Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som er redd høye skarpe lyder


Ara
 Share

Recommended Posts

Lille Chingu er redd høye skarpe lyder, pistrer og skjelver som et aspeløv. Så det her på 17 mai da de smalt noen raketter nedi bygda, jeg hørte dem såvidt herfra, men det gjorde hun. Så er det jo helt utrolig praktisk at hundeklubben vår ligger rett ved en skytebane hehe , en som er mye i bruk også. Hadde tenkt å melde oss på rally lydighetskurs, men måtte bare glemme det når jeg så reaksjonen hennes på skudd/raketter. Hun kobla jo helt ut og var bare redd. Så tenkte jeg på lydighetskurs til høsten, men det spørs..isåfall må jeg få noen himla gode råd av dere hehe. Hun hadde hatt så utrolig godt av å bli vant til andre hunder i kontrollerte former der hundene er i bånd. Men hvordan best gå frem her å trene på å minske denne skuddreddheten om det går an da ? Veldig kjedelig å aldri kunne ta henne med på kurs etc, vi trives i denne klubben og ikke lyst å bytte klubb heller. De andre tre fungerer jo fint der liksom, men skulle så veldig gjerne hatt Chingu med meg også :) Setter stor pris på alle tips :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja har tatt henne med, kom kanskje ikke så godt frem , ser det. Men ja hun reagerer likt på skudd som raketter. Så å trene der oppe slik hun reagerte kan jeg bare glemme...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja har tatt henne med, kom kanskje ikke så godt frem , ser det. Men ja hun reagerer likt på skudd som raketter. Så å trene der oppe slik hun reagerte kan jeg bare glemme...

Hva med å prøve en slik lyd-CD for tilvenning av høye lyder? Utover det vet jeg ikke om det er så veldig mye å gjøre med hunder som er skuddredd.. Får håpe noen andre her har noen kloke svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Skuddredsel er i de aller fleste tilfeller genetisk. Dette er svært vanskelig å gjøre noe med, særlig uten å kludre til mere, så min anbefaling er å ha med hunden i bur i bilen sammen med de andre hundene som ikke bryr seg om skuddene og kun ha henne ute når du vet at det ikke skytes på skytebanen ved klubben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok var som jeg fryktet da. Virker som en veldig aktiv skytebane, har hørt skudd derfra hver kurskveld i det siste..Men skal sjekke opp om det er kvelder hvor den ikke er i bruk, så kommer vi oss kanskje opp på noen treninger iallefall om det ikke blir kurs der. Utrolig forbanna irriterende plass å legge en hundeklubb altså . Oscar har jo vokst opp med treninger og kurs der oppe, så han bryr seg ikke det minste, enser det ikke engang. Så ikke tenkt så mye over det før nå når jeg så hennes reaksjon da. Men hun blir fort stressa over ting, eller raskt da. Går liksom fra 0 til hundre på sekundet føler jeg. Så enda vanskeligere å jobbe med det da. Men skal prøve å se hvordan hun reagerer inni bilen sammen med de andre som ikke bryr seg om skudd, takk for tipset :) Er iallefall verdt et forsøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Får håpe det blir roligere når elgjakta begynner. Sjekk også opp hvilke dager dem skyter. Det bruker å være faste dager og noen dager er hagle og noen rifle hvis begge banetyper er der også når høsten nærmer seg såblir det skyti på noen lørdager. Det bruker i hvertfall å bli stille når det blir tidligere mørkt om kveldene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skuddredsel er i de aller fleste tilfeller genetisk. Dette er svært vanskelig å gjøre noe med, særlig uten å kludre til mere, så min anbefaling er å ha med hunden i bur i bilen sammen med de andre hundene som ikke bryr seg om skuddene og kun ha henne ute når du vet at det ikke skytes på skytebanen ved klubben.

