Gå til innhold
Hundesonen.no

Ekkel opplevelse - passer hun på?


Maria
 Share

Recommended Posts

Huff.. dette blir litt langt. Men la gå!

I dag har jeg hatt to litt ekle opplevelser med Chessea. Vanlig vis bor Chessea hos mamma og Leja

med meg, men i helgene er jeg stort sett hjemme. Da er begge hundene under samme tak. De to går

veldig fint sammen enn så lenge, og det håper jeg jo at vedvarer. Og tidligere har jeg hatt begge med og lekt med andre hunder med stort hell, dog ikke hjemme hos min mor, men i Ås. Der er ikke Chessea like godt kjent som hjemme, naturlig nok.

Så. I helgen er jeg da hjemme. Tidligere i dag stod jeg ute i hagen og holdt begge hundene i bånd mens jeg stod og snakket med min mor. Plutselig gikk en hund med eier forbi på utsiden av gjerdet. Chessea er normalt sett veldig beskyttende mot hunder som går på utsiden, men roer seg når hun får hilst eller kommer ut av hagen. Så det klarer vi å håndtere. Hun har mye vaktinstinkt i seg!

Men ok. Den lille har akkurat begynt å bruke stemmen sin litt mer enn jeg liker, så hun boffer når andre hunder passerer og er veldig ivrig på å hilse. Hun er da bare happy happy over å se andre hunder. I dag begynte hun med nettopp det og før jeg fikk sukk for meg hadde hun giret opp Chessea så hennes reaksjon bare eskalerte på null komma svisj. Hun bjeffet og gaula som besatt, og jammen er jeg glad jeg hadde henne i bånd. Lettere sjokkert reagerte jeg med å legge hele bikkja i bakken og holde henne fast til hun hadde roet seg helt ned. Antakelig ikke optimalt, men da jeg ikke har vært borti dette før visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre. Det lyste klikk i øynene hennes spør du meg. Hun lar seg forøvrig ikke affektere av å bli lagt i bakken, og tar igjen med å kjefte og smelle med kjeften, så igjen - ikke akkurat the best way! Men dette har jeg null erfaring med.

Og nå i kveld skjedde det samme. Jeg gikk en runde rundt i nabolaget og nærmet meg eiendommen vår. Så kommer en gammel pointer som bor nede i veien her, og som Chessea kjenner veldig godt. Den lille setter i gang å bjeffe og Chessea står stille og ser pointeren passere før hun plutselig kaster seg etter den som en sulten ulv med et skikkelig bjeffeutbrudd og tenna på tørk. Utrolig pinlig og ekkelt. Denne gangen holdt jeg henne bare, gikk hjem og lot det ligge. Dama med pointeren måtte jeg bare be gå videre, og jeg følte meg som en idiot der jeg stod og holdt igjen ei bikkje som sikkert hadde angrepet om hun ikke var i bånd.

Så - det jeg lurer på er: Hva er det som får en 7 år gammel hund til å oppføre seg sånn? Aldri før har hun vært aggressiv ovenfor andre hunder på den måten. Men aldri før har vi hatt andre hunder i huset heller. Så, beskytter hun Leja? Om hun gjør det må jeg jammen si hun beskytter med nebb og klør!

Hva skal jeg gjøre nå, tro? Føler ikke jeg kan stole på Chessea når hun er sånn, og blir egentlig litt lei meg av hele greia. Alle tips tas mot med takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du sitter med litt av svaret selv - Leja starter, Chessea henger seg på. Flokkdynamikk. Det èn gjør, gjør alle, på en måte. Det hender jeg ser dette med hundene her hjemme også, som alle fungerer utmerket hver for seg, men så snart alle tre er ute sammen, og den ene bestemmer seg for å reagere på noe, henger de to andre seg på. I slike situasjoner reagerer hver enkelt av dem gjerne mer enn de ville gjort ellers, fordi de drar opp hverandre. De to som henger seg på den ene, trenger ikke alltid å vite hva det er de reagerer på en gang - de bare gjør det. Et eksempel på det herfra - alle tre hundene ligger på stua og slapper av, ingen av dem sover. Nabohunden setter i gang med å bjeffe, og ingen av våre reagerte før èn av dem fyker opp, bjeffer og løper til verandadøren. Da først reagerer de to andre.

