Gå til innhold
Hundesonen.no

Viktig informasjon om prøvetaking av innførte gatehunder


Snøfrost
 Share

Recommended Posts

Til veterinærer

Viktig informasjon om prøvetaking av innførte gatehunder

Publisert: 14.05.2012 Sist oppdatert: 15.05.2012

Mattilsynet er nå i dialog med Veterinærinstituttet om den praktiske oppfølgingen av prøvetagningen av innførte gatehunder fra Sør-Euorpa. Mer informasjon kommer i løpet av uken.

Mattilsynet oppfordrer nå alle som har importert hund fra Sør-Europa, og spesielt fra Romania, om å oppsøke veterinær og få undersøkt hunden grundig. Hundeeier må selv betale for veterinærbesøket, men Mattilsynet vil ta kostnadene for analysene. Mattilsynet er i dialog med Veterinærinstituttet, og vil i løpet av uka komme med nærmere opplysninger om hvilke prøver det dreier seg om, og hvor og hvordan prøvene skal sendes inn. Følg med på våre nettsider.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdatering fra idag:

Informasjon til gatehundeeiere

Publisert: 15.05.2012 Sist oppdatert: 16.05.2012

De siste ukene har det blitt påvist funn av tungeorm, brun hundeflått og hjerteorm på tre gatehunder importert fra Romania. Gjeldende regelverk stiller krav om rabiesvaksine og behandling mot revens dvergbendelorm ved innførsel til Norge, men hundene kan også være smittet av andre sykdommer og parasitter. Mattilsynet ser med bekymring på de nye påvisninger de siste ukene og ønsker nå å få oversikt over status på innførte hunder fra Øst Europa.

Fredag 11. mai gikk Mattilsynet derfor ut med en oppfordring til alle hundeeiere som har importert denne typen hunder fra Øst-Europa, om å oppsøke veterinær for sjekk av hunden.

Mattilsynet dekker analysekostnader

Hundeeier dekker utgifter forbundet med veterinærkonsultasjon, prøveuttak og forsendelse av prøvene ved direkte betaling til veterinær

Mattilsynet dekker analysekostnadene etter regning fra Veterinærinstituttet

Se Veterinærinstituttets nettsider for mer info, klikk på link til høyre på siden.

Honorar for klinisk undersøkelse og prøvetaking hos veterinæren må den enkelte eier dekke selv.

Hvilke hunder faller inn under ordningen

Alle gatehunder som er innført fra Øst-Europa etter 01.01.2012.

I tillegg skal det legges ved informasjon om:

  • Hvilket land hunden kommer fra
  • Når hunden ble innført til Norge
  • Når hunden ble rabiesvaksinert og behandlet mot revens dvergbendelorm (echinococcose)
  • Alle slike hunder bør behandles mot flått, og evt. mot revens dvergbendelorm der dette ikke er blitt gjort
  • I tillegg må det oppgis funn ved klinisk undersøkelse

Kontaktinformasjon:

For privatpersoner: tel 06040

For pressehenvendelser: pressevakt tel 46 91 29 10

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjelder alle slik jeg ser det ,men de nyeste funnene som de her refererer til har vært på gatehunder fra Romania. Så de har kanskje litt ekstra fokus nå fra Mattilsynet. Spør du meg så burde det vært påbudt med alle disse testene for enhver hund som kommer fra gatehund eller "hundehus" tilstander. Smittepresset er stort i slike settinger.

Er vel temmelig mye mindre sjanse for at mine hunde på en utstilling i Sverige får meg seg revens lille bendelorm hjem, men behandles må de.

Håper fokuset holdes oppe for å hindre slike ekstrapassasjerer i størst mulig grad!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Anektdotisk erfaring sier at individ er av større betydning enn rase, fordi så mange faktorer spiller inn. Miljø vel så viktig som genetikk. Jeg har hatt to typiske gneldreraser, hvis første egenskap folk forbinder med dem er bjeffing, og ingen av de to lagde lyd. Så har jeg hatt en nusselig liten cavalier som var den verste gneldrebikkja ever. Den jeg har nå skulle liksom med letthet kunne trenes til å halse bare til spesifikke oppgaver og ellers tie. Treningen går fremover, men noen lydighet- og bruks-stjerne blir han antagelig aldri med meg i andre enden av båndet, mest pga lyden, som jeg overhodet ikke har kontroll over av-og-på-knappen på.  Har vokst opp med mange mynder i omgangskrets: afghansk, borzoi, irsk ulvehund, skotsk hjortehund og saluki. Disse går vel alle under ekstra store, men de var ekstra ålrighte også. Veldig lettvinte og greie hunder om en bare vil ha en for selskap, tur og kos, men noe upraktisk størrelse på dem alle. Golden og schæfer individer jeg vokste opp med var henholdsvis gjennomsnittlig bjeffete va nær taus,  men jeg har hørt skrekkeksempler av masete gneldreschæfer uten sidestykke også. Life is like a box of chocolates?       
    • Mange. Hva definerer du som "ekstra store"? Generelt sett er det spisshunder og vokterhunder som har litt lyd. Vokterhunder bjeffer sjelden mye, men de kan si fra når det er noen på døra/tomten/veien etc. Puddel og noen gjeterhunder kan også ha noe lyd, særlig i arbeid. Retrievere, fuglehunder, mynder, de store spanielene for eksempel.
    • De aller fleste hunder kan være familiehunder, det er få raser som ikke egner seg til det blant dagens brukshunder. Det handler mer om kapasitet og aktivisering i hverdagen generelt.
    • Hvilke større hunderaser over 15 kilo har ikke så mye lyd? Må også ikke være blant de som er ekstra store. 
    • Hvilke brukshunder kan også være familiehunder blant gruppe 1 ? Gjetere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...