Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Som jeg plutselig fant ut at hadde vært koselig å dele her. :)

Klokka begynte å nærme seg 01.00, og jeg tok min sidekick Lilli ut for en siste skvett. Jeg rygget meg till på terrassekanten og tente en sur og fin sneip fra en tidligere luftetur. Det var mildt ute, og klassisk nordland var det ikke mer enn skumring selv så sent. Lyset på hushjørnet ga litt varme til det grå lyset som omringet oss. Hun jogget frem og tilbake foran huset og jaktet på svært lekne og flyktglade pinner, før hun begynte å roe seg litt ned og skulle sniffe seg opp den perfekte plassen å legge igjen et visittkort.

Hun spankulerte mot hushjørnet og var ikke mer enn en meter ifra hjørnet, da plutselig en rev kommer og dukker hodet frem. Fra der jeg satt så jeg bare halve skapningen; en helt nydelig vakker, fluffy utgave av naturens kobberfargede under. De ble stående så nære hverandre og bare tittet nysgjerrig og undrende. Tiden gikk og hvert sekund føltes som en evighet der jeg satt med omtrent haka på knærne. Så senket Lilli hodet, satte koseørene på full styrke og begynte å logre. Reven sniffet i luften, som om han prøvde å lukte hvem hun var og hvorfor hun var så vennlig. Sekundene tikket om mulig enda saktere, og tvilen begynte å skylle over meg. Jeg tenkte på skabb, lus, lopper, og det som værre kunne være, og forsiktig hvisket jeg "Lilli, kom da". Reven fikk da plutselig øye på meg, og forduftet som om det aldri skulle skjedd.

Igjen satt jeg, rimelig tom i toppen, med en undring om hva som til slutt ville skjedd om jeg ikke sa noe. Jeg var ikke villig til å ta sjansen, men nysgjerrigheten min trenger seg stadig på. Det jeg ble mest overrasket over er kanskje at det ikke ble flukt eller kamp rimelig umiddelbart, det var bare som om de begge forsto at dette ikke var noe å være redd for. De sanser ting vi vanlig dødelige aldri vil få fullt innblikk i, og det var nok den ufølsomme logiske delen av hjernen min som tok over. Jeg smiler når jeg tenker på den nydelige tassen som kom på så perfekt timing, og hvor vakker og mystisk naturen er når den spiller et slikt puss.

Og mens jeg tenker på disse to med så forskjellige liv møtes, så kommer jeg brått på Todd og Copper. Og i samme sekund blir rørt over at jeg fikk se rev og hund møtes på denne måten, etter alle de årene som barn der jeg ivrig og med dunkende hjerte fulgte med disse to bestevennene på min bestemors gamle billedrørs-tv, og ønsket så himmelhøyt at jeg kunne få møte dem.

Fox_and_Hound.jpg

  • Like 6
Skrevet

Så utrolig koselig det hørtes ut. Jeg hadde væt som deg. Utrolig nysgjerrig men redd for smitte osv. Det er ikke noe som er bedre enn å sitte rolig og følge med på slike herlige hendelser! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for informasjonen!
    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...