Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som er redd høye skarpe lyder


Ara
 Share

Recommended Posts

Lille Chingu er redd høye skarpe lyder, pistrer og skjelver som et aspeløv. Så det her på 17 mai da de smalt noen raketter nedi bygda, jeg hørte dem såvidt herfra, men det gjorde hun. Så er det jo helt utrolig praktisk at hundeklubben vår ligger rett ved en skytebane hehe , en som er mye i bruk også. Hadde tenkt å melde oss på rally lydighetskurs, men måtte bare glemme det når jeg så reaksjonen hennes på skudd/raketter. Hun kobla jo helt ut og var bare redd. Så tenkte jeg på lydighetskurs til høsten, men det spørs..isåfall må jeg få noen himla gode råd av dere hehe. Hun hadde hatt så utrolig godt av å bli vant til andre hunder i kontrollerte former der hundene er i bånd. Men hvordan best gå frem her å trene på å minske denne skuddreddheten om det går an da ? Veldig kjedelig å aldri kunne ta henne med på kurs etc, vi trives i denne klubben og ikke lyst å bytte klubb heller. De andre tre fungerer jo fint der liksom, men skulle så veldig gjerne hatt Chingu med meg også :) Setter stor pris på alle tips :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja har tatt henne med, kom kanskje ikke så godt frem , ser det. Men ja hun reagerer likt på skudd som raketter. Så å trene der oppe slik hun reagerte kan jeg bare glemme...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja har tatt henne med, kom kanskje ikke så godt frem , ser det. Men ja hun reagerer likt på skudd som raketter. Så å trene der oppe slik hun reagerte kan jeg bare glemme...

Hva med å prøve en slik lyd-CD for tilvenning av høye lyder? Utover det vet jeg ikke om det er så veldig mye å gjøre med hunder som er skuddredd.. Får håpe noen andre her har noen kloke svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Skuddredsel er i de aller fleste tilfeller genetisk. Dette er svært vanskelig å gjøre noe med, særlig uten å kludre til mere, så min anbefaling er å ha med hunden i bur i bilen sammen med de andre hundene som ikke bryr seg om skuddene og kun ha henne ute når du vet at det ikke skytes på skytebanen ved klubben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok var som jeg fryktet da. Virker som en veldig aktiv skytebane, har hørt skudd derfra hver kurskveld i det siste..Men skal sjekke opp om det er kvelder hvor den ikke er i bruk, så kommer vi oss kanskje opp på noen treninger iallefall om det ikke blir kurs der. Utrolig forbanna irriterende plass å legge en hundeklubb altså . Oscar har jo vokst opp med treninger og kurs der oppe, så han bryr seg ikke det minste, enser det ikke engang. Så ikke tenkt så mye over det før nå når jeg så hennes reaksjon da. Men hun blir fort stressa over ting, eller raskt da. Går liksom fra 0 til hundre på sekundet føler jeg. Så enda vanskeligere å jobbe med det da. Men skal prøve å se hvordan hun reagerer inni bilen sammen med de andre som ikke bryr seg om skudd, takk for tipset :) Er iallefall verdt et forsøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Får håpe det blir roligere når elgjakta begynner. Sjekk også opp hvilke dager dem skyter. Det bruker å være faste dager og noen dager er hagle og noen rifle hvis begge banetyper er der også når høsten nærmer seg såblir det skyti på noen lørdager. Det bruker i hvertfall å bli stille når det blir tidligere mørkt om kveldene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skuddredsel er i de aller fleste tilfeller genetisk. Dette er svært vanskelig å gjøre noe med, særlig uten å kludre til mere, så min anbefaling er å ha med hunden i bur i bilen sammen med de andre hundene som ikke bryr seg om skuddene og kun ha henne ute når du vet at det ikke skytes på skytebanen ved klubben.

