Gå til innhold
Hundesonen.no

Mye og lite feber, hvor går grensen?


Recommended Posts

jeg kunne sikkert googlet om emnet, men der er det ingen rom for bekymringsutrop og sutring, derfor bedre å spørre her!

Tomsingen har vært på antibiotika og Rimadyl siden tirsdag. Rimadyl fordi det er febernedsettende. Igår skulle vi etter plan ta bort rimadylen såfremt han fortsatt ikke hadde feber. Så jeg sjekket tempen og den var på 39.1 - fremdeles feber :( Så vi fortsatte med rimadyl.

Men synes dere 39.1 er høy feber hos hund? Jeg har klar formening om hva som er mye/litt hos menneske men hos hund har jeg ikke peiling!

Det blir dyrlege på tirsdag, 2 dager før han skulle til kontroll. Han kvikner til hver kveld her, da spiser han maten sin og lunter rundt og er interessert i omverdenen, igår ville han litt med på tur også. Om morgenen er han ikke i form, idag ville han overhodet ikke spise frokost - matlysten er dårlig men så langt har han spist til slutt - men ikke idag. Jeg håper det er varmen som gjør det, men tror det egentlig ikke.

Vanskelig dette, jeg tror ikke han har det vondt, men han orker ingenting .. selv når jeg sier han "kvikner til", så er han fremdeles kun en skygge av seg selv. Det er en lei prosess dette, men jeg håper allikevel at den kan ende godt. Vi vet fremdeles ikke hva som feiler han (men dyrlegen mistenker tollersyke eller mer ondsinnede beslektede greier, etter jeg fortalte om tipsene jeg hadde fått. Det var dog feberen som gjorde at hun hellet over til en slik diagnose), men han må bli bedre før det er noen vits å ta blodprøvene som skal til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke høy feber på hund. Mange sier normaltemp er 38-39, andre sier 37,5 - 38,5. Er det varmt i tillegg så vil jeg ikke tenkt at 39,1 er spesielt høyt i det hele tatt.

Det er kjipt det dere er oppe i nå altså. :console:

edit: Er virusinfeksjon utelukket? Har du vurdert en second opinion, kanskje ta han med til Veterinærhøgskolen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar folkens og bedringsønskene.. dyrlegen her mener at Tomsingen skal ha rundt 38 - 38.5 pga størrelsen (jo større hund jo lavere normal-temperatur). Så da er kanskje ikke 39 så aller verst.

Vedr second opinion og vetr.høyskolen.. tja.. jeg ser an den tror jeg. Her er det 3 dyrleger, ingen av dem er nyutdannende men ingen av dem er steingamle heller. Jeg tenker slik at de er for det første 3 (og de samarbeider), de er ikke så nyutdannede at de er helt ferske men samtidig ikke så gamle at de har glemt all obskur lærdom som jeg regner med at vetr.studiet også byr på men som man antagelig sjeldent møter som almennpraktiserende vetr.

Tomsingen hadde 39.1 ikveld igjen enda det er blitt kjøligere. Nå dropper jeg rimadylen og ser hva tempen blir da. Idag har han spist både frokost og middag - og slikket skålen helt ren slik han pleide før. Han er noe mer selskapelig og tigger litt og er litt kjøkkenassistent også, til vår store glede - kanskje han begynner å bli litt bedre? Men han peser fremdeles bare han skal reise seg opp, og må ha hjelp inn i bilen, tusler bare rundt - han kan faktisk gå løs i hagen uten å gjøre mine til å stikke av bort til naboen som har lagt ut nam-nam-reveåte - jeg håper det er fordi han er ganske tjukk om dagen (selv med redusert matlyst har jeg greid å holde han oppe i vekt..).

Jaja, ringer dyrlegen imorgen og sjekker det med temperaturen. På torsdag er han forhåpentligvis så bra sånn at vi kan få tatt de der andre blodprøvene for sle og liknende (han er tidligere testet for boreliose, ech-hva-det-nå-heter, ionebalanse, stoffskifte m.m.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, da har vi vært hos dyrlegen idag og tatt blodprøver.. men anablodprøven var visst ikke nødvendig nei. Testene de kunne ta hos dyrlegen viste mye i seg selv. Sannsynligvis har lille Tomsingen beinmargkreft - hvilket også ville forklare haltingen. Resultatene var klassisk beinmargkreft.

Det er dog en viss mulighet for at han kanskje har en byll i kroppen eller at det er noe galt med milten (alternativene til å forklare blodbildet. Ulempen med disse 2 er at de forklarer ikke haltingen hans). Dette skal sjekkes med røntgen på tirsdag. Men viser røntgen ingenting, da er det sikkert at han har beinmargskreft. Så da får vi se. Vi får bare være forberedt på det verste, og heller bli gledelig overrasket hvis det er noe som kan fikses.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for medfølelsen folkens! Godt å ha sonen for da kan man dele slikt med folk man vet forstår hvordan det er.

Jeg har jo vært innstilt på at det er noe alvorlig galt med Tomsingen, så jeg er på mange måter litt lettet. Tiden å lure på hva pokker er galt, ser ut å kunne ta slutt. Hvis man ikke ser noe galt på røntgen på tirsdag, kan vi prøve en siste heftig antibiotika kur med super antibiotika i håp om at det kanskje "bare" er en heftig usynlig infeksjon - må bare se an hvordan Tomsingen har det først. Han skal ikke ha det vondt, men samtidig synes jeg han er for ung til å dra - han blir 9, ingen alder det! Uansett, nå er det en plan - utfallet er sannsynligvis ikke bra, men alt håp er ikke ute.

Men det er vondt å se han slik, stortsett bare ligger han, har dårlig matlyst - han har gått ned 1 kg bare den siste uka - må ha hjelp inn og ut av bilen, og peser noe fryktelig for minste anstrengelse, feks bare det å reise seg opp gir intens pesing. Han vil fryktelig gjerne være med på tur, men han orker så lite at jeg kan ha han løs (han har normalt aldri vært løs i båndtvangstiden for han er en ivrig jeger..) både på tur og i hagen. Men allikevel har jeg følelsen av at han koser seg når han er ute slik og tusler, han går og snuser, legger seg litt og ruller seg - og logrer og logrer. Og han var virkelig i sitt ess hos dyrlegen igår.. Så jeg varierer mellom å tenke at han har det for kjipt til at jeg kan tillate å la han lide mer - og at han har en masse gode stunder også. Men nå har jeg en slagplan og en tidsfrist. Han skal ha blitt bedre innen 2,5 uker - onsdag 20. juni er den seneste evalueringsdatoen. Er han ikke bedre da, da kaster vi inn håndkledet, såfremt han ikke er blitt mye dårligere innen det selvfølgelig.

Det er allikevel godt å ha noen holdepunkter for avgjørelser istedenfor denne uendelige hanglingen hvor man lurer på hvor bra hunden har det og om man ikke skylder han å sette strek.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff :(

Stakkars tomsingen og dere. Godt du har en plan, så krysser jeg fingrene for at det heller er noe som kan fikses.

Men dessverre hørtes det jo logisk ut at det kan være kreft. Det er jo ufattelig vondt, men da slipper dere i det minste å leve i uvissheten.

Stor trøsteklem! :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...