Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Vi vurderer å sette hvalper på vår Wheaten tispe, men er ikke helt sikker på hvordan vi bør gå frem. Hun er kjøpt i Sverige og har premierte foreldre. Utfordringen vi har er vel at vi har hunden som familiehund, og ikke har planer om å stille henne ut. Er det slik å forstå at vi må stille henne ut for å få parret henne? Hun skal besiktes av kennelen vi kjøpe henne for at de skal se på om de mener at hun passer for avl. Vi har ingen planer om å starte avl utover det ene kullet som vi evt får nå.

Sally har et godt lynne, har ikke hatt noen sykdommer og blir nå sjekket ut for HD. Vi vil selvsagt ikke sette hvalper på henne om det skulle vise seg at hun er disponert for / har spor av HD.

Har noen tisp om det finnes noen hanner vi evt kan benytte, eller er dette bare å skrinlegge da vi ikke ønsker å dra på utstillinger.

Mvh

Stig :twitch:

Skrevet

Hunden må sikkert ikke på utstilling, kommer vell an på avlskravene till nkk/raseklubben, men hvorfor er det så farlig og dra på en utstilling eller to? Som seriøs oppdretter bør man kunne legge ned et minimum av tid/energi på og ha noe og vise til, synes jeg.. Evt kan det jo gå an og ha noen bruksegenskaper og vise til da, spor, agility, lydighet e.l. om dere ikke vil på utstilling. Det finnes også handlere som kan stille hunden for dere om dere ikke vil selv. Evt kanskje oppdretter vil stille hunden en gang eller to :)

Skrevet

Hei.

Vi vurderer å sette hvalper på vår Wheaten tispe, men er ikke helt sikker på hvordan vi bør gå frem. Hun er kjøpt i Sverige og har premierte foreldre. Utfordringen vi har er vel at vi har hunden som familiehund, og ikke har planer om å stille henne ut. Er det slik å forstå at vi må stille henne ut for å få parret henne? Hun skal besiktes av kennelen vi kjøpe henne for at de skal se på om de mener at hun passer for avl. Vi har ingen planer om å starte avl utover det ene kullet som vi evt får nå.

Sally har et godt lynne, har ikke hatt noen sykdommer og blir nå sjekket ut for HD. Vi vil selvsagt ikke sette hvalper på henne om det skulle vise seg at hun er disponert for / har spor av HD.

Har noen tisp om det finnes noen hanner vi evt kan benytte, eller er dette bare å skrinlegge da vi ikke ønsker å dra på utstillinger.

Mvh

Stig :twitch:

Hei

For å få godkjent valpekullet av wheatenklubben, noe jeg anbefaler, så må hunden stilles ut med min excellent på utstilling.

Hunden må også hd-røntges og være fri for hd, a eller b.

Dette er minstekravet for avl. Og bør absolutt følges. Så fort man tar ansvaret ved å ha valpekull, så går man inn for å være oppdretter, selv om man bare har planlagt ett kull. Og det er viktig å huske på ansvaret som følger med ved å følge opp valpekjøpere. Personlig så mener jeg at man bør kunne følge opp valpekjøpere med pelsstell og klipp, samt rådgi kjøperne når det kommer ti sosialisering og trening, slik at de får en god start med valpen sin.

Et greit sted å starte å se etter hannhund til sin tispe, er nettopp på utstilling, her vil dere først og fremst få en kritikk på deres egen hund, og ved å stille henne for flere dommere vil dere få en pekepinn på hva som er hennes feil og mangler. Da kan dere begynne å se etter en hannhund som kanskje er sterk på de områdene hun har svakheter. Og på utstilling er det sosialt og man kan møte andre oppdrettere og eiere, og få gode tips og råd om nettopp temaet avl. Her vil du også selvfølgelig finne hannhunder, og det er en måte å se hva som finnes på "markedet". Så dette er et naturlig sted å starte. Samtidig som man tilegner seg kunnskap om rasen.

Mitt tips er å gjøre forarbeidet ordentlig, og lese seg opp og få masse kunnskaper selv, før man går i tankene om å bli oppdretter selv.

Lykke til :)

  • Like 7
Skrevet

Mitt tips er å gjøre forarbeidet ordentlig, og lese seg opp og få masse kunnskaper selv, før man går i tankene om å bli oppdretter selv.

Lykke til :)

Et supert råd :)

Jeg anbefaler denne boka LINK

Edit: Linken kom til alle bøkene.

Men det er altså denne:

"Genetikk, Avl og Oppdrett. Den er skrevet av vetrinærene Astrid Indrebø, Hilde Bremnes, Frode Lingaas og Renate Grotle Nydal.

Boken er fullspekket av informasjon om alle sider av hundeoppdrett. Den starter med et nytt kapittel om oppdretteren, hvor det også står en artikkel om den gamle hunden. Videre gir den en grundig, men lettfattelig innføring i genetikk, nedarving og hvordan dette skal benyttes i et effektivt og sunt avlsarbeid. Reproduksjon, drektighet og fødsler er viet stor oppmerksomhet. Den har egne kapitler om behandling av spedvalper og om mental utvikling fra valp til voksen. Fôring av hunder i ulike livssituasjoner er grundig behandlet, og avsluttes med et kapittel om forebyggende helsearbeid.

Boken er uunnværlig for enhver som driver med oppdrett av hund!"

Tekst klippet fra NKK´s side.

Jeg har drømt om å bli oppdretter i flere år, og har gått NKK´s oppdretterskole. Jo mer jeg lærte jo mer fant jeg ut at det ligger et vanvittig ansvar i det å ha kull. Så for min del er det lagt på is. Jeg mener selvfølgelig ikke at du skal gjøre det samme, men det kan være greit å sette seg inn i ansvaret som følger med :)

  • Like 4
Skrevet

Man er oppdretter selv om man bare har et kull, så vil anbefale dere å følge de flotte rådene som allerede er gitt her! Dere trenger jo ikke å stille henne på Norsk Vinner eller NKK sine utstillinger, men det finnes mange koselige, mindre utstillinger hvor dere kan treffe hyggelige rasefolk. Det er også som WheatenMali sier et veldig ålreit sted å se etter egnede hannhunder på, som kan matche deres tispe på en god måte (men selvsagt lurt å se på andre steder enn på utstilling og, men det er et fint sted å starte) :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...