Gå til innhold
Hundesonen.no

Border terrier


PerH
 Share

Recommended Posts

Opprinnelsesland/hjemland:

Storbritannia.

Helhetsinntrykk:

Hovedsakelig en arbeidsterrier. I stand til å følge en hest.

Adferd/temperament:

Kombinerer aktivitet med arbeidsvilje.

Hode:

Skal ligne en oters.

Skalle:

Moderat bred.

Nesebrusk:

Sort foretrekkes, men lever-eller kjøttfarget ikke en alvorlig feil.

Snuteparti:

Kort, kraftig.

Kjever/tenner:

Tenner skal sitte rett i kjeven. Saksebitt, tangbitt aksepteres. Over- eller underbitt en alvorlig feil og meget uønsket.

Øyne:

Mørke med et ivrig uttrykk.

Ører:

Små, V-formet, moderat tykke. Faller fremover tett inntil kinnene.

Hals:

Moderat lang.

Forlemmer:

Helhetsinntrykk:

Rette, ikke for kraftig benstamme.

Poter:

Små, tykke tredeputer.

Kropp:

Dyp, smal, nokså lang.

Lend:

Sterk.

Bryst:

Ribbene går godt bakover, men ikke overdrevet buet. Man skal kunne rekke rundt brystkassen bak skuldrene med begge hender.

Hale:

Moderat kort, nokså tykk ved ansatsen, deretter avsmalnende. Høyt ansatt, båret høyt, men ikke krøllet over ryggen.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk:

”Racy” - spenstige.

Poter:

Som forpotene.

Bevegelser:

Skal kunne følge en hest.

Hud:

Tykk.

Pels:

Hårlag:

Hard og tett. Tett underull.

Farge:

Rød; hvetefarget; gråmelert (grizzle) og tan; blå og tan.

Størrelse og vekt:

Vekt:

Hannhunder: 5,9 – 7,1 kg

Tisper: 5,1 – 6,4 kg

Feil:

Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen og rasens bruksegenskaper.

Diskvalifiserende feil:

Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

OBS

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Her en verdens beste Odin :)

IMG_9534fixx.jpg

IMG_2660ficx-1.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Er her noen som kan si litt om der er forskjeller ute og går for denne rasen, da med tanke på jaktinstinkter:

  • Er alle "linjer" like sterke/driftige ift jakt?
  • Kan den gå løs?
  • Jeg forstår at det er en terrier, men hvordan er dressurbarheten sammenlignet med andre raser/terriere? (jeg er da vant til både huskyers og fuglehunders "dressurbarhet" ev mangel på sådan…)

Har møtt noen bordere og elsker gemyttet og temperamenet på dem! Men vet ikke så mye om rasen som sådan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt/passa to border terrier og begge var hissige med stor H!

:lol: Ja de er vel terriere :P

De jeg har truffet, ca 6 stk, har alle hatt supert gemytt. Men har da vært godt sosialisert med andre hunder, begge kjønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. De er egentlig ikke som de andre jakt-terrierene i det hele tatt. Mye fordi de avles lite mot jakt, men også fordi den først skal være på jobb når den blir sluppet i hiet. (og kunne gå løs fram til da)

De er veldig førermyke/førerorienterte og lite "terrieraktig" på den måten. MEN de er ofte veldig bråkete med andre hunder, ofte hundeagressive. Dette er egentlig stikk i mot hvordan rasen SKAL være (de skulle opprinnelig fungere 100% med andre hunder i flokk) Men avlen ser ut til å ha tatt den retningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. De er egentlig ikke som de andre jakt-terrierene i det hele tatt. Mye fordi de avles lite mot jakt, men også fordi den først skal være på jobb når den blir sluppet i hiet. (og kunne gå løs fram til da)

De er veldig førermyke/førerorienterte og lite "terrieraktig" på den måten. MEN de er ofte veldig bråkete med andre hunder, ofte hundeagressive. Dette er egentlig stikk i mot hvordan rasen SKAL være (de skulle opprinnelig fungere 100% med andre hunder i flokk) Men avlen ser ut til å ha tatt den retningen.

Så med andre ord: hvis jeg finner en oppdretter med bordere som er veldig sosiale og omgjengelige bør jeg gå for den :) hvis jeg vil ha border.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av denne rasen har jeg møtt mange morsomme og super-hyggelige skapninger. Jeg kan ikke minnes å sett noe negativt med rasen i det hele tatt, og jeg sitter med et generelt godt inntrykk. Tidligere bodde jeg ved en oppdretter som gikk med hele gjengen sin samlet på tur - alltid! De var et syn for guder. Kuleste gjengen! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Ja de er vel terriere :P

De jeg har truffet, ca 6 stk, har alle hatt supert gemytt. Men har da vært godt sosialisert med andre hunder, begge kjønn.

