Gå til innhold
Hundesonen.no

Amstaff vs. SBT


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Må jo bare fortelle litt om Trym og bestisen hans Fogo (En Basenji, som heller ikke er kjent for å gå godt sammen med hunder av samme kjønn) De er jo da "vokst" opp sammen, men de har aldri bodd sammen. De har jo diskutert litt, men de har det bare i kjeften, feige guttene :lol: Men uansett, så kan det gå bra, men ja man må belage seg på å skille dem når man ikke er hjemme og ikke ha ressurser liggende å slenge rundt omkring (disse forhåndsreglene kommer jeg til å ta når Bodil blir eldre og, hu og Tuva skal f.eks ikke være alene hjemme sammen) Slenger inn et par bilder av Fogo og Trym :wub:

IMG_4962.jpg

IMG_5095.jpg

IMG_4988.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men uansett, så kan det gå bra, men ja man må belage seg på å skille dem når man ikke er hjemme og ikke ha ressurser liggende å slenge rundt omkring (disse forhåndsreglene kommer jeg til å ta når Bodil blir eldre og, hu og Tuva skal f.eks ikke være alene hjemme sammen)

Jeg synes det er smarte forhåndsregler med bullehunder. Være litt mer påpasselig enn kan kanskje er med andre type hunder rett og slett. Sjansen er jo markant for at det går superbra.

For selvsagt kan det gå helt fint, jeg kjenner en som har pit bull fra game linjer som mildt sagt er kjent for å være veldig fyrrige, og har hannhunder som sover i samme hundeeng, bor sammen med løpetispe etc. Aldri alene da.

Man gjør det man kan for at det skal gå bra, men forbereder seg på at det ikke nødvendigvis gjør det. Det er min filosofi iallfall.

Jeg hadde Charlie og Töddel samtidig, og vi fikk det jo til å funke. Men marginene var veldig små for at det ble konflikter, og ikke minst vanskelig å forutse. Vi brukte barnegrind aktivt, og også å ha bånd på en av de inne. De var gode venner liksom, helt til Charlie fant noe å plukke på og da var ikke Töddel sen om å henge seg på.

Ikke kjempestress, forstå meg rett, mye er også vane, men jeg kommer ikke til å ha to hannhunder av bulletype igjen. Jeg hadde ikke valgt det første gangen heller for å være helt ærlig, men omstendighetene ga meg lite rom.

Jeg tror ikke kastrering nødvendigvis vil være helt avgjørende heller. Dessuten har det konsekvenser for hunden å bli kastrert i så ung alder hvor det mest sannsynlig har en effekt.

Nå må det sies at jeg er kontrollfreak. Jeg tar heller en forhåndsregel for mye enn en for lite, og det er mulig at jeg legger mer til rette enn det som er nødvendig. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det avgjør saken tror jeg, hvis amstaff-sjansen skulle by seg engang så blir det ikke to hannhunder under samme tak. Har ikke lyst til å drive med grind og bånd, det ville tatt så mye glede ut av hundeholdet, og hvis jeg nå skal ha to hunder samtidig ønsker jeg jo at de skal ha glede av hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...