neste gang?

Hadde en hund før, som var veldig skeptisk til besøkende. Alle forsøk på at de skulle gi han godbit / klappe osv gjorde det bare ti ganger verre. Jeg fikk besøkende til å late som om han ikke var der, og hunden endret oppførsel på veldig kort tid. Han skjønte etterhvert at de som kom på besøk ikke hadde noe med han og gjøre, og slappet da av. Etterhvert ble han så trygg at han kunne gå bort og bli klappet osv på eget intiativ.

Vil tro at mange hunder som er usikre vil roe seg, når de skjønner at de ikke blir "presset" på noe vis til å omgås gjester.

Skrevet

Er hun skeptisk til de besøkende, eller er hun bare glad/gira? Uansett vil jeg tro det hjelper å få de besøkende til å overse hunden fullstendig.

Om hun er redd, ville jeg ihvertfall ikke latt folk løfte henne, da lærer hun vel at om hun viser avstandsøkende signaler, så blir det fullstendig oversett, og reagerer kanskje enda mer neste gang?

Hadde en hund før, som var veldig skeptisk til besøkende. Alle forsøk på at de skulle gi han godbit / klappe osv gjorde det bare ti ganger verre. Jeg fikk besøkende til å late som om han ikke var der, og hunden endret oppførsel på veldig kort tid. Han skjønte etterhvert at de som kom på besøk ikke hadde noe med han og gjøre, og slappet da av. Etterhvert ble han så trygg at han kunne gå bort og bli klappet osv på eget intiativ.

Vil tro at mange hunder som er usikre vil roe seg, når de skjønner at de ikke blir "presset" på noe vis til å omgås gjester.

Ho er skeptisk. Og dei fleste som kjem overser ho, men ho gir seg ikkje av den grunn, og det har hendt ho har fått etter buksebeina på folk. Så då endar ho opp med å vere innestengt på kjøkkenet. Så ho blir aldri pressa, og så snart dei som er på besøk har satt seg, så hoppar ho gjerne opp i fanget på dei for full inspeksjon, og lar seg gjerne bli kosa med.

Folk får ikkje lov til å løfte ho når ho gneldrar laus, men om dei skulle finne på å gjere det, så roar ho seg til ho blir plassert på golvet igjen.

Skrevet

Nesten som å høre om min egen hund! Hun utaggerer mot alle hunder, og utaggerte mot mennesker før, men det er hun slutta 99% med. Følger med om det kommer noe gode råd her jeg :D

Og kjenner meg veldig igjen i "eg går heim igjen med klumpen i halsen og tårene i augekroken etter 30 - 45 minutt utan resultat". :cry:

Dere får ha lykke til! Dette må vi klare :heart:

  • Like 1
Skrevet

Ho er skeptisk. Og dei fleste som kjem overser ho, men ho gir seg ikkje av den grunn, og det har hendt ho har fått etter buksebeina på folk. Så då endar ho opp med å vere innestengt på kjøkkenet. Så ho blir aldri pressa, og så snart dei som er på besøk har satt seg, så hoppar ho gjerne opp i fanget på dei for full inspeksjon, og lar seg gjerne bli kosa med.

Folk får ikkje lov til å løfte ho når ho gneldrar laus, men om dei skulle finne på å gjere det, så roar ho seg til ho blir plassert på golvet igjen.

Tror jeg ville prøvd å få alle til å ignorere henne, i en periode. Og tatt henne i bånd, så hun ikke fikk mulighet til å oppsøke de/bite i bukseben osv. Evt be henne legge seg i kurven sin e.l hvis hun kan det:) Det hjalp veldig for oss. Lykke til uansett:)

  • Like 1
Skrevet

Hunden vår har vært akkurat på samme måte som det du beskriver at hunden din er. Utageringen mot mennesker begynte når han var 4-5 måneder og mot andre hunder når han var ca 1,5 år.

Vi har brukt mye tid på sladretrening og hele tiden forsøkt å gi ham den avstand til det "farlige" som han har trengt. Det ville ha følts helt feil å korrigere ham for at han sa fra at han var redd og det ville neppe ha hjulpet ham. Han har trengt å kunne se og sjekke ut ting på et avstand som er komfortabelt for å kjenne trygghet. Alt har tatt sin tid og det har vært mye frustrasjoner under veis, men til slutt har det gitt resultater. Han er 4 år i dag og har blitt veldig mye tryggere på fremmede.Så jeg vil absolutt støtte alle dem som har gitt deg råd om å bruke sladretrening.