Når kan man si at hunden ikke er skuddredd? Vil det kunne komme etterhvert, eller er det sånn at reagerer de ikke som valp vil de heller ikke utvikle seg til å bli det (dette selvsagt beregnet på at ingenting uønsket skjer, og alt er bare positiv for bikkja underveis)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når kan man si at hunden ikke er skuddredd? Vil det kunne komme etterhvert, eller er det sånn at reagerer de ikke som valp vil de heller ikke utvikle seg til å bli det (dette selvsagt beregnet på at ingenting uønsket skjer, og alt er bare positiv for bikkja underveis)?

Man kan ha flere varianter av det. Noen er skuddfaste hele sitt liv, noen blir skuddredde som voksne, noen er skuddredde som unge og blir enda verre osv. Men en reellt skuddredd hund, blir aldri skuddfast. Den kan bli mer tolerant for høye lyder, den kan la være å reagere pga lydighet, men skuddfast blir den ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hun reagerer ved å låse seg og fryse helt samt skjelve, kan du se om omdirigering av adferden hjelper; løpe litt frem og tilbake, få kontakt, få henne litt gira (for lek) så hun ser at det går an å leke samtidig som denne skytinga foregår. Altså gi det en positiv relasjon. Hvis du har vært på lydighetskurs kan du også prøve å bruke det dere har trent på eller metoder du har lært for å omdirigere.

Hvis hun derimot ikke vil gjøre noe, og nekter å bevege seg eller gir motstand, så ta en kikk på deg selv (dette bør du også gjøre før du prøver å omdirigere); hvordan oppfører du deg når skytelydene kommer? Gira? Bekymret? overrasket? Prøv å stoppe litt i tankene og slapp av, før du tar på henne eller prøver å gjøre noe med henne. Hunder leser oss som en åpen bok, og nervøse hunder er ofte mer sensitiv for vår væremåte og tar opp alle signaler og kommunikasjon fra oss lettere og det er kraftige signaler. Jeg mener og tror at genetiske "feil" som nervøsitet og angst kan trenes på og dempes med rett metode kan hjelpe hunden å komme seg over det og skape noe positivt.

Så, før du drar opp på hundeklubben så kan du prøve på å få henne sliten fysisk og psykisk, ta med en leke eller godbit du kan avlede og omdirigere med og lek med henne hele veien fra dere går ut av bilen til dere drar hjem. Et lite tips er også å klø henne på toppen av baken (rett før halefestet), der hunder har et punkt som gjør at hjernen slapper av og slipper mye av stresset (kroppspråket endrer seg med en gang; de hever hodet, lukker øynene og kan ofte lage litt lyder og vri seg litt/heve litt på brystkassa og vise at de virkelig har det fint). Generelt; sørg for at hun får en positiv opplevelse rundt skarpe lyder B-)

Apropos det å ha henne i bur med andre som ikke reagerer kan hjelpe, men da bør du være der til å rose de som ikke reagerer foran henne, så hun får en veiledning på hvordan du ønsker henne. Ros alltid den adferden du er ute etter ;) Bur kan også være en god ting å trene i, da det er et trygt rom for henne:)

håper du fikk litt tanker :) mye av dette har hvertfall hjulpet meg med min overnervøse beardis :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Når hun reagerer ved å låse seg og fryse helt samt skjelve, kan du se om omdirigering av adferden hjelper; løpe litt frem og tilbake, få kontakt, få henne litt gira (for lek) så hun ser at det går an å leke samtidig som denne skytinga foregår. Altså gi det en positiv relasjon. Hvis du har vært på lydighetskurs kan du også prøve å bruke det dere har trent på eller metoder du har lært for å omdirigere.

Hvis hun derimot ikke vil gjøre noe, og nekter å bevege seg eller gir motstand, så ta en kikk på deg selv (dette bør du også gjøre før du prøver å omdirigere); hvordan oppfører du deg når skytelydene kommer? Gira? Bekymret? overrasket? Prøv å stoppe litt i tankene og slapp av, før du tar på henne eller prøver å gjøre noe med henne. Hunder leser oss som en åpen bok, og nervøse hunder er ofte mer sensitiv for vår væremåte og tar opp alle signaler og kommunikasjon fra oss lettere og det er kraftige signaler. Jeg mener og tror at genetiske "feil" som nervøsitet og angst kan trenes på og dempes med rett metode kan hjelpe hunden å komme seg over det og skape noe positivt.