Om Chessea ikke ville reagert sånn om Leja ikke var der, da er det jo kanskje ikke Chessea som er "problemet"? Fordi det er Lejas reaksjon som utløser reaksjonen hos Chessea? Om det der var mine hunder, tror jeg jeg ville konsentrert meg om hunden som starter, i ditt tilfelle er det Leja. Joda, hun er bare glad og sosial, men man trenger ikke å uttrykke det med lyd. Personlig vil jeg ikke ha en hund som mener det er greit å bråke bare fordi den er lykkelig eller vil noe. Kanskje spesielt om jeg hadde en liten hund, som i mange tilfeller gjerne har litt lavere terskel for å bruke lyd? Jeg ville trent på dette med hundene hver for seg først, for da slipper du at den ene drar med seg den andre.

EDIT: Bare for å sette ting på spissen - om Leja var en mye større hund, ville det da vært like greit at hun reagerer sånn? Jeg tror mange små hunder slipper unna med drittadferd nettopp fordi de er små...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville prøvd å korrigere den lille sin reaksjon, siden det er hun som starter. Evnt gått tur med bare Chessea for å se om adferden er der da. Som Marie skriver er det ofte 1 hund som starter og den andre henger seg på, og en stor hund har større reaksjon enn en liten og det er ofte de som blir lagt mest merke til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men uansett hvem som starter så er det ikke greit å fly i trynet på andre. Det er ikke alltid man har full kontroll på begge samtidig, så at Chessea tar sånn av liker jeg dårlig uansett. Men hun lille jobbes med. Jeg vil selvsagt heller ikke ha en liten gneldrehund.

Chessea reagerer forøvrig aldri sånn ellers.

Men dere tror ikke hun passer på den lille?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er ikke det greit, og om du føler at du ikke har kontroll når slikt skjer, så ville jeg unngått å ta med begge to ut samtidig en stund, inntill begge har lært seg spillereglene. I alle fall om du er alene med begge to. Da slipper du konfrontasjonene, du har bare en hund å holde kontroll på, og du får dermed trent begge på en mer konstruktiv måte enn å overse den ene og legge den andre i bakken :) Om Chessea aldri reagerer sånn ellers, så ville jeg belønnet masse når dere er alene og møter hunder og hun oppfører seg fint. Forsterk den adferden slik at hun lærer at det er det du vil at hun skal gjøre når dere møter hunder. Når da Leja lærer å ikke gå bananas når hun ser en annen hund, har du to hunder som begge oppfører seg pent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan godt hende at Chessea passer på lillesøstra si. Det her er noe jeg har tenkt på sjøl mtp å få en valp inn i huset, og har kommet fram til at det beste jeg kan gjøre er å fortsette som nå: ikke hilse på tilfeldige på gata, men å gå turer med hundevenner, helt fra starten + at jeg kommer til å legge litt ekstra energi i at de aller beste hannhundvennene til Nansen, Nansen og valpen skal få være sammen med valpen tidlig sånn at Nansen ikke får en altfor sterk følelse av at det er "hans" valp. Så får eldstehunden litt trening i at han ikke er enehersker :P Har du gjort noe i de baner når du har vært hjemme hos foreldrene dine?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er ikke det greit, og om du føler at du ikke har kontroll når slikt skjer, så ville jeg unngått å ta med begge to ut samtidig en stund, inntill begge har lært seg spillereglene. I alle fall om du er alene med begge to. Da slipper du konfrontasjonene, du har bare en hund å holde kontroll på, og du får dermed trent begge på en mer konstruktiv måte enn å overse den ene og legge den andre i bakken :) Om Chessea aldri reagerer sånn ellers, så ville jeg belønnet masse når dere er alene og møter hunder og hun oppfører seg fint. Forsterk den adferden slik at hun lærer at det er det du vil at hun skal gjøre når dere møter hunder. Når da Leja lærer å ikke gå bananas når hun ser en annen hund, har du to hunder som begge oppfører seg pent.

