Gå til innhold
Hundesonen.no

Border terrier


PerH
 Share

Recommended Posts

Opprinnelsesland/hjemland:

Storbritannia.

Helhetsinntrykk:

Hovedsakelig en arbeidsterrier. I stand til å følge en hest.

Adferd/temperament:

Kombinerer aktivitet med arbeidsvilje.

Hode:

Skal ligne en oters.

Skalle:

Moderat bred.

Nesebrusk:

Sort foretrekkes, men lever-eller kjøttfarget ikke en alvorlig feil.

Snuteparti:

Kort, kraftig.

Kjever/tenner:

Tenner skal sitte rett i kjeven. Saksebitt, tangbitt aksepteres. Over- eller underbitt en alvorlig feil og meget uønsket.

Øyne:

Mørke med et ivrig uttrykk.

Ører:

Små, V-formet, moderat tykke. Faller fremover tett inntil kinnene.

Hals:

Moderat lang.

Forlemmer:

Helhetsinntrykk:

Rette, ikke for kraftig benstamme.

Poter:

Små, tykke tredeputer.

Kropp:

Dyp, smal, nokså lang.

Lend:

Sterk.

Bryst:

Ribbene går godt bakover, men ikke overdrevet buet. Man skal kunne rekke rundt brystkassen bak skuldrene med begge hender.

Hale:

Moderat kort, nokså tykk ved ansatsen, deretter avsmalnende. Høyt ansatt, båret høyt, men ikke krøllet over ryggen.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk:

”Racy” - spenstige.

Poter:

Som forpotene.

Bevegelser:

Skal kunne følge en hest.

Hud:

Tykk.

Pels:

Hårlag:

Hard og tett. Tett underull.

Farge:

Rød; hvetefarget; gråmelert (grizzle) og tan; blå og tan.

Størrelse og vekt:

Vekt:

Hannhunder: 5,9 – 7,1 kg

Tisper: 5,1 – 6,4 kg

Feil:

Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen og rasens bruksegenskaper.

Diskvalifiserende feil:

Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

OBS

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Her en verdens beste Odin :)

IMG_9534fixx.jpg

IMG_2660ficx-1.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Er her noen som kan si litt om der er forskjeller ute og går for denne rasen, da med tanke på jaktinstinkter:

  • Er alle "linjer" like sterke/driftige ift jakt?
  • Kan den gå løs?
  • Jeg forstår at det er en terrier, men hvordan er dressurbarheten sammenlignet med andre raser/terriere? (jeg er da vant til både huskyers og fuglehunders "dressurbarhet" ev mangel på sådan…)

Har møtt noen bordere og elsker gemyttet og temperamenet på dem! Men vet ikke så mye om rasen som sådan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt/passa to border terrier og begge var hissige med stor H!

:lol: Ja de er vel terriere :P

De jeg har truffet, ca 6 stk, har alle hatt supert gemytt. Men har da vært godt sosialisert med andre hunder, begge kjønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. De er egentlig ikke som de andre jakt-terrierene i det hele tatt. Mye fordi de avles lite mot jakt, men også fordi den først skal være på jobb når den blir sluppet i hiet. (og kunne gå løs fram til da)

De er veldig førermyke/førerorienterte og lite "terrieraktig" på den måten. MEN de er ofte veldig bråkete med andre hunder, ofte hundeagressive. Dette er egentlig stikk i mot hvordan rasen SKAL være (de skulle opprinnelig fungere 100% med andre hunder i flokk) Men avlen ser ut til å ha tatt den retningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. De er egentlig ikke som de andre jakt-terrierene i det hele tatt. Mye fordi de avles lite mot jakt, men også fordi den først skal være på jobb når den blir sluppet i hiet. (og kunne gå løs fram til da)

De er veldig førermyke/førerorienterte og lite "terrieraktig" på den måten. MEN de er ofte veldig bråkete med andre hunder, ofte hundeagressive. Dette er egentlig stikk i mot hvordan rasen SKAL være (de skulle opprinnelig fungere 100% med andre hunder i flokk) Men avlen ser ut til å ha tatt den retningen.

