Gå til innhold
Hundesonen.no

Wheaten hann søkes


Sally1
 Share

Recommended Posts

Hei.

Vi vurderer å sette hvalper på vår Wheaten tispe, men er ikke helt sikker på hvordan vi bør gå frem. Hun er kjøpt i Sverige og har premierte foreldre. Utfordringen vi har er vel at vi har hunden som familiehund, og ikke har planer om å stille henne ut. Er det slik å forstå at vi må stille henne ut for å få parret henne? Hun skal besiktes av kennelen vi kjøpe henne for at de skal se på om de mener at hun passer for avl. Vi har ingen planer om å starte avl utover det ene kullet som vi evt får nå.

Sally har et godt lynne, har ikke hatt noen sykdommer og blir nå sjekket ut for HD. Vi vil selvsagt ikke sette hvalper på henne om det skulle vise seg at hun er disponert for / har spor av HD.

Har noen tisp om det finnes noen hanner vi evt kan benytte, eller er dette bare å skrinlegge da vi ikke ønsker å dra på utstillinger.

Mvh

Stig :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden må sikkert ikke på utstilling, kommer vell an på avlskravene till nkk/raseklubben, men hvorfor er det så farlig og dra på en utstilling eller to? Som seriøs oppdretter bør man kunne legge ned et minimum av tid/energi på og ha noe og vise til, synes jeg.. Evt kan det jo gå an og ha noen bruksegenskaper og vise til da, spor, agility, lydighet e.l. om dere ikke vil på utstilling. Det finnes også handlere som kan stille hunden for dere om dere ikke vil selv. Evt kanskje oppdretter vil stille hunden en gang eller to :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Vi vurderer å sette hvalper på vår Wheaten tispe, men er ikke helt sikker på hvordan vi bør gå frem. Hun er kjøpt i Sverige og har premierte foreldre. Utfordringen vi har er vel at vi har hunden som familiehund, og ikke har planer om å stille henne ut. Er det slik å forstå at vi må stille henne ut for å få parret henne? Hun skal besiktes av kennelen vi kjøpe henne for at de skal se på om de mener at hun passer for avl. Vi har ingen planer om å starte avl utover det ene kullet som vi evt får nå.

Sally har et godt lynne, har ikke hatt noen sykdommer og blir nå sjekket ut for HD. Vi vil selvsagt ikke sette hvalper på henne om det skulle vise seg at hun er disponert for / har spor av HD.

Har noen tisp om det finnes noen hanner vi evt kan benytte, eller er dette bare å skrinlegge da vi ikke ønsker å dra på utstillinger.

Mvh

Stig :twitch:

Hei

For å få godkjent valpekullet av wheatenklubben, noe jeg anbefaler, så må hunden stilles ut med min excellent på utstilling.

Hunden må også hd-røntges og være fri for hd, a eller b.

Dette er minstekravet for avl. Og bør absolutt følges. Så fort man tar ansvaret ved å ha valpekull, så går man inn for å være oppdretter, selv om man bare har planlagt ett kull. Og det er viktig å huske på ansvaret som følger med ved å følge opp valpekjøpere. Personlig så mener jeg at man bør kunne følge opp valpekjøpere med pelsstell og klipp, samt rådgi kjøperne når det kommer ti sosialisering og trening, slik at de får en god start med valpen sin.

Et greit sted å starte å se etter hannhund til sin tispe, er nettopp på utstilling, her vil dere først og fremst få en kritikk på deres egen hund, og ved å stille henne for flere dommere vil dere få en pekepinn på hva som er hennes feil og mangler. Da kan dere begynne å se etter en hannhund som kanskje er sterk på de områdene hun har svakheter. Og på utstilling er det sosialt og man kan møte andre oppdrettere og eiere, og få gode tips og råd om nettopp temaet avl. Her vil du også selvfølgelig finne hannhunder, og det er en måte å se hva som finnes på "markedet". Så dette er et naturlig sted å starte. Samtidig som man tilegner seg kunnskap om rasen.

Mitt tips er å gjøre forarbeidet ordentlig, og lese seg opp og få masse kunnskaper selv, før man går i tankene om å bli oppdretter selv.

Lykke til :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt tips er å gjøre forarbeidet ordentlig, og lese seg opp og få masse kunnskaper selv, før man går i tankene om å bli oppdretter selv.

Lykke til :)

Et supert råd :)

Jeg anbefaler denne boka LINK

Edit: Linken kom til alle bøkene.

Men det er altså denne:

"Genetikk, Avl og Oppdrett. Den er skrevet av vetrinærene Astrid Indrebø, Hilde Bremnes, Frode Lingaas og Renate Grotle Nydal.

Boken er fullspekket av informasjon om alle sider av hundeoppdrett. Den starter med et nytt kapittel om oppdretteren, hvor det også står en artikkel om den gamle hunden. Videre gir den en grundig, men lettfattelig innføring i genetikk, nedarving og hvordan dette skal benyttes i et effektivt og sunt avlsarbeid. Reproduksjon, drektighet og fødsler er viet stor oppmerksomhet. Den har egne kapitler om behandling av spedvalper og om mental utvikling fra valp til voksen. Fôring av hunder i ulike livssituasjoner er grundig behandlet, og avsluttes med et kapittel om forebyggende helsearbeid.

Boken er uunnværlig for enhver som driver med oppdrett av hund!"

Tekst klippet fra NKK´s side.

Jeg har drømt om å bli oppdretter i flere år, og har gått NKK´s oppdretterskole. Jo mer jeg lærte jo mer fant jeg ut at det ligger et vanvittig ansvar i det å ha kull. Så for min del er det lagt på is. Jeg mener selvfølgelig ikke at du skal gjøre det samme, men det kan være greit å sette seg inn i ansvaret som følger med :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man er oppdretter selv om man bare har et kull, så vil anbefale dere å følge de flotte rådene som allerede er gitt her! Dere trenger jo ikke å stille henne på Norsk Vinner eller NKK sine utstillinger, men det finnes mange koselige, mindre utstillinger hvor dere kan treffe hyggelige rasefolk. Det er også som WheatenMali sier et veldig ålreit sted å se etter egnede hannhunder på, som kan matche deres tispe på en god måte (men selvsagt lurt å se på andre steder enn på utstilling og, men det er et fint sted å starte) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...