Når det gjelder besøkende som ikke kan reise seg opp uten å få kjeft av hunden din (dette kjenner jeg også igjen), vil jeg anbefale deg å ha hunden i bånd ved besøk en tid. Si fra til gjestene dine at de må si fra før de reiser seg opp. Umiddelbart når gjesten reiser seg sier du Bra! (eller bruk klikker hvis du klikk-trener hunden din) til hunden din og gir den en godbit, altså før hunden rekker å reagere. Dette hjalp veldig på hunden min, så det kan være verdt et forsøk.

Husk også at tiden jobber for deg; jo eldre hunden blir desto tryggere blir den etter hvert, hvis du legger ting litt til rette. Lykke til!

Skrevet

Det første som slo meg var at kanskje det hadde vært en idè å sende henne til et annet miljø en periode, til en person som er litt over snittet interessert og oppegående nok til å kunne jobbe litt med sånne saker. Det behøver ikke være noen "proff trener", men å bryte endel vaner, rutiner og ikke minst miljø kan være en god begynnelse hvertfall.

Det er vanskelig å komme seg ut av negative uvaner fordi dere antagelig påvirker hverandre en del. Men kanskje bare litt drahjelp er det som skal til for at du orker å fortsette å leve med henne etter en periode? :)

Det er slett ikke sikkert at det den eventuelt lærer et annet sted, vil bli overført til eier og hjemmet. Den vil sansynligvis oppføre seg som den alltid har gjort i det gamle miljøet. Generalisering er litt kinkig.

Nå har jeg skummet det siste her, men alt det snakket om usikkerhet gjør meg litt oppgitt. De fleste normale hunder, som har etablert "drittoppførsel", har nok på et eller annet tidspunkt vært usikre og så har denne bjeffinga, glefsinga, utfallene etc. vist seg å være rimelig effektive for å få folk, hunder, sykler, biler unna, masse styr blir det og før eller siden er atferden etablert fordi den har vist seg lønnsom i en liten hundehjerne. Da er det ikke lengre en atferd styrt av frykt, altså fluktatferd, men en operant atferd som er forsterket over tid. Jeg har ei tullehund selv, men er jeg i forkant og får henne i sitt eller slik, er hun fokusert på meg og ikke drittbikkja til naboen eller hva det nå er. Går hun med Ia, er et kremt nok, så går hun pent (æsj, at datra er flinkere med hunden enn jeg er :baby: ). Hvor redd kan hun egentlig være, da?

Slutt å dull med henne. Jobb i forkant, med å etablere alternativ atferd (sitte, kontakt, leke etc) ved passering, men ikke vær redd for å være litt streng når hun har utfall.

  • Like 3
Skrevet

Det er slett ikke sikkert at det den eventuelt lærer et annet sted, vil bli overført til eier og hjemmet. Den vil sansynligvis oppføre seg som den alltid har gjort i det gamle miljøet. Generalisering er litt kinkig.

Ei helg vi var i Bergen for å stille, så var ho ein heilt anna hund når vi gjekk på ein sen dotur midt i sentrum. Der ensa ho ikkje hunden vi passerte ein gong, og det er nesten så eg begynner å tru ho ikkje såg den, enda den passerte tett inntil oss. Men der oppførte ho seg i vert fall eksemplarisk.

Så det er vel eit ørlite håp om at vi kan få ein fin start på østlandet også?

Ho har forsåvidt slutta å bjeffe i det siste føler eg, men ho lagar ein heilt haug med klagelydar. Om ho ser folk som eigentleg burde kjeftast litt på, og eg får ho i sitt før det eskalerar og "held" ho der, så hender det ho slepar seg framover på rumpa fordi ho er så ivrig og småstressa.

Skrevet

Uff, dette var en småvond tråd å lese... Hvem pokker er det som innbiller seg at en hund blir mindre redd og skeptisk av å få bekreftet at omgivelsene fører til ubehag og trykking?

