Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei sonen! Dersom du har noen erfaring med benskader setter jeg pris på om du kan lese hele innlegget, men ellers holder det fint med de to siste avsnittene :)

Min fine lille border terrier, Odin, ble løpt over ende da han var 6 mnd gammel og fikk da mest sannsynlig en korsbåndskade. På veterinærhøgskolen klarte de ikke finne noe galt i det hele tatt (etter litt betenkningstid klarte vedkommende å si at hun kjente at det var noe galt med "feil" ben..), mens hos vår faste veterinær kom han fram til at korsbåndet ikke var helt røket og at det kunne fikse seg selv. Han nevnte dog at han sannsynligvis kom til å få forkalkninger når han ble gammel. Etter noen måneder satt Odin ned foten mer og mer, og fungerte fra han var 1 år gammel til han var 6 år gammel som en helt skadefri hund.

Men nå, 7 år senere kan ikke Odin være med på joggeturer mer og heller ikke leke dersom det innebærer løping og krappe svinger. Selv syntes jeg det var litt tidlig at han skulle få så mye forkalkninger at han prøver å ikke bruke benet, men vi tok røntgen og fant bittelitt forkalkninger i kneet. Ingen ting galt med hofter, osv. For forkalkningene fikk han sprøyter i 4 omganger som skulle minske forkalkningene, og da vi hadde tatt siste sprøyte var jeg litt optimistisk og syntes kanskje at han virket bedre, men det kunne også kommet av at jeg ikke hadde latt han leke eller bevege seg "ordentlig" på noen uker. Dagen etter, på 17.mai, tenkte jeg at vi kunne prøve å leke litt - og VIPS, Odins venstre bakben ville ikke lengre ned i bakken. (Selv på tur i skritt, og når han skulle løfte det friske bakbenet for å tisse stod han heller på forlabbene enn å sette ned venstrefoten. Dere skulle sett meg der jeg stod og måpte på min håndstående hund!) I etterkant føler jeg meg fryktelig dum og uansvarlig som lekte med han, men det er det nå ingenting jeg kan gjøre noe med... Han er nå enda verre enn da jeg tok han til dyrlegen for å få sprøyter for forkalkningene.

Det jeg lurer på i først omgang er; får en hund med forkalkninger "akutte" forverringer som her? Jeg tenker som så at det må være noe annet, noe med muskelfestet, en svakhet i korsbåndet el.

-------

Så til del to. Uansett hva denne skaden skulle være, er det mest sannsynlig ingenting som kan gjøres med det. Jeg er fryktelig skeptisk til operasjoner på skader man ikke vet hva er. Det som plager meg nå er at Odin har mistet mye muskelmasse i det vonde benet. Går han løs lar han være å sette det ned i det hele tatt, så jeg prøver å gå turer i kort bånd der jeg går i akkurat så rolig tempo at han bruker det. Dette synes Odin er fryyyyyyktelig kjedelig, han som er bortskjemt med å løpe løs og leke masse på tur. Belastningen på benet blir heller ikke noe særlig å skryte av i et sånt tusletempo med en kropp på knappe 8 kg.

Har dere noen forslag til hva slags aktiviteter vi kan bedrive uten at Odin får vondt, men slik at han samtidig "blir tvunget" til å bruke begge bakbena? Jeg har tenkt på å ta han med ned til stranden nå i sommer og svømme med han, og da har han (og jeg....) en fantastisk lang bakke å gå opp igjen der han pleier å bruke begge bena dersom vi går rolig nok. Dette er dessverre noe jeg ikke har mulighet til å gjøre ofte nok til å bygge noe særlig muskler i bakparten hans. Nå i sommerhalvåret har jeg vurdert å kjøpe et slikt "plaskebasseng" som han kan svømme i litt daglig, koster da ikke all verdens, og hvis jeg er forsiktig kanskje det kan holde en stund uten å bli hull i. Svømming og tredemølle i vann på klinikker er fryktelig dyrt, er det ikke? Alle forslag tas i mot med stoooor takk! Jeg synes Odin er alt for ung til å skulle bli avlivet av en slik skade, og jeg SKAL prøve mer for å han bedre. Jeg skjønner selvfølgelig at det kommer en tid da jeg må vurdere for alvor om Odin har et godt liv lenger, men det er ikke helt enda! :pinch:

Skrevet

Kort svar herfra, men..

På en slik liten hund som din hadde jeg heller kjøpt et plaskebasseng slik at du lettere kan temperere vannet slik at muskulaturen har mer trivelig temperatur å jobbe i. Husk rolig oppvarming samt nedtrapping. Begynn i det små. Gjør det positivt for både kropp og sinn ;)

Kosttilskudd anbefales.

Finn en god veterinær for leddbåndsskader for sikrere diagnosering og ikke minst bedre veiledning for deg som dyreeier. Hvis hunden din ikke trør ned, så bør hunden/foten utredes på ny.

Det er verdt å gå til en hundefysio for øvelser (om ikke annet ett par ganger for utredning og deretter et program som anbefales fra denne - pluss at de viser deg), det er gull at hundefysioterapeut kan gi deg et hjemmeprogram og gode tips tilpasset fra en som virkelig kan faget spesielt til din hund.

  • Like 1
Skrevet

Send meg en PM med epostadressen din, så kan jeg sende deg et treningsprogram for bakpart. Anbefaler også fysio og svømming.

Jeg gir omega-3 og Stride (glukosamin, kondroitin, MSM, c-vit) som kosttilskudd.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...