Gå til innhold
Hundesonen.no

Border terrier


PerH
 Share

Recommended Posts

Opprinnelsesland/hjemland:

Storbritannia.

Helhetsinntrykk:

Hovedsakelig en arbeidsterrier. I stand til å følge en hest.

Adferd/temperament:

Kombinerer aktivitet med arbeidsvilje.

Hode:

Skal ligne en oters.

Skalle:

Moderat bred.

Nesebrusk:

Sort foretrekkes, men lever-eller kjøttfarget ikke en alvorlig feil.

Snuteparti:

Kort, kraftig.

Kjever/tenner:

Tenner skal sitte rett i kjeven. Saksebitt, tangbitt aksepteres. Over- eller underbitt en alvorlig feil og meget uønsket.

Øyne:

Mørke med et ivrig uttrykk.

Ører:

Små, V-formet, moderat tykke. Faller fremover tett inntil kinnene.

Hals:

Moderat lang.

Forlemmer:

Helhetsinntrykk:

Rette, ikke for kraftig benstamme.

Poter:

Små, tykke tredeputer.

Kropp:

Dyp, smal, nokså lang.

Lend:

Sterk.

Bryst:

Ribbene går godt bakover, men ikke overdrevet buet. Man skal kunne rekke rundt brystkassen bak skuldrene med begge hender.

Hale:

Moderat kort, nokså tykk ved ansatsen, deretter avsmalnende. Høyt ansatt, båret høyt, men ikke krøllet over ryggen.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk:

”Racy” - spenstige.

Poter:

Som forpotene.

Bevegelser:

Skal kunne følge en hest.

Hud:

Tykk.

Pels:

Hårlag:

Hard og tett. Tett underull.

Farge:

Rød; hvetefarget; gråmelert (grizzle) og tan; blå og tan.

Størrelse og vekt:

Vekt:

Hannhunder: 5,9 – 7,1 kg

Tisper: 5,1 – 6,4 kg

Feil:

Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen og rasens bruksegenskaper.

Diskvalifiserende feil:

Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

OBS

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Her en verdens beste Odin :)

IMG_9534fixx.jpg

IMG_2660ficx-1.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Er her noen som kan si litt om der er forskjeller ute og går for denne rasen, da med tanke på jaktinstinkter:

  • Er alle "linjer" like sterke/driftige ift jakt?
  • Kan den gå løs?
  • Jeg forstår at det er en terrier, men hvordan er dressurbarheten sammenlignet med andre raser/terriere? (jeg er da vant til både huskyers og fuglehunders "dressurbarhet" ev mangel på sådan…)

Har møtt noen bordere og elsker gemyttet og temperamenet på dem! Men vet ikke så mye om rasen som sådan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt/passa to border terrier og begge var hissige med stor H!

:lol: Ja de er vel terriere :P

De jeg har truffet, ca 6 stk, har alle hatt supert gemytt. Men har da vært godt sosialisert med andre hunder, begge kjønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. De er egentlig ikke som de andre jakt-terrierene i det hele tatt. Mye fordi de avles lite mot jakt, men også fordi den først skal være på jobb når den blir sluppet i hiet. (og kunne gå løs fram til da)

De er veldig førermyke/førerorienterte og lite "terrieraktig" på den måten. MEN de er ofte veldig bråkete med andre hunder, ofte hundeagressive. Dette er egentlig stikk i mot hvordan rasen SKAL være (de skulle opprinnelig fungere 100% med andre hunder i flokk) Men avlen ser ut til å ha tatt den retningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. De er egentlig ikke som de andre jakt-terrierene i det hele tatt. Mye fordi de avles lite mot jakt, men også fordi den først skal være på jobb når den blir sluppet i hiet. (og kunne gå løs fram til da)

De er veldig førermyke/førerorienterte og lite "terrieraktig" på den måten. MEN de er ofte veldig bråkete med andre hunder, ofte hundeagressive. Dette er egentlig stikk i mot hvordan rasen SKAL være (de skulle opprinnelig fungere 100% med andre hunder i flokk) Men avlen ser ut til å ha tatt den retningen.