Så med andre ord: hvis jeg finner en oppdretter med bordere som er veldig sosiale og omgjengelige bør jeg gå for den :) hvis jeg vil ha border.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av denne rasen har jeg møtt mange morsomme og super-hyggelige skapninger. Jeg kan ikke minnes å sett noe negativt med rasen i det hele tatt, og jeg sitter med et generelt godt inntrykk. Tidligere bodde jeg ved en oppdretter som gikk med hele gjengen sin samlet på tur - alltid! De var et syn for guder. Kuleste gjengen! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Ja de er vel terriere :P

De jeg har truffet, ca 6 stk, har alle hatt supert gemytt. Men har da vært godt sosialisert med andre hunder, begge kjønn.

De to jeg har hatt med å gjøre viste begge tendenser til å være aggressive. Den ene var min onkels, som jeg passa i to uker når hun var vel 6mnd. Og hun klikka helt uten grunn på den ene vorstehhunden jeg også hadde da flere ganger. Da vorstehhunden lekte med leken sin, som B'en hadde lekt med rett før, fløy BT'en rett i trynet på henne og beit seg fast. Jeg måtte åpne kjeften hennes og fjerne henne fysisk, da beit og knurra hun skikkelig på meg for å komme seg løs å forsette med å "ta" vorstehhunden. Hadde jeg sluppet henne på gulvet igjen, er jeg rimelig sikker på at hun hadde flydd på vorstehhunden igjen.

Den andre hunden passet jeg bare en stund på en uteutstilling. Den ville veldig gjerne bort til en annen hund, og da jeg dro den litt tilbake så føk den i beinet mitt og beit og rista løs mens den knurra. Jeg har opplevd leking, og dette var ikke noe jeg ville sagt var lek i det hele tatt. Den beit hard, og rista med "alvor" det den klarte. Hadde den vært større, hadde jeg blitt redd.

Det er vel den rasen jeg har dårligst erfaringer med. Dog har jeg bare erfaring med disse to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt tre border terriere, alle tisper og alle super happy hunder. Ingen av dem hadde noen ekstreme drifter, men det var tre veldig forskjellige hunder. Helt fra laid back og cool, til stort behov for mental trening. Naboen ble også så forelska i disse hundene, så de kjøpte en hannhund. Dette var også en enkel og sosial hund. Han hadde en tendens til og stikke av, for han var så veldig glad i damer. Klatret t.o.m over gjerder :D Alle var friske hunder, som ble ganske gamle. Husker ikke alder på naboen sin, men våre ble henholdsvis 13, 14 og 17 år gamle, og alle var oppegående og friske helt til "the bitter end"

Nå er dette noen år siden, så hvordan avlen på dem er i dag er jeg usikker på. Jeg har en bekjent som har en tispe nå og den er også en frisk og fin hund, men er etter mitt bruk litt for mye avla på jakt - noe den også brukes til. Uten at jeg skal påstå noe, er mitt inntrykk at dette er en rase som blir avlet mye med tanke på jaktegenskaper. Det er jo ikke så ofte man ser dem, mener jeg.

Det er deffinitivt en rasen jeg kunne tenkt meg, men jeg ville vært veldig selektiv i valg av individ, så jeg ikke hadde endt opp med en som er avlet med tanke på jakt :)

Edit: Og der så jeg at Pringlen sa at de alves lite mot jakt, så da regner jeg med at det er mer riktig enn det jeg har innbilt meg :)

Endret av AnnikenK
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terriere skal ha temprament da, det er noe av sjarmen med dem synes nå jeg :) Jeg har kun møtt et fåtall border terriere og de har vært herlige små propeller :D Ikke er de stygg å se på heller :wub:

Greit med temperament, men kan man "unnskylde" det å fly på hunder og mennesker med det? Det synes ikke jeg er greit :) Men nå skal jeg nok aldri ha en BT heller, hehe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit med temperament, men kan man "unnskylde" det å fly på hunder og mennesker med det? Det synes ikke jeg er greit :) Men nå skal jeg nok aldri ha en BT heller, hehe :)

Dårlig temperament og gemytt kan ikke unnskyldes. Men farlig å generalisere utfra to individer. Min nabo har en border hannhund som er kjempesosial, glad og lykkelig og rundslikker både meg og bikkjene mine når vi treffes ute på tur. Litt "ADHD-hyper" (ikke ille ment - har selv sønn med ADHD) og glad.