De to jeg har hatt med å gjøre viste begge tendenser til å være aggressive. Den ene var min onkels, som jeg passa i to uker når hun var vel 6mnd. Og hun klikka helt uten grunn på den ene vorstehhunden jeg også hadde da flere ganger. Da vorstehhunden lekte med leken sin, som B'en hadde lekt med rett før, fløy BT'en rett i trynet på henne og beit seg fast. Jeg måtte åpne kjeften hennes og fjerne henne fysisk, da beit og knurra hun skikkelig på meg for å komme seg løs å forsette med å "ta" vorstehhunden. Hadde jeg sluppet henne på gulvet igjen, er jeg rimelig sikker på at hun hadde flydd på vorstehhunden igjen.

Den andre hunden passet jeg bare en stund på en uteutstilling. Den ville veldig gjerne bort til en annen hund, og da jeg dro den litt tilbake så føk den i beinet mitt og beit og rista løs mens den knurra. Jeg har opplevd leking, og dette var ikke noe jeg ville sagt var lek i det hele tatt. Den beit hard, og rista med "alvor" det den klarte. Hadde den vært større, hadde jeg blitt redd.

Det er vel den rasen jeg har dårligst erfaringer med. Dog har jeg bare erfaring med disse to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt tre border terriere, alle tisper og alle super happy hunder. Ingen av dem hadde noen ekstreme drifter, men det var tre veldig forskjellige hunder. Helt fra laid back og cool, til stort behov for mental trening. Naboen ble også så forelska i disse hundene, så de kjøpte en hannhund. Dette var også en enkel og sosial hund. Han hadde en tendens til og stikke av, for han var så veldig glad i damer. Klatret t.o.m over gjerder :D Alle var friske hunder, som ble ganske gamle. Husker ikke alder på naboen sin, men våre ble henholdsvis 13, 14 og 17 år gamle, og alle var oppegående og friske helt til "the bitter end"

Nå er dette noen år siden, så hvordan avlen på dem er i dag er jeg usikker på. Jeg har en bekjent som har en tispe nå og den er også en frisk og fin hund, men er etter mitt bruk litt for mye avla på jakt - noe den også brukes til. Uten at jeg skal påstå noe, er mitt inntrykk at dette er en rase som blir avlet mye med tanke på jaktegenskaper. Det er jo ikke så ofte man ser dem, mener jeg.

Det er deffinitivt en rasen jeg kunne tenkt meg, men jeg ville vært veldig selektiv i valg av individ, så jeg ikke hadde endt opp med en som er avlet med tanke på jakt :)

Edit: Og der så jeg at Pringlen sa at de alves lite mot jakt, så da regner jeg med at det er mer riktig enn det jeg har innbilt meg :)

Endret av AnnikenK
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terriere skal ha temprament da, det er noe av sjarmen med dem synes nå jeg :) Jeg har kun møtt et fåtall border terriere og de har vært herlige små propeller :D Ikke er de stygg å se på heller :wub:

Greit med temperament, men kan man "unnskylde" det å fly på hunder og mennesker med det? Det synes ikke jeg er greit :) Men nå skal jeg nok aldri ha en BT heller, hehe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit med temperament, men kan man "unnskylde" det å fly på hunder og mennesker med det? Det synes ikke jeg er greit :) Men nå skal jeg nok aldri ha en BT heller, hehe :)

Dårlig temperament og gemytt kan ikke unnskyldes. Men farlig å generalisere utfra to individer. Min nabo har en border hannhund som er kjempesosial, glad og lykkelig og rundslikker både meg og bikkjene mine når vi treffes ute på tur. Litt "ADHD-hyper" (ikke ille ment - har selv sønn med ADHD) og glad.

Og de fem andre jeg har truffet (alle eies av samme person) var likedan. Glade, sosiale og lot meg håndtere dem som jeg ville uten å protestere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dårlig temperament og gemytt kan ikke unnskyldes. Men farlig å generalisere utfra to individer. Min nabo har en border hannhund som er kjempesosial, glad og lykkelig og rundslikker både meg og bikkjene mine når vi treffes ute på tur. Litt "ADHD-hyper" (ikke ille ment - har selv sønn med ADHD) og glad.

Og de fem andre jeg har truffet (alle eies av samme person) var likedan. Glade, sosiale og lot meg håndtere dem som jeg ville uten å protestere.