Når kan man si at hunden ikke er skuddredd? Vil det kunne komme etterhvert, eller er det sånn at reagerer de ikke som valp vil de heller ikke utvikle seg til å bli det (dette selvsagt beregnet på at ingenting uønsket skjer, og alt er bare positiv for bikkja underveis)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når kan man si at hunden ikke er skuddredd? Vil det kunne komme etterhvert, eller er det sånn at reagerer de ikke som valp vil de heller ikke utvikle seg til å bli det (dette selvsagt beregnet på at ingenting uønsket skjer, og alt er bare positiv for bikkja underveis)?

Man kan ha flere varianter av det. Noen er skuddfaste hele sitt liv, noen blir skuddredde som voksne, noen er skuddredde som unge og blir enda verre osv. Men en reellt skuddredd hund, blir aldri skuddfast. Den kan bli mer tolerant for høye lyder, den kan la være å reagere pga lydighet, men skuddfast blir den ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hun reagerer ved å låse seg og fryse helt samt skjelve, kan du se om omdirigering av adferden hjelper; løpe litt frem og tilbake, få kontakt, få henne litt gira (for lek) så hun ser at det går an å leke samtidig som denne skytinga foregår. Altså gi det en positiv relasjon. Hvis du har vært på lydighetskurs kan du også prøve å bruke det dere har trent på eller metoder du har lært for å omdirigere.

Hvis hun derimot ikke vil gjøre noe, og nekter å bevege seg eller gir motstand, så ta en kikk på deg selv (dette bør du også gjøre før du prøver å omdirigere); hvordan oppfører du deg når skytelydene kommer? Gira? Bekymret? overrasket? Prøv å stoppe litt i tankene og slapp av, før du tar på henne eller prøver å gjøre noe med henne. Hunder leser oss som en åpen bok, og nervøse hunder er ofte mer sensitiv for vår væremåte og tar opp alle signaler og kommunikasjon fra oss lettere og det er kraftige signaler. Jeg mener og tror at genetiske "feil" som nervøsitet og angst kan trenes på og dempes med rett metode kan hjelpe hunden å komme seg over det og skape noe positivt.

Så, før du drar opp på hundeklubben så kan du prøve på å få henne sliten fysisk og psykisk, ta med en leke eller godbit du kan avlede og omdirigere med og lek med henne hele veien fra dere går ut av bilen til dere drar hjem. Et lite tips er også å klø henne på toppen av baken (rett før halefestet), der hunder har et punkt som gjør at hjernen slapper av og slipper mye av stresset (kroppspråket endrer seg med en gang; de hever hodet, lukker øynene og kan ofte lage litt lyder og vri seg litt/heve litt på brystkassa og vise at de virkelig har det fint). Generelt; sørg for at hun får en positiv opplevelse rundt skarpe lyder B-)

Apropos det å ha henne i bur med andre som ikke reagerer kan hjelpe, men da bør du være der til å rose de som ikke reagerer foran henne, så hun får en veiledning på hvordan du ønsker henne. Ros alltid den adferden du er ute etter ;) Bur kan også være en god ting å trene i, da det er et trygt rom for henne:)

håper du fikk litt tanker :) mye av dette har hvertfall hjulpet meg med min overnervøse beardis :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Når hun reagerer ved å låse seg og fryse helt samt skjelve, kan du se om omdirigering av adferden hjelper; løpe litt frem og tilbake, få kontakt, få henne litt gira (for lek) så hun ser at det går an å leke samtidig som denne skytinga foregår. Altså gi det en positiv relasjon. Hvis du har vært på lydighetskurs kan du også prøve å bruke det dere har trent på eller metoder du har lært for å omdirigere.

Hvis hun derimot ikke vil gjøre noe, og nekter å bevege seg eller gir motstand, så ta en kikk på deg selv (dette bør du også gjøre før du prøver å omdirigere); hvordan oppfører du deg når skytelydene kommer? Gira? Bekymret? overrasket? Prøv å stoppe litt i tankene og slapp av, før du tar på henne eller prøver å gjøre noe med henne. Hunder leser oss som en åpen bok, og nervøse hunder er ofte mer sensitiv for vår væremåte og tar opp alle signaler og kommunikasjon fra oss lettere og det er kraftige signaler. Jeg mener og tror at genetiske "feil" som nervøsitet og angst kan trenes på og dempes med rett metode kan hjelpe hunden å komme seg over det og skape noe positivt.

