Gå til innhold
Hundesonen.no

Wheaten hann søkes


Sally1
 Share

Recommended Posts

Hei.

Vi vurderer å sette hvalper på vår Wheaten tispe, men er ikke helt sikker på hvordan vi bør gå frem. Hun er kjøpt i Sverige og har premierte foreldre. Utfordringen vi har er vel at vi har hunden som familiehund, og ikke har planer om å stille henne ut. Er det slik å forstå at vi må stille henne ut for å få parret henne? Hun skal besiktes av kennelen vi kjøpe henne for at de skal se på om de mener at hun passer for avl. Vi har ingen planer om å starte avl utover det ene kullet som vi evt får nå.

Sally har et godt lynne, har ikke hatt noen sykdommer og blir nå sjekket ut for HD. Vi vil selvsagt ikke sette hvalper på henne om det skulle vise seg at hun er disponert for / har spor av HD.

Har noen tisp om det finnes noen hanner vi evt kan benytte, eller er dette bare å skrinlegge da vi ikke ønsker å dra på utstillinger.

Mvh

Stig :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden må sikkert ikke på utstilling, kommer vell an på avlskravene till nkk/raseklubben, men hvorfor er det så farlig og dra på en utstilling eller to? Som seriøs oppdretter bør man kunne legge ned et minimum av tid/energi på og ha noe og vise til, synes jeg.. Evt kan det jo gå an og ha noen bruksegenskaper og vise til da, spor, agility, lydighet e.l. om dere ikke vil på utstilling. Det finnes også handlere som kan stille hunden for dere om dere ikke vil selv. Evt kanskje oppdretter vil stille hunden en gang eller to :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Vi vurderer å sette hvalper på vår Wheaten tispe, men er ikke helt sikker på hvordan vi bør gå frem. Hun er kjøpt i Sverige og har premierte foreldre. Utfordringen vi har er vel at vi har hunden som familiehund, og ikke har planer om å stille henne ut. Er det slik å forstå at vi må stille henne ut for å få parret henne? Hun skal besiktes av kennelen vi kjøpe henne for at de skal se på om de mener at hun passer for avl. Vi har ingen planer om å starte avl utover det ene kullet som vi evt får nå.

Sally har et godt lynne, har ikke hatt noen sykdommer og blir nå sjekket ut for HD. Vi vil selvsagt ikke sette hvalper på henne om det skulle vise seg at hun er disponert for / har spor av HD.

Har noen tisp om det finnes noen hanner vi evt kan benytte, eller er dette bare å skrinlegge da vi ikke ønsker å dra på utstillinger.

Mvh

Stig :twitch:

Hei

For å få godkjent valpekullet av wheatenklubben, noe jeg anbefaler, så må hunden stilles ut med min excellent på utstilling.

Hunden må også hd-røntges og være fri for hd, a eller b.

Dette er minstekravet for avl. Og bør absolutt følges. Så fort man tar ansvaret ved å ha valpekull, så går man inn for å være oppdretter, selv om man bare har planlagt ett kull. Og det er viktig å huske på ansvaret som følger med ved å følge opp valpekjøpere. Personlig så mener jeg at man bør kunne følge opp valpekjøpere med pelsstell og klipp, samt rådgi kjøperne når det kommer ti sosialisering og trening, slik at de får en god start med valpen sin.

Et greit sted å starte å se etter hannhund til sin tispe, er nettopp på utstilling, her vil dere først og fremst få en kritikk på deres egen hund, og ved å stille henne for flere dommere vil dere få en pekepinn på hva som er hennes feil og mangler. Da kan dere begynne å se etter en hannhund som kanskje er sterk på de områdene hun har svakheter. Og på utstilling er det sosialt og man kan møte andre oppdrettere og eiere, og få gode tips og råd om nettopp temaet avl. Her vil du også selvfølgelig finne hannhunder, og det er en måte å se hva som finnes på "markedet". Så dette er et naturlig sted å starte. Samtidig som man tilegner seg kunnskap om rasen.

Mitt tips er å gjøre forarbeidet ordentlig, og lese seg opp og få masse kunnskaper selv, før man går i tankene om å bli oppdretter selv.

Lykke til :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt tips er å gjøre forarbeidet ordentlig, og lese seg opp og få masse kunnskaper selv, før man går i tankene om å bli oppdretter selv.

Lykke til :)

Et supert råd :)

Jeg anbefaler denne boka LINK

Edit: Linken kom til alle bøkene.

Men det er altså denne:

"Genetikk, Avl og Oppdrett. Den er skrevet av vetrinærene Astrid Indrebø, Hilde Bremnes, Frode Lingaas og Renate Grotle Nydal.

Boken er fullspekket av informasjon om alle sider av hundeoppdrett. Den starter med et nytt kapittel om oppdretteren, hvor det også står en artikkel om den gamle hunden. Videre gir den en grundig, men lettfattelig innføring i genetikk, nedarving og hvordan dette skal benyttes i et effektivt og sunt avlsarbeid. Reproduksjon, drektighet og fødsler er viet stor oppmerksomhet. Den har egne kapitler om behandling av spedvalper og om mental utvikling fra valp til voksen. Fôring av hunder i ulike livssituasjoner er grundig behandlet, og avsluttes med et kapittel om forebyggende helsearbeid.

Boken er uunnværlig for enhver som driver med oppdrett av hund!"

Tekst klippet fra NKK´s side.

Jeg har drømt om å bli oppdretter i flere år, og har gått NKK´s oppdretterskole. Jo mer jeg lærte jo mer fant jeg ut at det ligger et vanvittig ansvar i det å ha kull. Så for min del er det lagt på is. Jeg mener selvfølgelig ikke at du skal gjøre det samme, men det kan være greit å sette seg inn i ansvaret som følger med :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man er oppdretter selv om man bare har et kull, så vil anbefale dere å følge de flotte rådene som allerede er gitt her! Dere trenger jo ikke å stille henne på Norsk Vinner eller NKK sine utstillinger, men det finnes mange koselige, mindre utstillinger hvor dere kan treffe hyggelige rasefolk. Det er også som WheatenMali sier et veldig ålreit sted å se etter egnede hannhunder på, som kan matche deres tispe på en god måte (men selvsagt lurt å se på andre steder enn på utstilling og, men det er et fint sted å starte) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...