Så, før du drar opp på hundeklubben så kan du prøve på å få henne sliten fysisk og psykisk, ta med en leke eller godbit du kan avlede og omdirigere med og lek med henne hele veien fra dere går ut av bilen til dere drar hjem. Et lite tips er også å klø henne på toppen av baken (rett før halefestet), der hunder har et punkt som gjør at hjernen slapper av og slipper mye av stresset (kroppspråket endrer seg med en gang; de hever hodet, lukker øynene og kan ofte lage litt lyder og vri seg litt/heve litt på brystkassa og vise at de virkelig har det fint). Generelt; sørg for at hun får en positiv opplevelse rundt skarpe lyder B-)

Apropos det å ha henne i bur med andre som ikke reagerer kan hjelpe, men da bør du være der til å rose de som ikke reagerer foran henne, så hun får en veiledning på hvordan du ønsker henne. Ros alltid den adferden du er ute etter ;) Bur kan også være en god ting å trene i, da det er et trygt rom for henne:)

håper du fikk litt tanker :) mye av dette har hvertfall hjulpet meg med min overnervøse beardis :P

Det er ganske stor forskjell på å påvirke det du kaller "nervøs adferd" og det som er definert som genetisk skuddredsel. Den lar seg ikke påvirke, uansett hvor du klør, hvor mye du leker eller hvilke fantastiske godbiter du måtte tilby. En redd hund spiser ikke godbiter, den leker ikke og den vil bare trøstes og fjernes fra det den er redd, så alt det du beskriver er faktisk bare med på å skape mer uro i hunden i en allerede presset situasjon. Hvor eiers kroppspråk er av null betydning. Dette anbefaler jeg ikke TS uansett hvor gode dine intensjoner er eller hvor mye du har "lykkes" i egen trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske stor forskjell på å påvirke det du kaller "nervøs adferd" og det som er definert som genetisk skuddredsel. Den lar seg ikke påvirke, uansett hvor du klør, hvor mye du leker eller hvilke fantastiske godbiter du måtte tilby. En redd hund spiser ikke godbiter, den leker ikke og den vil bare trøstes og fjernes fra det den er redd, så alt det du beskriver er faktisk bare med på å skape mer uro i hunden i en allerede presset situasjon. Hvor eiers kroppspråk er av null betydning. Dette anbefaler jeg ikke TS uansett hvor gode dine intensjoner er eller hvor mye du har "lykkes" i egen trening.

Det er jeg godt klar over :) derfor bør man se på seg selv og roe seg ned hvis man først skal til et miljø med skarpe lyder, før man kontakter hunden, fordi den plukker opp om du er nervøs eller om du forventer at noe ubehagelig skal skje. Å trøste en hund kan føre til underbygging av problemet og skape mer ubalanse, så det beste er å la den finne ut av mye selv? Hvis man først har startet på noe så er det ikke lurt å stoppe og gi opp heller, for da forvirrer man den og mye av den tideligere treningen vil være bortkastet. Hvis han vil trene på det så kan han jo gjøre det, men han kan også som Mari skriver; tilrettelegge og akseptere. Det er noe han selv må finne ut av. Jeg ville bare gi han noen tips om omdirigering, noe man kan gjøre lenge før hunden blir nervøs, for å holde en sinnstilstand ved like som ved f.esk leking før de beveger seg ut i nytt miljø :)

Men selvfølgelig; hunder som først har låst seg er vanskelige å få ut og omdirigere, så jeg skulle vel ha orlagt med litt anderledes :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er forholdsvis sikker på at det er fint lite jeg kan gjøre som gjør lydredslene til Nora bedre. Jeg er ganske sikker på at jeg kan gjøre mye som gjør de verre, derimot. Jeg ville ikke klussa så veldig mye med lydredde hunder, da er det mer ålreit gjort mot bikkja å tilrettelegge og akseptere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen. Har snakka med klubben om dette, og de skal prøve å ordne et kurs på høsten der de vet det ikke er skyting kurskveldene. Jeg tror jeg går for det, er redd for å gjøre ting verre rett og slett.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er forholdsvis sikker på at det er fint lite jeg kan gjøre som gjør lydredslene til Nora bedre. Jeg er ganske sikker på at jeg kan gjøre mye som gjør de verre, derimot. Jeg ville ikke klussa så veldig mye med lydredde hunder, da er det mer ålreit gjort mot bikkja å tilrettelegge og akseptere.