Så, før du drar opp på hundeklubben så kan du prøve på å få henne sliten fysisk og psykisk, ta med en leke eller godbit du kan avlede og omdirigere med og lek med henne hele veien fra dere går ut av bilen til dere drar hjem. Et lite tips er også å klø henne på toppen av baken (rett før halefestet), der hunder har et punkt som gjør at hjernen slapper av og slipper mye av stresset (kroppspråket endrer seg med en gang; de hever hodet, lukker øynene og kan ofte lage litt lyder og vri seg litt/heve litt på brystkassa og vise at de virkelig har det fint). Generelt; sørg for at hun får en positiv opplevelse rundt skarpe lyder B-)

Apropos det å ha henne i bur med andre som ikke reagerer kan hjelpe, men da bør du være der til å rose de som ikke reagerer foran henne, så hun får en veiledning på hvordan du ønsker henne. Ros alltid den adferden du er ute etter ;) Bur kan også være en god ting å trene i, da det er et trygt rom for henne:)

håper du fikk litt tanker :) mye av dette har hvertfall hjulpet meg med min overnervøse beardis :P

Det er ganske stor forskjell på å påvirke det du kaller "nervøs adferd" og det som er definert som genetisk skuddredsel. Den lar seg ikke påvirke, uansett hvor du klør, hvor mye du leker eller hvilke fantastiske godbiter du måtte tilby. En redd hund spiser ikke godbiter, den leker ikke og den vil bare trøstes og fjernes fra det den er redd, så alt det du beskriver er faktisk bare med på å skape mer uro i hunden i en allerede presset situasjon. Hvor eiers kroppspråk er av null betydning. Dette anbefaler jeg ikke TS uansett hvor gode dine intensjoner er eller hvor mye du har "lykkes" i egen trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske stor forskjell på å påvirke det du kaller "nervøs adferd" og det som er definert som genetisk skuddredsel. Den lar seg ikke påvirke, uansett hvor du klør, hvor mye du leker eller hvilke fantastiske godbiter du måtte tilby. En redd hund spiser ikke godbiter, den leker ikke og den vil bare trøstes og fjernes fra det den er redd, så alt det du beskriver er faktisk bare med på å skape mer uro i hunden i en allerede presset situasjon. Hvor eiers kroppspråk er av null betydning. Dette anbefaler jeg ikke TS uansett hvor gode dine intensjoner er eller hvor mye du har "lykkes" i egen trening.

Det er jeg godt klar over :) derfor bør man se på seg selv og roe seg ned hvis man først skal til et miljø med skarpe lyder, før man kontakter hunden, fordi den plukker opp om du er nervøs eller om du forventer at noe ubehagelig skal skje. Å trøste en hund kan føre til underbygging av problemet og skape mer ubalanse, så det beste er å la den finne ut av mye selv? Hvis man først har startet på noe så er det ikke lurt å stoppe og gi opp heller, for da forvirrer man den og mye av den tideligere treningen vil være bortkastet. Hvis han vil trene på det så kan han jo gjøre det, men han kan også som Mari skriver; tilrettelegge og akseptere. Det er noe han selv må finne ut av. Jeg ville bare gi han noen tips om omdirigering, noe man kan gjøre lenge før hunden blir nervøs, for å holde en sinnstilstand ved like som ved f.esk leking før de beveger seg ut i nytt miljø :)

Men selvfølgelig; hunder som først har låst seg er vanskelige å få ut og omdirigere, så jeg skulle vel ha orlagt med litt anderledes :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er forholdsvis sikker på at det er fint lite jeg kan gjøre som gjør lydredslene til Nora bedre. Jeg er ganske sikker på at jeg kan gjøre mye som gjør de verre, derimot. Jeg ville ikke klussa så veldig mye med lydredde hunder, da er det mer ålreit gjort mot bikkja å tilrettelegge og akseptere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen. Har snakka med klubben om dette, og de skal prøve å ordne et kurs på høsten der de vet det ikke er skyting kurskveldene. Jeg tror jeg går for det, er redd for å gjøre ting verre rett og slett.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er forholdsvis sikker på at det er fint lite jeg kan gjøre som gjør lydredslene til Nora bedre. Jeg er ganske sikker på at jeg kan gjøre mye som gjør de verre, derimot. Jeg ville ikke klussa så veldig mye med lydredde hunder, da er det mer ålreit gjort mot bikkja å tilrettelegge og akseptere.