Som skrevet, så har jeg bare truffet disse to BT'ene, og dermed er det bare de to erfaringene jeg har :) Sier ikke at alle er slik, men ville vært veldig nøye på gemytt på foreldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så med andre ord: hvis jeg finner en oppdretter med bordere som er veldig sosiale og omgjengelige bør jeg gå for den :) hvis jeg vil ha border.

Noe slikt, ja :) Nå har jeg kjent, og kjenner mange bordere - og må innrømme at jeg ikke er veldig glad i rasen. Det skyldes nok ikke bare borderene, men også at de lever på en helt annen planet enn min egen rase, og at disse derfor ofte ikke går sammen. Nå skal det sies at jeg kjenner tvers i gjennom trivelige bt også, men de er ikke i flertall. Men de er der - så det er noe med å velge nøye, ja. Helsemessig er det i hvertfall jevnt over bra, og de blir som oftest gamle og grå. Ovenfor folk er de fleste trivelige og greie, men også her med unntak - som hos de fleste raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt tre border terriere, alle tisper og alle super happy hunder. Ingen av dem hadde noen ekstreme drifter, men det var tre veldig forskjellige hunder. Helt fra laid back og cool, til stort behov for mental trening. Naboen ble også så forelska i disse hundene, så de kjøpte en hannhund. Dette var også en enkel og sosial hund. Han hadde en tendens til og stikke av, for han var så veldig glad i damer. Klatret t.o.m over gjerder :D Alle var friske hunder, som ble ganske gamle. Husker ikke alder på naboen sin, men våre ble henholdsvis 13, 14 og 17 år gamle, og alle var oppegående og friske helt til "the bitter end"

Nå er dette noen år siden, så hvordan avlen på dem er i dag er jeg usikker på. Jeg har en bekjent som har en tispe nå og den er også en frisk og fin hund, men er etter mitt bruk litt for mye avla på jakt - noe den også brukes til. Uten at jeg skal påstå noe, er mitt inntrykk at dette er en rase som blir avlet mye med tanke på jaktegenskaper. Det er jo ikke så ofte man ser dem, mener jeg.

Det er deffinitivt en rasen jeg kunne tenkt meg, men jeg ville vært veldig selektiv i valg av individ, så jeg ikke hadde endt opp med en som er avlet med tanke på jakt :)

Edit: Og der så jeg at Pringlen sa at de alves lite mot jakt, så da regner jeg med at det er mer riktig enn det jeg har innbilt meg :)

Dette er min erfaring med rasen også. Har en venninne med denne rasen, en ukastrert hannhund på snart 11 år, og han er bare helt alldeles herlig. :) Digger rasen, jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 years later...

Hei, nydelige hunder! Kan disse bo i leiligheter hvor det er litt lytt? Har hørt at bjeffingen deres kan være veldig skarp, og at de kan vokte litt. Dette at leiligheten er litt dårlig isolert gjør at hunden kan høre folk ute i gangen og de som bor over oss en del. Det betyr også at naboen vil hate meg for å ha en bjeffete hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
    • Ingen fremgang på utgangsstilling. Han setter seg konsekvent ned i 90 graders vinkel mot meg om venstre hånd er tom. På den lyse siden er direkte levering av apportbukken konsekvent nå. ..for tiden. Kan belønnes med kampeleke eller et nytt kast. Gir håp om å få utgangsstilling på tom hånd en dag.  Den største utfordringen vi har er manglende IVER på tom hånd. Den viser seg i sitt og dekk, spin og twirl, hvor han er uengasjert og treg uten godisen i hånden. Trenger ikke være foran nesen hans, jeg kan stå på litt avstand med hendene i ro, men det MÅ være godis i dem - ikke i lommene, ikke på hylla, men i hånden - for å få IVER og fart i bevegelsene. Han er SÅ flink når jeg har godisen i hendene. Lineføring/fvf har vi mer fremgang med på tur. Her tilbyr han bedre og bedre posisjoner over lengre tid, med iver, fordi han har skjønt at godisen BLIR plukket opp fra lomma, eventually.  Det hele handler vel om å ha tillit til prosessen. Rome wasn't built in a day.  Han er forøvrig vokterhund med stor V. Ansvarsbevisst som få. Ble irritert av at jeg nettopp flyttet meg fra skrivebord til sofa i samme rom, for da "måtte" han også reise seg fra det harde gulvet han foretrekker ligge på, og flytte seg de to metrene etter meg. Han så hvor jeg satte meg, lenger inn i rommet uten mulighet for å stikke av uten å måtte passere ham, men avstanden.. Han sukket tungt og irritert over the inconvenience jeg påførte ham, før han motvillig - på eget initiativ - fulgte etter og la seg ned igjen. Max en meters avstand for god sikkerhet ser ut til å være regelen han har lagd for seg selv. 
    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...