Og de fem andre jeg har truffet (alle eies av samme person) var likedan. Glade, sosiale og lot meg håndtere dem som jeg ville uten å protestere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dårlig temperament og gemytt kan ikke unnskyldes. Men farlig å generalisere utfra to individer. Min nabo har en border hannhund som er kjempesosial, glad og lykkelig og rundslikker både meg og bikkjene mine når vi treffes ute på tur. Litt "ADHD-hyper" (ikke ille ment - har selv sønn med ADHD) og glad.

Og de fem andre jeg har truffet (alle eies av samme person) var likedan. Glade, sosiale og lot meg håndtere dem som jeg ville uten å protestere.

Som skrevet, så har jeg bare truffet disse to BT'ene, og dermed er det bare de to erfaringene jeg har :) Sier ikke at alle er slik, men ville vært veldig nøye på gemytt på foreldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så med andre ord: hvis jeg finner en oppdretter med bordere som er veldig sosiale og omgjengelige bør jeg gå for den :) hvis jeg vil ha border.

Noe slikt, ja :) Nå har jeg kjent, og kjenner mange bordere - og må innrømme at jeg ikke er veldig glad i rasen. Det skyldes nok ikke bare borderene, men også at de lever på en helt annen planet enn min egen rase, og at disse derfor ofte ikke går sammen. Nå skal det sies at jeg kjenner tvers i gjennom trivelige bt også, men de er ikke i flertall. Men de er der - så det er noe med å velge nøye, ja. Helsemessig er det i hvertfall jevnt over bra, og de blir som oftest gamle og grå. Ovenfor folk er de fleste trivelige og greie, men også her med unntak - som hos de fleste raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt tre border terriere, alle tisper og alle super happy hunder. Ingen av dem hadde noen ekstreme drifter, men det var tre veldig forskjellige hunder. Helt fra laid back og cool, til stort behov for mental trening. Naboen ble også så forelska i disse hundene, så de kjøpte en hannhund. Dette var også en enkel og sosial hund. Han hadde en tendens til og stikke av, for han var så veldig glad i damer. Klatret t.o.m over gjerder :D Alle var friske hunder, som ble ganske gamle. Husker ikke alder på naboen sin, men våre ble henholdsvis 13, 14 og 17 år gamle, og alle var oppegående og friske helt til "the bitter end"

Nå er dette noen år siden, så hvordan avlen på dem er i dag er jeg usikker på. Jeg har en bekjent som har en tispe nå og den er også en frisk og fin hund, men er etter mitt bruk litt for mye avla på jakt - noe den også brukes til. Uten at jeg skal påstå noe, er mitt inntrykk at dette er en rase som blir avlet mye med tanke på jaktegenskaper. Det er jo ikke så ofte man ser dem, mener jeg.

Det er deffinitivt en rasen jeg kunne tenkt meg, men jeg ville vært veldig selektiv i valg av individ, så jeg ikke hadde endt opp med en som er avlet med tanke på jakt :)

Edit: Og der så jeg at Pringlen sa at de alves lite mot jakt, så da regner jeg med at det er mer riktig enn det jeg har innbilt meg :)

Dette er min erfaring med rasen også. Har en venninne med denne rasen, en ukastrert hannhund på snart 11 år, og han er bare helt alldeles herlig. :) Digger rasen, jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 years later...

Hei, nydelige hunder! Kan disse bo i leiligheter hvor det er litt lytt? Har hørt at bjeffingen deres kan være veldig skarp, og at de kan vokte litt. Dette at leiligheten er litt dårlig isolert gjør at hunden kan høre folk ute i gangen og de som bor over oss en del. Det betyr også at naboen vil hate meg for å ha en bjeffete hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...