Gå til innhold
Hundesonen.no

Alene hjemme


Tinkie
 Share

Recommended Posts

Da var vi tilbake på det evinnelige spørsmålet om å være alene hjemme.

Kuro var kjempeflink en periode da vi akkurat hadde fått ham i hus. Vi begynte etter noen uker, mens jeg var den eneste hjemme. Jeg gikk og hentet posten - det gikk fint. Jeg gikk på butikken - det gikk fint! Jeg gikk på den andre butikken og var borte i 45 minutter - og da sov han da jeg kom hjem. Hurra.

Og så ble samboeren min sykemeldt. Jeg har en tendens til å fortrenge ubehagelige minner, så jeg husker ikke helt når problemet startet, men nå hyler i hvert fall Kuro når vi går. Og han kan hyle ganske lenge. Jeg snakket med treneren på valpekurs, og hun sa at så lenge han lå rolig når vi kom hjem, noe han forsåvidt stort sett gjorde, så var det greit.

Men nå har samboeren min vært sykemeldt i mange måneder, og flytter den 10. mai. Da er planen å sikre vekk litt ledninger og sånn på soverommet, så han kan være alene der. Dette har vi ikke trent på før, og jeg får ikke begynt treningen før den 10., så. Eh.

Uansett. Planen er da å først lukke døra og så åpne den igjen. Og så lukke den og åpne. Lukke og åpne. Og så øke litt. Og litt og litt. Og så åpne døra ned så han hører at jeg begynner å gå, og så øke, og øke, og øke. Så får vi bare prøve å ikke la ham bli hysterisk...

Er det noen som har noen supre tips å bidra med her? For akkurat nå føles ting litt håpløst, jeg er litt fortvilet og frustrert - det er VANSKELIG å få til alene-hjemme-trening i kollektiv altså. <.<

Men vi har jo klart å lære ham å tåle å klippe klør! Så da MÅ jeg vel klare å lære ham å tåle å være alene, når det så ut til å gå fint da han var bitteliten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et par tips, hvis du har muligheten til å følge dem:

- Gå på tur med han rett før dere drar fra han. Jo trøttere han er når dere går, jo bedre er det.

- Gi ham mat rett før dere går. Da blir han også trøtt og søvnig.

Kombinasjonen av de to er gjerne det beste (dog kanskje ikke rett etter hverandre. Hunder skal vel helst ikke ha mat rett etter de har gått på tur).

Ellers tror jeg du har en grei plan. Begynne smått og øke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjernetrim og lek er også gode alternativer. Med andre ord, gjør alt dere kan for at han blir sliten. Vi har aldri filmet han, men har inntrykk av at Echo stort sett sover når han er alene. De andre som bor i huset har aldri klaget over at han lager lyder når han er alene, og han sover ihvertfall alltid når vi kommer hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor må du vente til den 10.?

Fordi det er da sambo flytter. Og frem til da kommer han til å trenge å bruke soverommet, og ikke være noe særlig ute av huset. Det blir vanskelig å trene på å være alene inne på et rom der det er noen. :lol:

Neialtså. Sambo blir litt deprimert av å være sykemeldt. Så jeg kan ikke mase på at han skal gå ut og bare oppholde seg ute mens Kuro trener på å være alene - når han har såpass mye å gjøre her hjemme, innendørs, før han flytter.

Et par tips, hvis du har muligheten til å følge dem:

- Gå på tur med han rett før dere drar fra han. Jo trøttere han er når dere går, jo bedre er det.

- Gi ham mat rett før dere går. Da blir han også trøtt og søvnig.

Kombinasjonen av de to er gjerne det beste (dog kanskje ikke rett etter hverandre. Hunder skal vel helst ikke ha mat rett etter de har gått på tur).

Ellers tror jeg du har en grei plan. Begynne smått og øke på.

Ja, å gjøre ham sliten før vi drar, pleier jeg forsåvidt å tenke på. Bør han få mat først, og så luftes, eller bør det gjøres i motsatt rekkefølge?

Hvor ofte burde jeg ta disse "øktene"? Kan jeg ta en ØKT liksom, der jeg i løpet av et kvarter lukker ham inne på rommet 10-15 ganger bare for at han skal erfare å få døra lukket? Eller bør det være lengre mellomrom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier å gå tur med ham først og så gi ham mat. Vi går gjerne i en time først, og så gjør jeg meg klar til å gå. Han får mat rett før jeg skal gå. Da blir han først sliten, så tung i magen, og da tipper jeg det er deilig for ham å sove. De dagene jeg ikke går fra ham etter tur og mat pleier han å sove på fanget mitt i flere timer uansett.

Det er tidkrevende, men for oss er det daglig rutine. Men så skal Echo stort sett være hjemme alene i mellom 4 og 8 timer når jeg går fra ham, så da er det greit å slite ham skikkelig ut før jeg går. Nå i det siste har jeg begynte å bygge inn godbitsøk og trening på turene våre, slik at han får bruke hodet litt også. Han har blitt veldig bjeffete de siste månedene, så trener på å dempe det hver gang vi er på tur (og ellers terper vi på "kom" - et evig mareritt).