Så med andre ord: hvis jeg finner en oppdretter med bordere som er veldig sosiale og omgjengelige bør jeg gå for den :) hvis jeg vil ha border.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av denne rasen har jeg møtt mange morsomme og super-hyggelige skapninger. Jeg kan ikke minnes å sett noe negativt med rasen i det hele tatt, og jeg sitter med et generelt godt inntrykk. Tidligere bodde jeg ved en oppdretter som gikk med hele gjengen sin samlet på tur - alltid! De var et syn for guder. Kuleste gjengen! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Ja de er vel terriere :P

De jeg har truffet, ca 6 stk, har alle hatt supert gemytt. Men har da vært godt sosialisert med andre hunder, begge kjønn.

De to jeg har hatt med å gjøre viste begge tendenser til å være aggressive. Den ene var min onkels, som jeg passa i to uker når hun var vel 6mnd. Og hun klikka helt uten grunn på den ene vorstehhunden jeg også hadde da flere ganger. Da vorstehhunden lekte med leken sin, som B'en hadde lekt med rett før, fløy BT'en rett i trynet på henne og beit seg fast. Jeg måtte åpne kjeften hennes og fjerne henne fysisk, da beit og knurra hun skikkelig på meg for å komme seg løs å forsette med å "ta" vorstehhunden. Hadde jeg sluppet henne på gulvet igjen, er jeg rimelig sikker på at hun hadde flydd på vorstehhunden igjen.

Den andre hunden passet jeg bare en stund på en uteutstilling. Den ville veldig gjerne bort til en annen hund, og da jeg dro den litt tilbake så føk den i beinet mitt og beit og rista løs mens den knurra. Jeg har opplevd leking, og dette var ikke noe jeg ville sagt var lek i det hele tatt. Den beit hard, og rista med "alvor" det den klarte. Hadde den vært større, hadde jeg blitt redd.

Det er vel den rasen jeg har dårligst erfaringer med. Dog har jeg bare erfaring med disse to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt tre border terriere, alle tisper og alle super happy hunder. Ingen av dem hadde noen ekstreme drifter, men det var tre veldig forskjellige hunder. Helt fra laid back og cool, til stort behov for mental trening. Naboen ble også så forelska i disse hundene, så de kjøpte en hannhund. Dette var også en enkel og sosial hund. Han hadde en tendens til og stikke av, for han var så veldig glad i damer. Klatret t.o.m over gjerder :D Alle var friske hunder, som ble ganske gamle. Husker ikke alder på naboen sin, men våre ble henholdsvis 13, 14 og 17 år gamle, og alle var oppegående og friske helt til "the bitter end"

Nå er dette noen år siden, så hvordan avlen på dem er i dag er jeg usikker på. Jeg har en bekjent som har en tispe nå og den er også en frisk og fin hund, men er etter mitt bruk litt for mye avla på jakt - noe den også brukes til. Uten at jeg skal påstå noe, er mitt inntrykk at dette er en rase som blir avlet mye med tanke på jaktegenskaper. Det er jo ikke så ofte man ser dem, mener jeg.

Det er deffinitivt en rasen jeg kunne tenkt meg, men jeg ville vært veldig selektiv i valg av individ, så jeg ikke hadde endt opp med en som er avlet med tanke på jakt :)

Edit: Og der så jeg at Pringlen sa at de alves lite mot jakt, så da regner jeg med at det er mer riktig enn det jeg har innbilt meg :)

Endret av AnnikenK
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terriere skal ha temprament da, det er noe av sjarmen med dem synes nå jeg :) Jeg har kun møtt et fåtall border terriere og de har vært herlige små propeller :D Ikke er de stygg å se på heller :wub:

Greit med temperament, men kan man "unnskylde" det å fly på hunder og mennesker med det? Det synes ikke jeg er greit :) Men nå skal jeg nok aldri ha en BT heller, hehe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit med temperament, men kan man "unnskylde" det å fly på hunder og mennesker med det? Det synes ikke jeg er greit :) Men nå skal jeg nok aldri ha en BT heller, hehe :)

Dårlig temperament og gemytt kan ikke unnskyldes. Men farlig å generalisere utfra to individer. Min nabo har en border hannhund som er kjempesosial, glad og lykkelig og rundslikker både meg og bikkjene mine når vi treffes ute på tur. Litt "ADHD-hyper" (ikke ille ment - har selv sønn med ADHD) og glad.

