Gå til innhold
Hundesonen.no

Border terrier


PerH
 Share

Recommended Posts

Opprinnelsesland/hjemland:

Storbritannia.

Helhetsinntrykk:

Hovedsakelig en arbeidsterrier. I stand til å følge en hest.

Adferd/temperament:

Kombinerer aktivitet med arbeidsvilje.

Hode:

Skal ligne en oters.

Skalle:

Moderat bred.

Nesebrusk:

Sort foretrekkes, men lever-eller kjøttfarget ikke en alvorlig feil.

Snuteparti:

Kort, kraftig.

Kjever/tenner:

Tenner skal sitte rett i kjeven. Saksebitt, tangbitt aksepteres. Over- eller underbitt en alvorlig feil og meget uønsket.

Øyne:

Mørke med et ivrig uttrykk.

Ører:

Små, V-formet, moderat tykke. Faller fremover tett inntil kinnene.

Hals:

Moderat lang.

Forlemmer:

Helhetsinntrykk:

Rette, ikke for kraftig benstamme.

Poter:

Små, tykke tredeputer.

Kropp:

Dyp, smal, nokså lang.

Lend:

Sterk.

Bryst:

Ribbene går godt bakover, men ikke overdrevet buet. Man skal kunne rekke rundt brystkassen bak skuldrene med begge hender.

Hale:

Moderat kort, nokså tykk ved ansatsen, deretter avsmalnende. Høyt ansatt, båret høyt, men ikke krøllet over ryggen.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk:

”Racy” - spenstige.

Poter:

Som forpotene.

Bevegelser:

Skal kunne følge en hest.

Hud:

Tykk.

Pels:

Hårlag:

Hard og tett. Tett underull.

Farge:

Rød; hvetefarget; gråmelert (grizzle) og tan; blå og tan.

Størrelse og vekt:

Vekt:

Hannhunder: 5,9 – 7,1 kg

Tisper: 5,1 – 6,4 kg

Feil:

Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen og rasens bruksegenskaper.

Diskvalifiserende feil:

Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

OBS

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Her en verdens beste Odin :)

IMG_9534fixx.jpg

IMG_2660ficx-1.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Er her noen som kan si litt om der er forskjeller ute og går for denne rasen, da med tanke på jaktinstinkter:

  • Er alle "linjer" like sterke/driftige ift jakt?
  • Kan den gå løs?
  • Jeg forstår at det er en terrier, men hvordan er dressurbarheten sammenlignet med andre raser/terriere? (jeg er da vant til både huskyers og fuglehunders "dressurbarhet" ev mangel på sådan…)

Har møtt noen bordere og elsker gemyttet og temperamenet på dem! Men vet ikke så mye om rasen som sådan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt/passa to border terrier og begge var hissige med stor H!

:lol: Ja de er vel terriere :P

De jeg har truffet, ca 6 stk, har alle hatt supert gemytt. Men har da vært godt sosialisert med andre hunder, begge kjønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. De er egentlig ikke som de andre jakt-terrierene i det hele tatt. Mye fordi de avles lite mot jakt, men også fordi den først skal være på jobb når den blir sluppet i hiet. (og kunne gå løs fram til da)

De er veldig førermyke/førerorienterte og lite "terrieraktig" på den måten. MEN de er ofte veldig bråkete med andre hunder, ofte hundeagressive. Dette er egentlig stikk i mot hvordan rasen SKAL være (de skulle opprinnelig fungere 100% med andre hunder i flokk) Men avlen ser ut til å ha tatt den retningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. De er egentlig ikke som de andre jakt-terrierene i det hele tatt. Mye fordi de avles lite mot jakt, men også fordi den først skal være på jobb når den blir sluppet i hiet. (og kunne gå løs fram til da)

De er veldig førermyke/førerorienterte og lite "terrieraktig" på den måten. MEN de er ofte veldig bråkete med andre hunder, ofte hundeagressive. Dette er egentlig stikk i mot hvordan rasen SKAL være (de skulle opprinnelig fungere 100% med andre hunder i flokk) Men avlen ser ut til å ha tatt den retningen.

