Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

jeg kunne sikkert googlet om emnet, men der er det ingen rom for bekymringsutrop og sutring, derfor bedre å spørre her!

Tomsingen har vært på antibiotika og Rimadyl siden tirsdag. Rimadyl fordi det er febernedsettende. Igår skulle vi etter plan ta bort rimadylen såfremt han fortsatt ikke hadde feber. Så jeg sjekket tempen og den var på 39.1 - fremdeles feber :( Så vi fortsatte med rimadyl.

Men synes dere 39.1 er høy feber hos hund? Jeg har klar formening om hva som er mye/litt hos menneske men hos hund har jeg ikke peiling!

Det blir dyrlege på tirsdag, 2 dager før han skulle til kontroll. Han kvikner til hver kveld her, da spiser han maten sin og lunter rundt og er interessert i omverdenen, igår ville han litt med på tur også. Om morgenen er han ikke i form, idag ville han overhodet ikke spise frokost - matlysten er dårlig men så langt har han spist til slutt - men ikke idag. Jeg håper det er varmen som gjør det, men tror det egentlig ikke.

Vanskelig dette, jeg tror ikke han har det vondt, men han orker ingenting .. selv når jeg sier han "kvikner til", så er han fremdeles kun en skygge av seg selv. Det er en lei prosess dette, men jeg håper allikevel at den kan ende godt. Vi vet fremdeles ikke hva som feiler han (men dyrlegen mistenker tollersyke eller mer ondsinnede beslektede greier, etter jeg fortalte om tipsene jeg hadde fått. Det var dog feberen som gjorde at hun hellet over til en slik diagnose), men han må bli bedre før det er noen vits å ta blodprøvene som skal til.

Skrevet

Nei, det er ikke høy feber på hund. Mange sier normaltemp er 38-39, andre sier 37,5 - 38,5. Er det varmt i tillegg så vil jeg ikke tenkt at 39,1 er spesielt høyt i det hele tatt.

Det er kjipt det dere er oppe i nå altså. :console:

edit: Er virusinfeksjon utelukket? Har du vurdert en second opinion, kanskje ta han med til Veterinærhøgskolen?

Skrevet

Tusen takk for svar folkens og bedringsønskene.. dyrlegen her mener at Tomsingen skal ha rundt 38 - 38.5 pga størrelsen (jo større hund jo lavere normal-temperatur). Så da er kanskje ikke 39 så aller verst.

Vedr second opinion og vetr.høyskolen.. tja.. jeg ser an den tror jeg. Her er det 3 dyrleger, ingen av dem er nyutdannende men ingen av dem er steingamle heller. Jeg tenker slik at de er for det første 3 (og de samarbeider), de er ikke så nyutdannede at de er helt ferske men samtidig ikke så gamle at de har glemt all obskur lærdom som jeg regner med at vetr.studiet også byr på men som man antagelig sjeldent møter som almennpraktiserende vetr.

Tomsingen hadde 39.1 ikveld igjen enda det er blitt kjøligere. Nå dropper jeg rimadylen og ser hva tempen blir da. Idag har han spist både frokost og middag - og slikket skålen helt ren slik han pleide før. Han er noe mer selskapelig og tigger litt og er litt kjøkkenassistent også, til vår store glede - kanskje han begynner å bli litt bedre? Men han peser fremdeles bare han skal reise seg opp, og må ha hjelp inn i bilen, tusler bare rundt - han kan faktisk gå løs i hagen uten å gjøre mine til å stikke av bort til naboen som har lagt ut nam-nam-reveåte - jeg håper det er fordi han er ganske tjukk om dagen (selv med redusert matlyst har jeg greid å holde han oppe i vekt..).

Jaja, ringer dyrlegen imorgen og sjekker det med temperaturen. På torsdag er han forhåpentligvis så bra sånn at vi kan få tatt de der andre blodprøvene for sle og liknende (han er tidligere testet for boreliose, ech-hva-det-nå-heter, ionebalanse, stoffskifte m.m.)

Skrevet

Vel, da har vi vært hos dyrlegen idag og tatt blodprøver.. men anablodprøven var visst ikke nødvendig nei. Testene de kunne ta hos dyrlegen viste mye i seg selv. Sannsynligvis har lille Tomsingen beinmargkreft - hvilket også ville forklare haltingen. Resultatene var klassisk beinmargkreft.

Det er dog en viss mulighet for at han kanskje har en byll i kroppen eller at det er noe galt med milten (alternativene til å forklare blodbildet. Ulempen med disse 2 er at de forklarer ikke haltingen hans). Dette skal sjekkes med røntgen på tirsdag. Men viser røntgen ingenting, da er det sikkert at han har beinmargskreft. Så da får vi se. Vi får bare være forberedt på det verste, og heller bli gledelig overrasket hvis det er noe som kan fikses.

Skrevet

Takk for medfølelsen folkens! Godt å ha sonen for da kan man dele slikt med folk man vet forstår hvordan det er.

Jeg har jo vært innstilt på at det er noe alvorlig galt med Tomsingen, så jeg er på mange måter litt lettet. Tiden å lure på hva pokker er galt, ser ut å kunne ta slutt. Hvis man ikke ser noe galt på røntgen på tirsdag, kan vi prøve en siste heftig antibiotika kur med super antibiotika i håp om at det kanskje "bare" er en heftig usynlig infeksjon - må bare se an hvordan Tomsingen har det først. Han skal ikke ha det vondt, men samtidig synes jeg han er for ung til å dra - han blir 9, ingen alder det! Uansett, nå er det en plan - utfallet er sannsynligvis ikke bra, men alt håp er ikke ute.

Men det er vondt å se han slik, stortsett bare ligger han, har dårlig matlyst - han har gått ned 1 kg bare den siste uka - må ha hjelp inn og ut av bilen, og peser noe fryktelig for minste anstrengelse, feks bare det å reise seg opp gir intens pesing. Han vil fryktelig gjerne være med på tur, men han orker så lite at jeg kan ha han løs (han har normalt aldri vært løs i båndtvangstiden for han er en ivrig jeger..) både på tur og i hagen. Men allikevel har jeg følelsen av at han koser seg når han er ute slik og tusler, han går og snuser, legger seg litt og ruller seg - og logrer og logrer. Og han var virkelig i sitt ess hos dyrlegen igår.. Så jeg varierer mellom å tenke at han har det for kjipt til at jeg kan tillate å la han lide mer - og at han har en masse gode stunder også. Men nå har jeg en slagplan og en tidsfrist. Han skal ha blitt bedre innen 2,5 uker - onsdag 20. juni er den seneste evalueringsdatoen. Er han ikke bedre da, da kaster vi inn håndkledet, såfremt han ikke er blitt mye dårligere innen det selvfølgelig.

Det er allikevel godt å ha noen holdepunkter for avgjørelser istedenfor denne uendelige hanglingen hvor man lurer på hvor bra hunden har det og om man ikke skylder han å sette strek.

Skrevet

Uff :(

Stakkars tomsingen og dere. Godt du har en plan, så krysser jeg fingrene for at det heller er noe som kan fikses.

Men dessverre hørtes det jo logisk ut at det kan være kreft. Det er jo ufattelig vondt, men da slipper dere i det minste å leve i uvissheten.

Stor trøsteklem! :hug:

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...