Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Vi vurderer å sette hvalper på vår Wheaten tispe, men er ikke helt sikker på hvordan vi bør gå frem. Hun er kjøpt i Sverige og har premierte foreldre. Utfordringen vi har er vel at vi har hunden som familiehund, og ikke har planer om å stille henne ut. Er det slik å forstå at vi må stille henne ut for å få parret henne? Hun skal besiktes av kennelen vi kjøpe henne for at de skal se på om de mener at hun passer for avl. Vi har ingen planer om å starte avl utover det ene kullet som vi evt får nå.

Sally har et godt lynne, har ikke hatt noen sykdommer og blir nå sjekket ut for HD. Vi vil selvsagt ikke sette hvalper på henne om det skulle vise seg at hun er disponert for / har spor av HD.

Har noen tisp om det finnes noen hanner vi evt kan benytte, eller er dette bare å skrinlegge da vi ikke ønsker å dra på utstillinger.

Mvh

Stig :twitch:

Skrevet

Hunden må sikkert ikke på utstilling, kommer vell an på avlskravene till nkk/raseklubben, men hvorfor er det så farlig og dra på en utstilling eller to? Som seriøs oppdretter bør man kunne legge ned et minimum av tid/energi på og ha noe og vise til, synes jeg.. Evt kan det jo gå an og ha noen bruksegenskaper og vise til da, spor, agility, lydighet e.l. om dere ikke vil på utstilling. Det finnes også handlere som kan stille hunden for dere om dere ikke vil selv. Evt kanskje oppdretter vil stille hunden en gang eller to :)

Skrevet

Hei.

Vi vurderer å sette hvalper på vår Wheaten tispe, men er ikke helt sikker på hvordan vi bør gå frem. Hun er kjøpt i Sverige og har premierte foreldre. Utfordringen vi har er vel at vi har hunden som familiehund, og ikke har planer om å stille henne ut. Er det slik å forstå at vi må stille henne ut for å få parret henne? Hun skal besiktes av kennelen vi kjøpe henne for at de skal se på om de mener at hun passer for avl. Vi har ingen planer om å starte avl utover det ene kullet som vi evt får nå.

Sally har et godt lynne, har ikke hatt noen sykdommer og blir nå sjekket ut for HD. Vi vil selvsagt ikke sette hvalper på henne om det skulle vise seg at hun er disponert for / har spor av HD.

Har noen tisp om det finnes noen hanner vi evt kan benytte, eller er dette bare å skrinlegge da vi ikke ønsker å dra på utstillinger.

Mvh

Stig :twitch:

Hei

For å få godkjent valpekullet av wheatenklubben, noe jeg anbefaler, så må hunden stilles ut med min excellent på utstilling.

Hunden må også hd-røntges og være fri for hd, a eller b.

Dette er minstekravet for avl. Og bør absolutt følges. Så fort man tar ansvaret ved å ha valpekull, så går man inn for å være oppdretter, selv om man bare har planlagt ett kull. Og det er viktig å huske på ansvaret som følger med ved å følge opp valpekjøpere. Personlig så mener jeg at man bør kunne følge opp valpekjøpere med pelsstell og klipp, samt rådgi kjøperne når det kommer ti sosialisering og trening, slik at de får en god start med valpen sin.

Et greit sted å starte å se etter hannhund til sin tispe, er nettopp på utstilling, her vil dere først og fremst få en kritikk på deres egen hund, og ved å stille henne for flere dommere vil dere få en pekepinn på hva som er hennes feil og mangler. Da kan dere begynne å se etter en hannhund som kanskje er sterk på de områdene hun har svakheter. Og på utstilling er det sosialt og man kan møte andre oppdrettere og eiere, og få gode tips og råd om nettopp temaet avl. Her vil du også selvfølgelig finne hannhunder, og det er en måte å se hva som finnes på "markedet". Så dette er et naturlig sted å starte. Samtidig som man tilegner seg kunnskap om rasen.

Mitt tips er å gjøre forarbeidet ordentlig, og lese seg opp og få masse kunnskaper selv, før man går i tankene om å bli oppdretter selv.

Lykke til :)

  • Like 7
Skrevet

Mitt tips er å gjøre forarbeidet ordentlig, og lese seg opp og få masse kunnskaper selv, før man går i tankene om å bli oppdretter selv.

Lykke til :)

Et supert råd :)

Jeg anbefaler denne boka LINK

Edit: Linken kom til alle bøkene.

Men det er altså denne:

"Genetikk, Avl og Oppdrett. Den er skrevet av vetrinærene Astrid Indrebø, Hilde Bremnes, Frode Lingaas og Renate Grotle Nydal.

Boken er fullspekket av informasjon om alle sider av hundeoppdrett. Den starter med et nytt kapittel om oppdretteren, hvor det også står en artikkel om den gamle hunden. Videre gir den en grundig, men lettfattelig innføring i genetikk, nedarving og hvordan dette skal benyttes i et effektivt og sunt avlsarbeid. Reproduksjon, drektighet og fødsler er viet stor oppmerksomhet. Den har egne kapitler om behandling av spedvalper og om mental utvikling fra valp til voksen. Fôring av hunder i ulike livssituasjoner er grundig behandlet, og avsluttes med et kapittel om forebyggende helsearbeid.

Boken er uunnværlig for enhver som driver med oppdrett av hund!"

Tekst klippet fra NKK´s side.

Jeg har drømt om å bli oppdretter i flere år, og har gått NKK´s oppdretterskole. Jo mer jeg lærte jo mer fant jeg ut at det ligger et vanvittig ansvar i det å ha kull. Så for min del er det lagt på is. Jeg mener selvfølgelig ikke at du skal gjøre det samme, men det kan være greit å sette seg inn i ansvaret som følger med :)

  • Like 4
Skrevet

Man er oppdretter selv om man bare har et kull, så vil anbefale dere å følge de flotte rådene som allerede er gitt her! Dere trenger jo ikke å stille henne på Norsk Vinner eller NKK sine utstillinger, men det finnes mange koselige, mindre utstillinger hvor dere kan treffe hyggelige rasefolk. Det er også som WheatenMali sier et veldig ålreit sted å se etter egnede hannhunder på, som kan matche deres tispe på en god måte (men selvsagt lurt å se på andre steder enn på utstilling og, men det er et fint sted å starte) :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...