Det finnes mange måter å trene lydighet på. Og lydighet kan gjøre hverdagen myyyye lettere. Har du en knallgod kontakt eller en sterk fri ved foten kan du passere hva som helst på ren lydighet. Og du trenger IKKE trene lydighet ved hjelp av korreksjon. Er hunden din grei å belønne (leker den? er den skikkelig interessert i mat?) har du et godt utgangspunkt for å trene lydighet. Hvis ikke er det der jeg hadde startet å legge inn støtet. Sørg for å FÅ en høymotivert hund!

Når det kommer til folk på besøk mv, hadde jeg sluttet å la folk involvere seg i hunden. Ingen får klappe, løfte, kose etc. Hunden skal helt og holdent ignoreres av alle besøkende. På den måten slipper dere å trigge "ugrei" adferd i hunden, og hunden slipper å forsvare seg. Det er uinteressant om hunden faktisk er redd eller om den engang var det, men nå bare "er sånn". Det du skal sørge for er at den slipper å havne i de situasjonene hvor adferden utløses. Kanskje vil adferden dø ut av seg selv, såkalt ekstinksjon. Uansett vil hunden din få det bedre, når den slipper å føle seg presset.

Krysser fingre for at du flytter til et sted hvor det er et aktivt og kompetanserikt hundemiljø, så du kan få hjelp til treningen. Og at de du møter der har litt flere kort oppe i ermet enn konfliktbasert trening.

  • Like 2
Skrevet

Uff, dette var en småvond tråd å lese... Hvem pokker er det som innbiller seg at en hund blir mindre redd og skeptisk av å få bekreftet at omgivelsene fører til ubehag og trykking?

Det finnes mange måter å trene lydighet på. Og lydighet kan gjøre hverdagen myyyye lettere. Har du en knallgod kontakt eller en sterk fri ved foten kan du passere hva som helst på ren lydighet. Og du trenger IKKE trene lydighet ved hjelp av korreksjon. Er hunden din grei å belønne (leker den? er den skikkelig interessert i mat?) har du et godt utgangspunkt for å trene lydighet. Hvis ikke er det der jeg hadde startet å legge inn støtet. Sørg for å FÅ en høymotivert hund!

Når det kommer til folk på besøk mv, hadde jeg sluttet å la folk involvere seg i hunden. Ingen får klappe, løfte, kose etc. Hunden skal helt og holdent ignoreres av alle besøkende. På den måten slipper dere å trigge "ugrei" adferd i hunden, og hunden slipper å forsvare seg. Det er uinteressant om hunden faktisk er redd eller om den engang var det, men nå bare "er sånn". Det du skal sørge for er at den slipper å havne i de situasjonene hvor adferden utløses. Kanskje vil adferden dø ut av seg selv, såkalt ekstinksjon. Uansett vil hunden din få det bedre, når den slipper å føle seg presset.

Krysser fingre for at du flytter til et sted hvor det er et aktivt og kompetanserikt hundemiljø, så du kan få hjelp til treningen. Og at de du møter der har litt flere kort oppe i ermet enn konfliktbasert trening.

Trenar ein del lydighet med ho, for eg hadde eit ønske om å ta bronsemerke med ho og muligens starte å konkurrere om det gjekk bra, så har jo trent ho opp til det. Ho jobbar veldig bra om det kun er meg og ho, og i det siste har vi endt opp med forstyrrelsar i form av fremmede ungar som springer rundt og hyler, og dei har ho ikkje ensa.

Men ho koblar fort ut om det skulle komme ein hund forbi, og ingen godbit i heile verden klarar å halde på kontakten hennar då. Leik har ho ikkje så stor interesse for når vi er ute.

Men føler ho har blitt litt betre i det siste då. Ho har for det meste slutta å bjeffe, og lagar heller andre klagelydar som ikkje er fullt så høglytte. Klarte jo å "kræsje" rett inn i lydighetstreninga som var i parken i går, og til tross for at ho stressa og kava ein del, så gjekk det mykje betre enn det ville for nokre månader sidan. Og ho roa seg ganske raskt når vi fikk dei på litt meir avstand :)

Skrevet

Ville bare si at hvis du trenger trening på passering, så kan jeg godt være med på det :) Whippeten min bryr seg ikke om andre hunder og lager ikke en lyd. Bor i Sande, men hun er med til Førde av og til.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...