Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Da var vi tilbake på det evinnelige spørsmålet om å være alene hjemme.

Kuro var kjempeflink en periode da vi akkurat hadde fått ham i hus. Vi begynte etter noen uker, mens jeg var den eneste hjemme. Jeg gikk og hentet posten - det gikk fint. Jeg gikk på butikken - det gikk fint! Jeg gikk på den andre butikken og var borte i 45 minutter - og da sov han da jeg kom hjem. Hurra.

Og så ble samboeren min sykemeldt. Jeg har en tendens til å fortrenge ubehagelige minner, så jeg husker ikke helt når problemet startet, men nå hyler i hvert fall Kuro når vi går. Og han kan hyle ganske lenge. Jeg snakket med treneren på valpekurs, og hun sa at så lenge han lå rolig når vi kom hjem, noe han forsåvidt stort sett gjorde, så var det greit.

Men nå har samboeren min vært sykemeldt i mange måneder, og flytter den 10. mai. Da er planen å sikre vekk litt ledninger og sånn på soverommet, så han kan være alene der. Dette har vi ikke trent på før, og jeg får ikke begynt treningen før den 10., så. Eh.

Uansett. Planen er da å først lukke døra og så åpne den igjen. Og så lukke den og åpne. Lukke og åpne. Og så øke litt. Og litt og litt. Og så åpne døra ned så han hører at jeg begynner å gå, og så øke, og øke, og øke. Så får vi bare prøve å ikke la ham bli hysterisk...

Er det noen som har noen supre tips å bidra med her? For akkurat nå føles ting litt håpløst, jeg er litt fortvilet og frustrert - det er VANSKELIG å få til alene-hjemme-trening i kollektiv altså. <.<

Men vi har jo klart å lære ham å tåle å klippe klør! Så da MÅ jeg vel klare å lære ham å tåle å være alene, når det så ut til å gå fint da han var bitteliten!

Skrevet

Et par tips, hvis du har muligheten til å følge dem:

- Gå på tur med han rett før dere drar fra han. Jo trøttere han er når dere går, jo bedre er det.

- Gi ham mat rett før dere går. Da blir han også trøtt og søvnig.

Kombinasjonen av de to er gjerne det beste (dog kanskje ikke rett etter hverandre. Hunder skal vel helst ikke ha mat rett etter de har gått på tur).

Ellers tror jeg du har en grei plan. Begynne smått og øke på.

Skrevet

Hjernetrim og lek er også gode alternativer. Med andre ord, gjør alt dere kan for at han blir sliten. Vi har aldri filmet han, men har inntrykk av at Echo stort sett sover når han er alene. De andre som bor i huset har aldri klaget over at han lager lyder når han er alene, og han sover ihvertfall alltid når vi kommer hjem.

Skrevet

Hvorfor må du vente til den 10.?

Fordi det er da sambo flytter. Og frem til da kommer han til å trenge å bruke soverommet, og ikke være noe særlig ute av huset. Det blir vanskelig å trene på å være alene inne på et rom der det er noen. :lol:

Neialtså. Sambo blir litt deprimert av å være sykemeldt. Så jeg kan ikke mase på at han skal gå ut og bare oppholde seg ute mens Kuro trener på å være alene - når han har såpass mye å gjøre her hjemme, innendørs, før han flytter.

Et par tips, hvis du har muligheten til å følge dem:

- Gå på tur med han rett før dere drar fra han. Jo trøttere han er når dere går, jo bedre er det.

- Gi ham mat rett før dere går. Da blir han også trøtt og søvnig.

Kombinasjonen av de to er gjerne det beste (dog kanskje ikke rett etter hverandre. Hunder skal vel helst ikke ha mat rett etter de har gått på tur).

Ellers tror jeg du har en grei plan. Begynne smått og øke på.

Ja, å gjøre ham sliten før vi drar, pleier jeg forsåvidt å tenke på. Bør han få mat først, og så luftes, eller bør det gjøres i motsatt rekkefølge?

Hvor ofte burde jeg ta disse "øktene"? Kan jeg ta en ØKT liksom, der jeg i løpet av et kvarter lukker ham inne på rommet 10-15 ganger bare for at han skal erfare å få døra lukket? Eller bør det være lengre mellomrom?

Skrevet

Jeg pleier å gå tur med ham først og så gi ham mat. Vi går gjerne i en time først, og så gjør jeg meg klar til å gå. Han får mat rett før jeg skal gå. Da blir han først sliten, så tung i magen, og da tipper jeg det er deilig for ham å sove. De dagene jeg ikke går fra ham etter tur og mat pleier han å sove på fanget mitt i flere timer uansett.

Det er tidkrevende, men for oss er det daglig rutine. Men så skal Echo stort sett være hjemme alene i mellom 4 og 8 timer når jeg går fra ham, så da er det greit å slite ham skikkelig ut før jeg går. Nå i det siste har jeg begynte å bygge inn godbitsøk og trening på turene våre, slik at han får bruke hodet litt også. Han har blitt veldig bjeffete de siste månedene, så trener på å dempe det hver gang vi er på tur (og ellers terper vi på "kom" - et evig mareritt).

