hunden og vi

[pippen]

http://www.dognews.no/?p=2615

Smålo litt da jeg leste artikkelen hans.

Jeg tror vi blander litt kortene når det kommer til lederskap. En hund merker tydelig auraen til folk, og reagerer utifra det. Det har jeg sett så mange eksempler på. Hunder er veldig lik på oss på mange måter, og tiltrekkes vesener som utstråler selvsikkerhet og trygghet. Noen kaller det lederskap, mens andre kaller det noe helt annet.

Jeg synes forøvrig det å leke med hunden som jeg vet han er for, er også en god måte å jobbe med hund på. jeg synes også det å lekesloss med hunden skaper et mye bedre forholdet mellom hund og eier. Skaper en helt annen trygghet mellom hund og eier, der hunden på en god måte lærer hvor grensene går.

Vil gjerne ha en diskusjon om dette, men på saklig vis...trenger ikke henge ut den gamle mannen mer, han har vel fått nok pepper for alt han står for.

[Bombini]

Det jeg syns er viktig er at man veit hva man gjør. Jeg tror absolutt at å lekesloss riktig er viktig for forholdet - jeg har alltid lekesloss med både muttern og etterhvert kjærsten, ingenting er så bra som en god og vennskapelig brytekamp!

Men så har jeg bodd i kollektiv med noen som er totalt på jordet hundemessig og som fant ut at husky var tingen. De "lekesloss" med hunden ved å klapse den i ansiktet selv om den sitter inneklemt i et hjørne og sender dempende signaler så det nesten høres. De tror hunden syns det er greit og morsomt å bli dratt i halen og øra, kløpet i rumpa og lugget i pelsen uten forsvarsel fordi huskyen er så røff, for det har de lest. Den stakkars bikkja ble kollektivets pinjata (har ringt dyrevernet to ganger).

Veit at disse kun er ett tilfelle, men for meg står det fortsatt sterkt i minne fordi det nettopp skjedde og fordi det var så nært. Eieren påstod tilogmed at huskyer ikke er domestisert, og en av de andre i kollektivet mente bikkja er en aggressiv hund så derfor liker den å bli slått i fleisen hele tida. For det hadde de lest.

Jeg tror at å lese om lederskap og autoritet uten å ha en eller annen form for lærer eller mentor kan være dritskummelt fordi man da får folk uten erfaring som tror det er riktig å slå hunden med skoa den tygde på for fem timer siden (dette så jeg med egne øyne). Selvfølgelig er ikke alle sånn, men noen er det. Man kan ikke lese seg til timing..

Jeg er en av dem som er enig i Cesar Millan i en hel del ting (absolutt ikke alt), men jeg veit ikke helt om jeg stemmer for at alt han gjør bør vises på TV fordi inkompetente idioter kan få ideer av det. Så en dame på t-banen en gang som nærmest bar bikkja etter halsbåndet en gang i fjor...

Man er ikke fæl hvis man setter grenser. Men jeg syns det er veldig viktig å skille mellom Super Nanny's time-out teknikk og hun som ble dømt for barnemishandling etter å ha låst ungen inne i en kjeller ei uke eller hva det var.

[Bombini]

Legger til at jeg personlig tror på balanse. I alt. Jeg liker klikkertrening og godbiter, men jeg syns også hunder må ha grenser og at noen ting gjøres uten godbiter. Mestring er også belønning.

Og så er jeg definitivt på et relativt teoretisk nivå per nå fordi jeg ikke har eid egen hund ennå og har hatt et ganske langt opphold fra jevnlig hundepass. Men jeg har hatt hest i åtte år og fikk jobbe masse med huskyen nevnt i forrige innlegg så noe praktisk erfaring har jeg også. For meg så langt har balansen mellom pisk og gulrot alltid fungert, men jeg tror en liten forskjell (kun min teori så langt, ikke noe bevis for noe som helst noe sted) er at hunder er programmert for å jobbe for maten der hester får det så lenge de gidder å tygge. Derfor tror jeg det er mer naturlig for hunder å få mat som belønning på en del ting.

Blæ, jeg er trøtt og engasjert. Kan jeg svare mer om et år når jeg har fått brukt teoriene mine litt mer?