Er nok Leja som må begrenses i første omgang. Chessea er aldri noe problem alene, så å trene passering og slikt med henne alene er ikke vits. Hun bryr seg filla så lenge vi går tur. Vokting av hagen derimot et større issue, som jeg dessverre ikke får gjort noe med sålenge jeg ikke bor hjemme. Men å få bukt med boffing asap er virkelig prioritert.

Chessea er jo hos mamma, hun. Så sjelden jeg ser henne har jeg liten innvirkning på hva som blir gjort når jeg ikke er her. Men i sommer kommer jeg til å være mye hjemme, så da får vi øve med Leja i Ås frem mot det. At Chessea varsler i hagen er forøvrig noe hun alltid har gjort, og det ligger mye i rasens natur å gjøre det. Det er lyd, ingen handling. Men Leja fremprovoserer handling. Det tror jeg i alle fall nå. Kombinasjonen vokt og oppspilthet klinsjer liksom.

Takk for innspill. Blir spennende på tur i dag og se om det har mye å si hvor vi er. Langt hjemmefra tror jeg ikke problemet oppstår, så får håpe på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meget mulig hun passer på Leja også ja.Forrige hunden min (Engelsk Setter) passet veldig på bestevennen sin (Elghund) om andre hunder ble aggresive til han da gikk hun mellom.

Hun var 11.5 år da jeg kjøpte hun jeg har nå og var rask frampå for passe på hun jeg har nå når hun var valp om noen hunder var litt "ufine"

Hun gjorde aldri noe stilte seg bare mellom og ofte var det nok med et blikk fra den myndige dama så hun fikk bare holde på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meget mulig hun passer på Leja også ja.Forrige hunden min (Engelsk Setter) passet veldig på bestevennen sin (Elghund) om andre hunder ble aggresive til han da gikk hun mellom.

Hun var 11.5 år da jeg kjøpte hun jeg har nå og var rask frampå for passe på hun jeg har nå når hun var valp om noen hunder var litt "ufine"

Hun gjorde aldri noe stilte seg bare mellom og ofte var det nok med et blikk fra den myndige dama så hun fikk bare holde på.

Sånn er Chessea stort sett, kun myndig og behersket, ikke koko! :P

I dag på tur var jeg veldig bevisst på omgivelsene mens vi gikk. Hver gang jeg så en hund på vei mot oss avledet jeg oppmerksomheten til begge to og ba Chessea sette seg i utgangsstilling og Leja sittende og se på meg. Det fungerte veldig bra, og turen ble koselig og rolig uten noe tull. Så jeg ser tydelig at problemet ligger i hvordan det er her hjemme. Og jeg ser helt klart hvem som starter, så heretter er det skikkelig nulltoleranse for bjeffing fra lille my. Hun har å passere som en ordentlig dame!

Merket i dag at da Leja begynte å boffe ved et par anledninger skvetter Chessea til og blir på allerten. Så igjen - vekk med boffinga.

Takk for innspill så langt folkens. Jeg skal se hvordan jeg får til ting videre!

Forøvrig kan jeg jo nevne at Chessea alltid har hatt en issue med noen få hunder. Noen hun virkelig ikke råler trynet på. Og jeg vet hun har hatt en liten hangu-up på den hunden hun holdt på å hoppe på i går. De er begge eldre tisper som "regjerer" i nabolaget her. Men i går kom en liten nabohannhund som Chessea kjenner godt inn i hagen, og det var liksom det mest naturlige i verden og helt rolig. Rare, teite hundene mine...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra høre at turen i dag gikk så fint;) Håper det fortsetter sånn går seg nok til.Mi er også veldig raskt til svare tilbake om blir bjeffet til eller andre starter bjeffe.Skal ikke nå mye til nei!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...