Så med andre ord: hvis jeg finner en oppdretter med bordere som er veldig sosiale og omgjengelige bør jeg gå for den :) hvis jeg vil ha border.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av denne rasen har jeg møtt mange morsomme og super-hyggelige skapninger. Jeg kan ikke minnes å sett noe negativt med rasen i det hele tatt, og jeg sitter med et generelt godt inntrykk. Tidligere bodde jeg ved en oppdretter som gikk med hele gjengen sin samlet på tur - alltid! De var et syn for guder. Kuleste gjengen! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Ja de er vel terriere :P

De jeg har truffet, ca 6 stk, har alle hatt supert gemytt. Men har da vært godt sosialisert med andre hunder, begge kjønn.

De to jeg har hatt med å gjøre viste begge tendenser til å være aggressive. Den ene var min onkels, som jeg passa i to uker når hun var vel 6mnd. Og hun klikka helt uten grunn på den ene vorstehhunden jeg også hadde da flere ganger. Da vorstehhunden lekte med leken sin, som B'en hadde lekt med rett før, fløy BT'en rett i trynet på henne og beit seg fast. Jeg måtte åpne kjeften hennes og fjerne henne fysisk, da beit og knurra hun skikkelig på meg for å komme seg løs å forsette med å "ta" vorstehhunden. Hadde jeg sluppet henne på gulvet igjen, er jeg rimelig sikker på at hun hadde flydd på vorstehhunden igjen.

Den andre hunden passet jeg bare en stund på en uteutstilling. Den ville veldig gjerne bort til en annen hund, og da jeg dro den litt tilbake så føk den i beinet mitt og beit og rista løs mens den knurra. Jeg har opplevd leking, og dette var ikke noe jeg ville sagt var lek i det hele tatt. Den beit hard, og rista med "alvor" det den klarte. Hadde den vært større, hadde jeg blitt redd.

Det er vel den rasen jeg har dårligst erfaringer med. Dog har jeg bare erfaring med disse to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt tre border terriere, alle tisper og alle super happy hunder. Ingen av dem hadde noen ekstreme drifter, men det var tre veldig forskjellige hunder. Helt fra laid back og cool, til stort behov for mental trening. Naboen ble også så forelska i disse hundene, så de kjøpte en hannhund. Dette var også en enkel og sosial hund. Han hadde en tendens til og stikke av, for han var så veldig glad i damer. Klatret t.o.m over gjerder :D Alle var friske hunder, som ble ganske gamle. Husker ikke alder på naboen sin, men våre ble henholdsvis 13, 14 og 17 år gamle, og alle var oppegående og friske helt til "the bitter end"

Nå er dette noen år siden, så hvordan avlen på dem er i dag er jeg usikker på. Jeg har en bekjent som har en tispe nå og den er også en frisk og fin hund, men er etter mitt bruk litt for mye avla på jakt - noe den også brukes til. Uten at jeg skal påstå noe, er mitt inntrykk at dette er en rase som blir avlet mye med tanke på jaktegenskaper. Det er jo ikke så ofte man ser dem, mener jeg.

Det er deffinitivt en rasen jeg kunne tenkt meg, men jeg ville vært veldig selektiv i valg av individ, så jeg ikke hadde endt opp med en som er avlet med tanke på jakt :)

Edit: Og der så jeg at Pringlen sa at de alves lite mot jakt, så da regner jeg med at det er mer riktig enn det jeg har innbilt meg :)

Endret av AnnikenK
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terriere skal ha temprament da, det er noe av sjarmen med dem synes nå jeg :) Jeg har kun møtt et fåtall border terriere og de har vært herlige små propeller :D Ikke er de stygg å se på heller :wub:

Greit med temperament, men kan man "unnskylde" det å fly på hunder og mennesker med det? Det synes ikke jeg er greit :) Men nå skal jeg nok aldri ha en BT heller, hehe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit med temperament, men kan man "unnskylde" det å fly på hunder og mennesker med det? Det synes ikke jeg er greit :) Men nå skal jeg nok aldri ha en BT heller, hehe :)

Dårlig temperament og gemytt kan ikke unnskyldes. Men farlig å generalisere utfra to individer. Min nabo har en border hannhund som er kjempesosial, glad og lykkelig og rundslikker både meg og bikkjene mine når vi treffes ute på tur. Litt "ADHD-hyper" (ikke ille ment - har selv sønn med ADHD) og glad.