[pippen]

Personlig er jeg for at all innlæring skjer lystbetont, og hva en bruker som positiv forsterker må jo være opp til hunden. Lite vits å stappe i hunden godbiter hvis den ikke liker godbiten... Det jeg ville frem til er at holdningen vår har effekt på hunden enten vi liker det eller ikke. Man trenger ikke å fokusere på hunden en gang, hunden gjør seg en mening om deg i det du entrer rommet hunden er i. Jeg tror at våres utstråling vil ha effekt på hvordan hunden kommuniserer med oss. En som er hunderedd utstråler dette mot hunden og hunden kan i slike tilfeller si: jeg er ikke farlig - jeg er ikke farlig og bli veldig masete, eller hey du er jo litt redd du, kanskje jeg skal bølle litt med deg for å se hvor redd du blir...eller jeg er litt redd deg jeg også, så da bjeffer jeg bare på deg. Det er dette jeg tror GN mener med lederskap, at vi skal utstråle lederskap og trygghet sammen med hunden. Men når dette blir brukt for å løse diverse problemer en har med hunden, det er da jeg tror han er på viddene. Det er da man må bli konkret og jobbe med problemet og ikke "hevde seg som leder."

Når jeg snakket med lekeslossing så hiver man seg da ikke i full lek med fremmede hunder. Mener vår egen hund, at jeg tror det styrker båndet. Der det er en felles lek, og ikke dunker i en hund som sitter usikker for seg selv i hjørne. Det er jo overgrep! Det må jo være en felles lek, der hund og eier er like mye innvolvert i leken.

[pippen]

Et godt eksempel på det jeg prøver å komme frem til er om en har sett på hannhunder i 2 års alderen sammen, hvordan de måler krefter og ypper seg på hverandre, men hvis en tar hormon bomba sammen med en eldre hannhund i 9 -10 års alderen så forvandles hormon jypplingen seg til en valp selv om den gamle hannhunden verken har krefter til å fysisk sette jypplingen på plass eller å fysisk trykker den unge ned. Det kun holdningen til den eldre herre mannen som får ung jypplingen til å bli "liten" og valpete..

[Goggis]

Jeg er enig med TS, og at det er utrolig tydelig hvordan hunder leser oss mennesker som en åpen bok.

Har selv merket det med min egen hund. Jeg er litt skjevt fordelt energimessig, og min sterkeste side er venstre side. Tro det eller ei, hunden går penere i bånd på venstre side enn høyre. Auraen er også viktig ja, ifht hva du utstråler og hvordan du bærer deg selv når du går. Selvtillit og tro på seg sjøl og hunden er kjempeviktig for å oppnå det man ønsker.

Jeg lekesloss og leker med bikkja hver dag, etter tur for å skape et godt forhold, men også for å tilføre litt energi og kos så han bli ekstra glad. Ofte får han massasje også, og det synes han er godt.

Dette skaper tillit og det er utrolig viktig for framdriften i det vi gjør. Hvis man har opparbeidet god nok tillitt, er respekten og "lederskapet" småtteri og tar kort tid å etablere fordi det alltid kommer etterpå i hundens verden. Lederen må opparbeide tilliten hos flokken for så å heve seg som leder.

Sånn var det hvertfall for meg. Han skjønte det med en gang når jeg viste han hvilke grenser jeg ønsket og viser meg hver dag at alt det jeg har lagt ned i forholdet vårt har vært verdt det. Bare småting som å ikke gå først ut døra og vente på trappa sammen med meg før vi starter turen er sånt han gjør automatisk nå. Jeg orker ikke å ha en hund som trekker meg av trappa pga overoppspillthet når jeg prøver å låse døra på en måte

Han har også forandret seg hos veterinæren. Når det var far som dro for å vaksinere tømte han alltid analkjertlene bare han kom inn på venterommet. Nå har han ikke tømt dem en eneste gang, han er rolig og interessert i stedet. i tillegg må han ikke trekkes inn gjennom døra. Dette er tryggheten og tilliten han har til meg som viser seg og det gir meg den mestringsfølelsen jeg er ute etter for å få mer selvtilitt og for å bli en sterkere "leder" for han.

så ja; absolutt for lederskap (kall det hva man vil) og tydelige grenser og rammer for hunden. Skal sies at jeg aldri har vært på kurs, men jeg har lært at hundes psyke ikke fungerer som menneskets og jeg liker å sette meg inn i den naturlige være- og læremåten til hunder.