Og de fem andre jeg har truffet (alle eies av samme person) var likedan. Glade, sosiale og lot meg håndtere dem som jeg ville uten å protestere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dårlig temperament og gemytt kan ikke unnskyldes. Men farlig å generalisere utfra to individer. Min nabo har en border hannhund som er kjempesosial, glad og lykkelig og rundslikker både meg og bikkjene mine når vi treffes ute på tur. Litt "ADHD-hyper" (ikke ille ment - har selv sønn med ADHD) og glad.

Og de fem andre jeg har truffet (alle eies av samme person) var likedan. Glade, sosiale og lot meg håndtere dem som jeg ville uten å protestere.

Som skrevet, så har jeg bare truffet disse to BT'ene, og dermed er det bare de to erfaringene jeg har :) Sier ikke at alle er slik, men ville vært veldig nøye på gemytt på foreldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så med andre ord: hvis jeg finner en oppdretter med bordere som er veldig sosiale og omgjengelige bør jeg gå for den :) hvis jeg vil ha border.

Noe slikt, ja :) Nå har jeg kjent, og kjenner mange bordere - og må innrømme at jeg ikke er veldig glad i rasen. Det skyldes nok ikke bare borderene, men også at de lever på en helt annen planet enn min egen rase, og at disse derfor ofte ikke går sammen. Nå skal det sies at jeg kjenner tvers i gjennom trivelige bt også, men de er ikke i flertall. Men de er der - så det er noe med å velge nøye, ja. Helsemessig er det i hvertfall jevnt over bra, og de blir som oftest gamle og grå. Ovenfor folk er de fleste trivelige og greie, men også her med unntak - som hos de fleste raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt tre border terriere, alle tisper og alle super happy hunder. Ingen av dem hadde noen ekstreme drifter, men det var tre veldig forskjellige hunder. Helt fra laid back og cool, til stort behov for mental trening. Naboen ble også så forelska i disse hundene, så de kjøpte en hannhund. Dette var også en enkel og sosial hund. Han hadde en tendens til og stikke av, for han var så veldig glad i damer. Klatret t.o.m over gjerder :D Alle var friske hunder, som ble ganske gamle. Husker ikke alder på naboen sin, men våre ble henholdsvis 13, 14 og 17 år gamle, og alle var oppegående og friske helt til "the bitter end"

Nå er dette noen år siden, så hvordan avlen på dem er i dag er jeg usikker på. Jeg har en bekjent som har en tispe nå og den er også en frisk og fin hund, men er etter mitt bruk litt for mye avla på jakt - noe den også brukes til. Uten at jeg skal påstå noe, er mitt inntrykk at dette er en rase som blir avlet mye med tanke på jaktegenskaper. Det er jo ikke så ofte man ser dem, mener jeg.

Det er deffinitivt en rasen jeg kunne tenkt meg, men jeg ville vært veldig selektiv i valg av individ, så jeg ikke hadde endt opp med en som er avlet med tanke på jakt :)

Edit: Og der så jeg at Pringlen sa at de alves lite mot jakt, så da regner jeg med at det er mer riktig enn det jeg har innbilt meg :)

Dette er min erfaring med rasen også. Har en venninne med denne rasen, en ukastrert hannhund på snart 11 år, og han er bare helt alldeles herlig. :) Digger rasen, jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 years later...

Hei, nydelige hunder! Kan disse bo i leiligheter hvor det er litt lytt? Har hørt at bjeffingen deres kan være veldig skarp, og at de kan vokte litt. Dette at leiligheten er litt dårlig isolert gjør at hunden kan høre folk ute i gangen og de som bor over oss en del. Det betyr også at naboen vil hate meg for å ha en bjeffete hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...