Gå til innhold
Hundesonen.no

drypperi


Tina

Recommended Posts

Skrevet

Hej allesammen.

Min den ældste vovse er begyndt nogle gange at dryppe lidt indenfor... jeg er lidt bekymret, tror I jeg skal tage til dyrlæge eller er det normalt for en ældre herre? :(

Skrevet

Huffda, det må være en litt tøff situasjon, fordi hunden kan jo ikke noe for det, men man må jo alikevel gjøre noe :( Jeg har desverre ingen råd, men husk at eldre mennesker også har lekkasjer, bare synd på hundene som ikke kan gjøre noe for å forhindre det :(

Lykke til da! La oss høre hvordan det går! Og ja jeg synes du burde ta han til veterinæren, så er du på den sikre siden iallefall :(

Hilsen Michelle & Askepott ! :(

Skrevet

Ja hvis du tar ham til dyrlægen så får du i hvertfald et svar hvad det kan være og hvordan du evt kan behandle det senere hen hvis det er fordi han er blevet for gammel..

Skrevet

Ja nu skal vi hvert fald til dyrlægen!!! Jeg har lige opdaget at der er synligt blod i urinen!!! -Åh nej :-o

Det lyder mere alvorligt ikke?

Åh nej :-o bare han ikke er sådan rigtigt syg. Nu er jeg da sikker på ikke at kunne sove i nat. Jeg smutter rask til dyrlægen i morgen tidlig. :''(

Skrevet

Oida, men det går sikkert bra ! Bare tenk på han du, og prøv å få han til å sove så godt som mulig, kanskje han har det litt slitsomt og ikke kan si noe, da er det godt med en eier som koser og passer på en !!! Så får vi ikke ta sorgene på forskudd!

Lykke til !!! :(

Skrevet

Mange tak for de søde ord :(

Jeg er en meget bekymret hundemor, men hellere lidt pylret end ligeglad ikke... :oops:

Jeg har lige prøvet at undersøge hans ...tja hva mon sådan en hedder på norsk...hans tissefyr, (håber I forstår :oops: ) og jeg må ikke få lov til at røre ved det område, så der må helt sikkert være noget der ikke er så godt dernede. Men vi får se i morgen...jeg skal nok rapportere når jeg ved noget mere. Har I prøvet noget lignende eller kender I nogen der har? :?

Skrevet

Gud så søtt: tissefyr !!!! DET var søtt hehe!

Norske ord for penis: Tissemann (brukt i sør norge)

Tissefant (Brukt over hele landet tror jeg)

Tisselur (Brukt i Nord Norge)

Tissen (Brukt i sør norge)

HAHA hva jeg ikke kan :(

Skrevet

Jeg har ikke prøvet det. Eller noget lignende... Heldigvis har Rocky ikke været en hund som har fejlet noget indtil videre :(

Skrevet

hi hi...ha ha...he he... :(

Michelle du er morsom!!! :(

Tissefyr er vist ikke officielt dansk...måske mere slang vil jeg tro. :( Vi siger nok mest tissemand.

Du må være en form for ekspert ud i peniser? :(

Skrevet

Så har vi været afsted til dyrlæge, og det var heldigvis ikke noget vildt alvorligt. Det viste sig at være forhudsbetændelse, og vi har fået diverse midler med hjem for at kurere det. Antibiotika og sådan noget rensestads til tissefyren. Stakkels lille pus...lægen sagde at han højst sandsynlig har haft ret ondt. Men det er godt at det er overstået og at det ikke var noget dødeligt. :(

Skrevet

Mange tak for de søde ord. I kan tro jeg kommer tæt på ham nu hvor jeg skal rense tissefyren. Han er bestemt ikke glad for det, jeg føler også lidt jeg voldtager min stakkels hund.... bare han ikke mister al stoltheden sin. :oops: :oops:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...