Har lest litt om Nordenstam og gjort meg kjent med fordommene hos div. miljøer innenfor hundetreningen som kanskje ikke er så positive mot naturlige treningsmetoder (og vice versa skal sies!). Foreløpig er det kun Nordenstam som tiltaler meg mest.

Jeg synes dog det er opp til hver enkelt hundeeier hvilken treningsmetode man vil utføre og lære seg. Jeg synes hakkingen og uthengingen av fagpersoner som har forskjellige syn på hundetrening er som å være i barnehagen og se to barn i en sandkasse: "pappan min er sterkere enn pappan din!" (har fått inntrykket av at dette ofte blir resultatet av diskusjoner rundt sånt) og det synes jeg er underholdende men det er også et lavt punkt for oss som er interessert i hunder og treningen av dem.

For meg handler det i bunn om deg og hunden og hvilket samspill som funker best hos dere. Respekten for at andre velger en annen treningsmetode enn deg er grunnleggende og viktig. Jeg hadde ikke orket å være sammen med mennesker som alltid mente at "det jeg gjør er rett og du gjør feil!"

[Meg]

Det jeg syns er viktig er at man veit hva man gjør. Jeg tror absolutt at å lekesloss riktig er viktig for forholdet - jeg har alltid lekesloss med både muttern og etterhvert kjærsten, ingenting er så bra som en god og vennskapelig brytekamp!

Men så har jeg bodd i kollektiv med noen som er totalt på jordet hundemessig og som fant ut at husky var tingen. De "lekesloss" med hunden ved å klapse den i ansiktet selv om den sitter inneklemt i et hjørne og sender dempende signaler så det nesten høres. De tror hunden syns det er greit og morsomt å bli dratt i halen og øra, kløpet i rumpa og lugget i pelsen uten forsvarsel fordi huskyen er så røff, for det har de lest. Den stakkars bikkja ble kollektivets pinjata (har ringt dyrevernet to ganger).

Veit at disse kun er ett tilfelle, men for meg står det fortsatt sterkt i minne fordi det nettopp skjedde og fordi det var så nært. Eieren påstod tilogmed at huskyer ikke er domestisert, og en av de andre i kollektivet mente bikkja er en aggressiv hund så derfor liker den å bli slått i fleisen hele tida. For det hadde de lest.

Jeg tror at å lese om lederskap og autoritet uten å ha en eller annen form for lærer eller mentor kan være dritskummelt fordi man da får folk uten erfaring som tror det er riktig å slå hunden med skoa den tygde på for fem timer siden (dette så jeg med egne øyne). Selvfølgelig er ikke alle sånn, men noen er det. Man kan ikke lese seg til timing..

Jeg er en av dem som er enig i Cesar Millan i en hel del ting (absolutt ikke alt), men jeg veit ikke helt om jeg stemmer for at alt han gjør bør vises på TV fordi inkompetente idioter kan få ideer av det. Så en dame på t-banen en gang som nærmest bar bikkja etter halsbåndet en gang i fjor...

Man er ikke fæl hvis man setter grenser. Men jeg syns det er veldig viktig å skille mellom Super Nanny's time-out teknikk og hun som ble dømt for barnemishandling etter å ha låst ungen inne i en kjeller ei uke eller hva det var.

huttetu. Det er ikke mulig å overtale disse til å omplassere huskyen sin vel? stakkars hund

[Bombini]

Meg: har prøvd, men med skikkelig dårlig resultat. Her er eier et alvorlig tilfelle av stahet, dumhet, stolthet og SMS (Small Man Syndrome)..

Har ringt dyrevernet (rspca, vi bor i UK) to ganger og venter bare på telefon fra dem om hva som skjer. Ringer de ikke til uka ringer jeg igjen.