Helt enig. Du burde legge ut videoen av Nora på skudd her også. Den viser så innmari godt at redslen eksisterer helt uavhengig av deg.

Goggis, noen ganger skal man stoppe og gi opp selv om man har startet. Å kjøre mer belastning på en hund bare fordi man selv ønsker å fullføre er ikke alltid til hundens beste. Her må man skille på egne ønsker og hundens beste. Ser du en skuddberørt hund så vil du se at hunden preges mer og mer for hvert skudd som faller, det er helt irrelevant om hunden går inn i skuddet i lek.

Jeg forstår hva det er du prøver å si, du ønsker å snu forventingen hos hunden (og eier) fra noe negativt til noe positivt. Men lydredsler er ekstremt vanskelig å jobbe med, det er redsler som stiller i særklasse om du vil. Det er ikke det samme som å trene en hund som f.eks er redd andre hunder, eller som er redd for glatte gulv. Jeg tror at i de fleste tilfeller vil man selv den meste erfarne hundeeier gjerne gjøre ting verre om man begynner å skulle trene vekk lydfobier. Det er forankret i hundens gener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig. Du burde legge ut videoen av Nora på skudd her også. Den viser så innmari godt at redslen eksisterer helt uavhengig av deg.

Det kan jeg, og bare for at folk skal få se hvor påvirket hun blir av skuddet, så legger jeg ut det første lekemomentet også. Her er vi i begynnelsen av testen:

Her er siste lekemomentet og skudd:

Den hunden har egentlig en ganske bra lek, men ikke når hun er berørt, som dere ser. Om det er ønskelig å se henne i flere situasjoner, så ligger hele MH'en hennes på denne siden her, og treningsvideoer av henne her. Om det er ønskelig å se hvordan lydredslene hennes påvirker henne under konkurranse, så kan dere se videoen fra debuten vår i kl.2 i Bø, der reagerer hun på støy i hallen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig interresant å se, takk for du la ut filmene. Jeg kan med engang si at Chingu er enda reddere enn din hund. Så da er det ikke vits å utsette henne for det som jeg tenkte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig. Du burde legge ut videoen av Nora på skudd her også. Den viser så innmari godt at redslen eksisterer helt uavhengig av deg.

Goggis, noen ganger skal man stoppe og gi opp selv om man har startet. Å kjøre mer belastning på en hund bare fordi man selv ønsker å fullføre er ikke alltid til hundens beste. Her må man skille på egne ønsker og hundens beste. Ser du en skuddberørt hund så vil du se at hunden preges mer og mer for hvert skudd som faller, det er helt irrelevant om hunden går inn i skuddet i lek.

Jeg forstår hva det er du prøver å si, du ønsker å snu forventingen hos hunden (og eier) fra noe negativt til noe positivt. Men lydredsler er ekstremt vanskelig å jobbe med, det er redsler som stiller i særklasse om du vil. Det er ikke det samme som å trene en hund som f.eks er redd andre hunder, eller som er redd for glatte gulv. Jeg tror at i de fleste tilfeller vil man selv den meste erfarne hundeeier gjerne gjøre ting verre om man begynner å skulle trene vekk lydfobier. Det er forankret i hundens gener.

ja, ser hva du mener og sier meg delvis enig. ser at TS har fått snakket med klubben også, noe som er bra :) jeg prøvde bare å vise noen teknikker jeg har brukt på min hund som er redd alt av skarpe lyder, men som har forbedret seg utrolig på dette området, men det er jo individuelt både for fører og hund så :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...