Helt enig. Du burde legge ut videoen av Nora på skudd her også. Den viser så innmari godt at redslen eksisterer helt uavhengig av deg.

Goggis, noen ganger skal man stoppe og gi opp selv om man har startet. Å kjøre mer belastning på en hund bare fordi man selv ønsker å fullføre er ikke alltid til hundens beste. Her må man skille på egne ønsker og hundens beste. Ser du en skuddberørt hund så vil du se at hunden preges mer og mer for hvert skudd som faller, det er helt irrelevant om hunden går inn i skuddet i lek.

Jeg forstår hva det er du prøver å si, du ønsker å snu forventingen hos hunden (og eier) fra noe negativt til noe positivt. Men lydredsler er ekstremt vanskelig å jobbe med, det er redsler som stiller i særklasse om du vil. Det er ikke det samme som å trene en hund som f.eks er redd andre hunder, eller som er redd for glatte gulv. Jeg tror at i de fleste tilfeller vil man selv den meste erfarne hundeeier gjerne gjøre ting verre om man begynner å skulle trene vekk lydfobier. Det er forankret i hundens gener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig. Du burde legge ut videoen av Nora på skudd her også. Den viser så innmari godt at redslen eksisterer helt uavhengig av deg.

Det kan jeg, og bare for at folk skal få se hvor påvirket hun blir av skuddet, så legger jeg ut det første lekemomentet også. Her er vi i begynnelsen av testen:

Her er siste lekemomentet og skudd:

Den hunden har egentlig en ganske bra lek, men ikke når hun er berørt, som dere ser. Om det er ønskelig å se henne i flere situasjoner, så ligger hele MH'en hennes på denne siden her, og treningsvideoer av henne her. Om det er ønskelig å se hvordan lydredslene hennes påvirker henne under konkurranse, så kan dere se videoen fra debuten vår i kl.2 i Bø, der reagerer hun på støy i hallen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig interresant å se, takk for du la ut filmene. Jeg kan med engang si at Chingu er enda reddere enn din hund. Så da er det ikke vits å utsette henne for det som jeg tenkte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig. Du burde legge ut videoen av Nora på skudd her også. Den viser så innmari godt at redslen eksisterer helt uavhengig av deg.

Goggis, noen ganger skal man stoppe og gi opp selv om man har startet. Å kjøre mer belastning på en hund bare fordi man selv ønsker å fullføre er ikke alltid til hundens beste. Her må man skille på egne ønsker og hundens beste. Ser du en skuddberørt hund så vil du se at hunden preges mer og mer for hvert skudd som faller, det er helt irrelevant om hunden går inn i skuddet i lek.

Jeg forstår hva det er du prøver å si, du ønsker å snu forventingen hos hunden (og eier) fra noe negativt til noe positivt. Men lydredsler er ekstremt vanskelig å jobbe med, det er redsler som stiller i særklasse om du vil. Det er ikke det samme som å trene en hund som f.eks er redd andre hunder, eller som er redd for glatte gulv. Jeg tror at i de fleste tilfeller vil man selv den meste erfarne hundeeier gjerne gjøre ting verre om man begynner å skulle trene vekk lydfobier. Det er forankret i hundens gener.

ja, ser hva du mener og sier meg delvis enig. ser at TS har fått snakket med klubben også, noe som er bra :) jeg prøvde bare å vise noen teknikker jeg har brukt på min hund som er redd alt av skarpe lyder, men som har forbedret seg utrolig på dette området, men det er jo individuelt både for fører og hund så :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...