Og de fem andre jeg har truffet (alle eies av samme person) var likedan. Glade, sosiale og lot meg håndtere dem som jeg ville uten å protestere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dårlig temperament og gemytt kan ikke unnskyldes. Men farlig å generalisere utfra to individer. Min nabo har en border hannhund som er kjempesosial, glad og lykkelig og rundslikker både meg og bikkjene mine når vi treffes ute på tur. Litt "ADHD-hyper" (ikke ille ment - har selv sønn med ADHD) og glad.

Og de fem andre jeg har truffet (alle eies av samme person) var likedan. Glade, sosiale og lot meg håndtere dem som jeg ville uten å protestere.

Som skrevet, så har jeg bare truffet disse to BT'ene, og dermed er det bare de to erfaringene jeg har :) Sier ikke at alle er slik, men ville vært veldig nøye på gemytt på foreldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så med andre ord: hvis jeg finner en oppdretter med bordere som er veldig sosiale og omgjengelige bør jeg gå for den :) hvis jeg vil ha border.

Noe slikt, ja :) Nå har jeg kjent, og kjenner mange bordere - og må innrømme at jeg ikke er veldig glad i rasen. Det skyldes nok ikke bare borderene, men også at de lever på en helt annen planet enn min egen rase, og at disse derfor ofte ikke går sammen. Nå skal det sies at jeg kjenner tvers i gjennom trivelige bt også, men de er ikke i flertall. Men de er der - så det er noe med å velge nøye, ja. Helsemessig er det i hvertfall jevnt over bra, og de blir som oftest gamle og grå. Ovenfor folk er de fleste trivelige og greie, men også her med unntak - som hos de fleste raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt tre border terriere, alle tisper og alle super happy hunder. Ingen av dem hadde noen ekstreme drifter, men det var tre veldig forskjellige hunder. Helt fra laid back og cool, til stort behov for mental trening. Naboen ble også så forelska i disse hundene, så de kjøpte en hannhund. Dette var også en enkel og sosial hund. Han hadde en tendens til og stikke av, for han var så veldig glad i damer. Klatret t.o.m over gjerder :D Alle var friske hunder, som ble ganske gamle. Husker ikke alder på naboen sin, men våre ble henholdsvis 13, 14 og 17 år gamle, og alle var oppegående og friske helt til "the bitter end"

Nå er dette noen år siden, så hvordan avlen på dem er i dag er jeg usikker på. Jeg har en bekjent som har en tispe nå og den er også en frisk og fin hund, men er etter mitt bruk litt for mye avla på jakt - noe den også brukes til. Uten at jeg skal påstå noe, er mitt inntrykk at dette er en rase som blir avlet mye med tanke på jaktegenskaper. Det er jo ikke så ofte man ser dem, mener jeg.

Det er deffinitivt en rasen jeg kunne tenkt meg, men jeg ville vært veldig selektiv i valg av individ, så jeg ikke hadde endt opp med en som er avlet med tanke på jakt :)

Edit: Og der så jeg at Pringlen sa at de alves lite mot jakt, så da regner jeg med at det er mer riktig enn det jeg har innbilt meg :)

Dette er min erfaring med rasen også. Har en venninne med denne rasen, en ukastrert hannhund på snart 11 år, og han er bare helt alldeles herlig. :) Digger rasen, jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 years later...

Hei, nydelige hunder! Kan disse bo i leiligheter hvor det er litt lytt? Har hørt at bjeffingen deres kan være veldig skarp, og at de kan vokte litt. Dette at leiligheten er litt dårlig isolert gjør at hunden kan høre folk ute i gangen og de som bor over oss en del. Det betyr også at naboen vil hate meg for å ha en bjeffete hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...