Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Vi vurderer å sette hvalper på vår Wheaten tispe, men er ikke helt sikker på hvordan vi bør gå frem. Hun er kjøpt i Sverige og har premierte foreldre. Utfordringen vi har er vel at vi har hunden som familiehund, og ikke har planer om å stille henne ut. Er det slik å forstå at vi må stille henne ut for å få parret henne? Hun skal besiktes av kennelen vi kjøpe henne for at de skal se på om de mener at hun passer for avl. Vi har ingen planer om å starte avl utover det ene kullet som vi evt får nå.

Sally har et godt lynne, har ikke hatt noen sykdommer og blir nå sjekket ut for HD. Vi vil selvsagt ikke sette hvalper på henne om det skulle vise seg at hun er disponert for / har spor av HD.

Har noen tisp om det finnes noen hanner vi evt kan benytte, eller er dette bare å skrinlegge da vi ikke ønsker å dra på utstillinger.

Mvh

Stig :twitch:

Skrevet

Hunden må sikkert ikke på utstilling, kommer vell an på avlskravene till nkk/raseklubben, men hvorfor er det så farlig og dra på en utstilling eller to? Som seriøs oppdretter bør man kunne legge ned et minimum av tid/energi på og ha noe og vise til, synes jeg.. Evt kan det jo gå an og ha noen bruksegenskaper og vise til da, spor, agility, lydighet e.l. om dere ikke vil på utstilling. Det finnes også handlere som kan stille hunden for dere om dere ikke vil selv. Evt kanskje oppdretter vil stille hunden en gang eller to :)

Skrevet

Hei.

Vi vurderer å sette hvalper på vår Wheaten tispe, men er ikke helt sikker på hvordan vi bør gå frem. Hun er kjøpt i Sverige og har premierte foreldre. Utfordringen vi har er vel at vi har hunden som familiehund, og ikke har planer om å stille henne ut. Er det slik å forstå at vi må stille henne ut for å få parret henne? Hun skal besiktes av kennelen vi kjøpe henne for at de skal se på om de mener at hun passer for avl. Vi har ingen planer om å starte avl utover det ene kullet som vi evt får nå.

Sally har et godt lynne, har ikke hatt noen sykdommer og blir nå sjekket ut for HD. Vi vil selvsagt ikke sette hvalper på henne om det skulle vise seg at hun er disponert for / har spor av HD.

Har noen tisp om det finnes noen hanner vi evt kan benytte, eller er dette bare å skrinlegge da vi ikke ønsker å dra på utstillinger.

Mvh

Stig :twitch:

Hei

For å få godkjent valpekullet av wheatenklubben, noe jeg anbefaler, så må hunden stilles ut med min excellent på utstilling.

Hunden må også hd-røntges og være fri for hd, a eller b.

Dette er minstekravet for avl. Og bør absolutt følges. Så fort man tar ansvaret ved å ha valpekull, så går man inn for å være oppdretter, selv om man bare har planlagt ett kull. Og det er viktig å huske på ansvaret som følger med ved å følge opp valpekjøpere. Personlig så mener jeg at man bør kunne følge opp valpekjøpere med pelsstell og klipp, samt rådgi kjøperne når det kommer ti sosialisering og trening, slik at de får en god start med valpen sin.

Et greit sted å starte å se etter hannhund til sin tispe, er nettopp på utstilling, her vil dere først og fremst få en kritikk på deres egen hund, og ved å stille henne for flere dommere vil dere få en pekepinn på hva som er hennes feil og mangler. Da kan dere begynne å se etter en hannhund som kanskje er sterk på de områdene hun har svakheter. Og på utstilling er det sosialt og man kan møte andre oppdrettere og eiere, og få gode tips og råd om nettopp temaet avl. Her vil du også selvfølgelig finne hannhunder, og det er en måte å se hva som finnes på "markedet". Så dette er et naturlig sted å starte. Samtidig som man tilegner seg kunnskap om rasen.

Mitt tips er å gjøre forarbeidet ordentlig, og lese seg opp og få masse kunnskaper selv, før man går i tankene om å bli oppdretter selv.

Lykke til :)

  • Like 7
Skrevet

Mitt tips er å gjøre forarbeidet ordentlig, og lese seg opp og få masse kunnskaper selv, før man går i tankene om å bli oppdretter selv.

Lykke til :)

Et supert råd :)

Jeg anbefaler denne boka LINK

Edit: Linken kom til alle bøkene.

Men det er altså denne:

"Genetikk, Avl og Oppdrett. Den er skrevet av vetrinærene Astrid Indrebø, Hilde Bremnes, Frode Lingaas og Renate Grotle Nydal.

Boken er fullspekket av informasjon om alle sider av hundeoppdrett. Den starter med et nytt kapittel om oppdretteren, hvor det også står en artikkel om den gamle hunden. Videre gir den en grundig, men lettfattelig innføring i genetikk, nedarving og hvordan dette skal benyttes i et effektivt og sunt avlsarbeid. Reproduksjon, drektighet og fødsler er viet stor oppmerksomhet. Den har egne kapitler om behandling av spedvalper og om mental utvikling fra valp til voksen. Fôring av hunder i ulike livssituasjoner er grundig behandlet, og avsluttes med et kapittel om forebyggende helsearbeid.

Boken er uunnværlig for enhver som driver med oppdrett av hund!"

Tekst klippet fra NKK´s side.

Jeg har drømt om å bli oppdretter i flere år, og har gått NKK´s oppdretterskole. Jo mer jeg lærte jo mer fant jeg ut at det ligger et vanvittig ansvar i det å ha kull. Så for min del er det lagt på is. Jeg mener selvfølgelig ikke at du skal gjøre det samme, men det kan være greit å sette seg inn i ansvaret som følger med :)

  • Like 4
Skrevet

Man er oppdretter selv om man bare har et kull, så vil anbefale dere å følge de flotte rådene som allerede er gitt her! Dere trenger jo ikke å stille henne på Norsk Vinner eller NKK sine utstillinger, men det finnes mange koselige, mindre utstillinger hvor dere kan treffe hyggelige rasefolk. Det er også som WheatenMali sier et veldig ålreit sted å se etter egnede hannhunder på, som kan matche deres tispe på en god måte (men selvsagt lurt å se på andre steder enn på utstilling og, men det er et fint sted å starte) :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...