Sikkert noen som kan svare på hvor ofte du bør gå fra ham. Jeg husker ikke helt hva vi gjorde, men det blir jo en annen situasjon også siden Echo var valp. Din hund tåler gjerne mer nå enn han ville gjort som valp i og med at han har trent på å være alene før. Men til gjengjeld har han vel også blitt godt vant i det siste... Prøv dere frem. Begynn med et par ganger for dagen og øk etterhvert. Når han klarer å være alene en stund kan dere holde dere til en gang for dagen kanskje? Tror noen andre bør uttale seg her, det er litt skummelt å gi råd med tanke på at jeg selv er nybegynner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi det er da sambo flytter. Og frem til da kommer han til å trenge å bruke soverommet, og ikke være noe særlig ute av huset. Det blir vanskelig å trene på å være alene inne på et rom der det er noen. :lol:

Neialtså. Sambo blir litt deprimert av å være sykemeldt. Så jeg kan ikke mase på at han skal gå ut og bare oppholde seg ute mens Kuro trener på å være alene - når han har såpass mye å gjøre her hjemme, innendørs, før han flytter.

Ja, å gjøre ham sliten før vi drar, pleier jeg forsåvidt å tenke på. Bør han få mat først, og så luftes, eller bør det gjøres i motsatt rekkefølge?

Hvor ofte burde jeg ta disse "øktene"? Kan jeg ta en ØKT liksom, der jeg i løpet av et kvarter lukker ham inne på rommet 10-15 ganger bare for at han skal erfare å få døra lukket? Eller bør det være lengre mellomrom?

Da ble det litt mer logisk. :) Jeg ville trent som om han var alene når samboeren er der. Hvis Kuro er vant til å ligge alene uten å få noe oppmerksomhet når du går ut døra, så tror jeg ikke det vil være så stor forskjell med eller uten samboer.

Når det gjelder lengden på øktene, så ville jeg bare sett ann hunden. Gjør han vant til at du går ut og inn uten at han trenger å følge med. Du kan f.eks. gi han en fyllt kong, så har han litt å bryne seg på.

Edit: Prøv og ikke gjøre noen big deal ut av det. Følg din vanlige rutine. :)

Endret av :)Kine
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja altså, vi gir ham alltid noe å tygge på når vi går. Men nå om dagen så er ikke det spennende nok, og han blir stående og bråke likevel. Så derfor må vi liksom starte helt på nytt, tror jeg.

Sånn vi gjør det nå om dagen er at når jeg går på forelesning, kaster jeg bare Kuro inn til M på soverommet, og så sover de videre sammen. Men da hopper Kuro oppi senga og legger seg sammen med M. Så derfor tenker jeg at nå er han vel begynt å bli vant med å være på rommet når jeg går om morgenen - så da blir det ikke SÅ stor overgang å være der uten M, men det må vel trenes på likevel. Litt av problemet er jo at dette er ofte tidlig på morgenen, og M sover gjerne lenge - så da hysjer han jo på Kuro hvis han lager lyd. Og det er oppmerksomhet. Så selv om han er vant med at når JEG går så sover de videre, så er han jo også vant med at da får han oppmerksomhet.

Men ellers om dagen når jeg er borte, så får han ikke noe særlig oppmerksomhet fra M, siden M stort sett sitter på pcen. Men han sitter jo da og skyper og prater og ordner, så det er kanskje litt selskap der likevel.

Uansett har jeg ikke inntrykk av at det er å være alene som er stress, men å BLI alene - og så klarer han bare ikke roe seg skikkelig. Og da er det jo nettopp det vi må øve på.

Vi gjør aldri noe særlig big deal ut av å gå - han får noe å tygge på, vi sier "Kommer snart!", og så går vi.

Tusen takk for mange gode svar. Jeg tilbringer egentlig mest tid i stua, men etter at M drar får jeg jo dobbelt så stor plass på skrivebordet, så da blir det enklere å øve på at vi sitter der (siden jeg da får plass til å lese der!) - og at jeg kan gå ut og inn uten at han blir med. Gleder meg til å komme i gang med det nå altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan forøvrig informere om at nå nettopp så gikk jeg ned og satte på en klesvask, og så kom jeg inn igjen på soverommet - da lå Kuro fortsatt i senga, og jeg tror M hadde sovet hele tiden. Og så "øvde" jeg på å gå ut døra én gang (sa "ligg!" og "kommer snart"), og da lå han pent de tre sekundene jeg ventet før jeg åpnet døra. Så dette tror jeg kanskje kan funke altså. Han bråker jo mer når jeg går hjemmefra selv når det er noen hjemme.

Så da gjenstår det bare å vente til M drar, og jeg får sikret noen ledninger så han ikke tygger på dem. Før M drar, så er det to stasjonære pcer, en switch, et lite høyttaleranlegg og litt annet dill som ligger under der, så det går faktisk ikke an å sikre dem sånn det er nå. Han tar dem ikke om natten (det eneste som er gøy, er tynne headset-ledninger og mobilladere... "Heldigvis".), men jeg stoler ikke på at han ikke tar dem når han begynner å kjede seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...