Sikkert noen som kan svare på hvor ofte du bør gå fra ham. Jeg husker ikke helt hva vi gjorde, men det blir jo en annen situasjon også siden Echo var valp. Din hund tåler gjerne mer nå enn han ville gjort som valp i og med at han har trent på å være alene før. Men til gjengjeld har han vel også blitt godt vant i det siste... Prøv dere frem. Begynn med et par ganger for dagen og øk etterhvert. Når han klarer å være alene en stund kan dere holde dere til en gang for dagen kanskje? Tror noen andre bør uttale seg her, det er litt skummelt å gi råd med tanke på at jeg selv er nybegynner.

Skrevet (endret)

Fordi det er da sambo flytter. Og frem til da kommer han til å trenge å bruke soverommet, og ikke være noe særlig ute av huset. Det blir vanskelig å trene på å være alene inne på et rom der det er noen. :lol:

Neialtså. Sambo blir litt deprimert av å være sykemeldt. Så jeg kan ikke mase på at han skal gå ut og bare oppholde seg ute mens Kuro trener på å være alene - når han har såpass mye å gjøre her hjemme, innendørs, før han flytter.

Ja, å gjøre ham sliten før vi drar, pleier jeg forsåvidt å tenke på. Bør han få mat først, og så luftes, eller bør det gjøres i motsatt rekkefølge?

Hvor ofte burde jeg ta disse "øktene"? Kan jeg ta en ØKT liksom, der jeg i løpet av et kvarter lukker ham inne på rommet 10-15 ganger bare for at han skal erfare å få døra lukket? Eller bør det være lengre mellomrom?

Da ble det litt mer logisk. :) Jeg ville trent som om han var alene når samboeren er der. Hvis Kuro er vant til å ligge alene uten å få noe oppmerksomhet når du går ut døra, så tror jeg ikke det vil være så stor forskjell med eller uten samboer.

Når det gjelder lengden på øktene, så ville jeg bare sett ann hunden. Gjør han vant til at du går ut og inn uten at han trenger å følge med. Du kan f.eks. gi han en fyllt kong, så har han litt å bryne seg på.

Edit: Prøv og ikke gjøre noen big deal ut av det. Følg din vanlige rutine. :)

Endret av :)Kine
Skrevet

Når jeg driver alene trening med valper så går jeg tur først.

Deretter er jeg hjemme en liten stund +/- 30 min sånn at valpen kommer i slappe av modus.

Når jeg går gir jeg valpen litt å tygge på :)

Skrevet

Ja altså, vi gir ham alltid noe å tygge på når vi går. Men nå om dagen så er ikke det spennende nok, og han blir stående og bråke likevel. Så derfor må vi liksom starte helt på nytt, tror jeg.

Sånn vi gjør det nå om dagen er at når jeg går på forelesning, kaster jeg bare Kuro inn til M på soverommet, og så sover de videre sammen. Men da hopper Kuro oppi senga og legger seg sammen med M. Så derfor tenker jeg at nå er han vel begynt å bli vant med å være på rommet når jeg går om morgenen - så da blir det ikke SÅ stor overgang å være der uten M, men det må vel trenes på likevel. Litt av problemet er jo at dette er ofte tidlig på morgenen, og M sover gjerne lenge - så da hysjer han jo på Kuro hvis han lager lyd. Og det er oppmerksomhet. Så selv om han er vant med at når JEG går så sover de videre, så er han jo også vant med at da får han oppmerksomhet.

Men ellers om dagen når jeg er borte, så får han ikke noe særlig oppmerksomhet fra M, siden M stort sett sitter på pcen. Men han sitter jo da og skyper og prater og ordner, så det er kanskje litt selskap der likevel.

Uansett har jeg ikke inntrykk av at det er å være alene som er stress, men å BLI alene - og så klarer han bare ikke roe seg skikkelig. Og da er det jo nettopp det vi må øve på.

Vi gjør aldri noe særlig big deal ut av å gå - han får noe å tygge på, vi sier "Kommer snart!", og så går vi.

Tusen takk for mange gode svar. Jeg tilbringer egentlig mest tid i stua, men etter at M drar får jeg jo dobbelt så stor plass på skrivebordet, så da blir det enklere å øve på at vi sitter der (siden jeg da får plass til å lese der!) - og at jeg kan gå ut og inn uten at han blir med. Gleder meg til å komme i gang med det nå altså.

Skrevet

Kan forøvrig informere om at nå nettopp så gikk jeg ned og satte på en klesvask, og så kom jeg inn igjen på soverommet - da lå Kuro fortsatt i senga, og jeg tror M hadde sovet hele tiden. Og så "øvde" jeg på å gå ut døra én gang (sa "ligg!" og "kommer snart"), og da lå han pent de tre sekundene jeg ventet før jeg åpnet døra. Så dette tror jeg kanskje kan funke altså. Han bråker jo mer når jeg går hjemmefra selv når det er noen hjemme.

Så da gjenstår det bare å vente til M drar, og jeg får sikret noen ledninger så han ikke tygger på dem. Før M drar, så er det to stasjonære pcer, en switch, et lite høyttaleranlegg og litt annet dill som ligger under der, så det går faktisk ikke an å sikre dem sånn det er nå. Han tar dem ikke om natten (det eneste som er gøy, er tynne headset-ledninger og mobilladere... "Heldigvis".), men jeg stoler ikke på at han ikke tar dem når han begynner å kjede seg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...