Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

For en stund siden hadde jeg en tråd her hvor jeg spurte på vegne av søsteren min om hun kunne fôre en liten og lubben hund på Vom og Hundemat. Alle svarte at det går bra, så etter litt om og men bestemte hun seg for å prøve. Jeg tenkte jeg kunne gjøre et forsøk jeg også, siden alle skryter så fælt av det :-)

Men vi er litt usikre på hvordan man best kan gjøre det. Hennes hund er jo lubben i utgangspunktet, og mine bør heller ikke legge på seg så veldig mye. Kan vi ta utgangspunkt i den tommelfingerregelen om 2% av kroppsvekt, eller er det mest beregnet på trekkhunder og andre veldig aktive hunder?

Ser mange blander v&h med tørrfôr, bør man gjøre det? Og i hvilket blandingsforhold?

Hvilke typer bruker dere, og tilsetter dere noe?

Det står at om man fullfôrer med nr 33 og den litt magrere med kylling så bør man tilsette fiskeolje eller noe slik i tillegg. Den varianten med laks (nr 25?) kan gis som en er, men er da noe fetere. Hvis man uansett må tilsette olje så kan man kanskje like godt bruke nr 25, eller? Eller er denne såpass mye fetere at mengden hunden kan spise blir helt latterlig liten?

Skal hilse fra søsteren min og takke for all den gode hjelpen :-)

Guest Yellow
Skrevet

2% er helt veiledende til voksne hunder, noen må ha mye mer, mens andre mindre. :) Min f.eks må kun ha 1,5%.

Eldre hunder blir som regel anbefalt rundt 1%, grunnet de (som regel) har fått noe dårligere forbrenning enn i sin unghundtid, uansett forskjell fra hver enkelt hund, mens valper i vekst selvsagt igjen skal ha mer.

Om du gir nr. 33 og tilsetter lakseolje, eller 25 uten å tilsette noe, har ingenting å si. Enesteste slike forskjellen er at laksen i nr. 25 er nødvendig for omega 3, men tilsetter man det i flytende form, så får hunden det i seg alikevel.

Er ikke nødvendig å gi noe i tillegg så lenge du enten gir 25 eller en omega 3-olje, men for tennenes skyld er det nok en fordel å få kjøttfulle ben noen ganger i uken iallefall å knaske på. Ellers kan man gi VogH dypfryst eller bare halvtint, så får hunden brukt tennene sine i de måltidene også.

For enkelte hunder kan det bli en litt høy andel % ben i VogH, men så lenge man tar overgangen gradvis fra tørt, så tror jeg både hund og system blir vant til at det gir harderer avføring. Og hard SKAL den være, blir bare et problem om hunden direkte har problemer med forstoppelse, og da er det lurt å tilsette litt rent kjøtt i kosten for å få ned andel ben, eller rett og slett tilsette olje kan også hjelpe, for å mykgjøre maten litt og smøre tarmene.

Noe annet i tillegg er ikke nødvendig, da det er er fullfor. :) Og du behøver selvsagt ikke noe tørt i kosten til hunden. Om du ønsker, og som mange gjør, er å gi annet ekstra kjøtt/ben-snacks i tillegg, og som nevnt er kjøttfulle ben en fordel for å virkelig rense tennene innimellom, men det trengs ikke hver dag.

Skrevet

Feit hund = mindre mat, tynn hund = mer mat. Og selvsagt mosjon. :)

Begge mine får nr. 33, flatten får rundt et kilo om dagen, basenjien får rundt en halvkilo om dagen. Basenjien er veldig varierende på "holdet" sitt, av og til trenger han bare å se på maten, så blir'n feit, andre ganger er han ganske tynn. Men han er fortsatt en "valp" i vekst (10 mnd), så det skulle jo bare mangle. :) Og da er det selvsagt varierende med mosjon også, noen ganger går vi mye og lenge, andre ganger har vi skikkelige slappisdager.

  • Like 1
Skrevet

Da ville jeg tatt 2% av ønsket vekt jeg :)

Min hund veier 8.5 kr hun får tilsammen 170-180 gr V&H om dagen + godis og ben

Min andre hund veier 7.4 (men er i vekst) og får 200-220 gr V&H om dagen + godis og ben

Det er begge i fint hold.

Skrevet

Takk for svarene.

Feit hund = mindre mat, tynn hund = mer mat. Og selvsagt mosjon. :)

Her sier du det samme som "alle" andre her inne sier, men som høres veldig rart ut i mine ører. Må bare spørre mens jeg er i gang.

Ja, en feit hund trenger mindre energi, og en tynn hund trenger mer energi. Men trenger de nødvendigvis en tilsvarende reduksjon eller økning i alle andre næringsstoffer? Hvis du har en feit hund og slanker den utelukkende ved å kutte i mengden mat, vil den ikke da kunne få for lite vitaminer og mineraler og den slags? Jeg synes det høres mer logisk ut å gi samme mengde (så sant mengden ikke er helt absurd, da) av et mindre energirikt fôr?

(eller mosjonere mer selvsagt, men det er ikke poenget akkurat her)

Skrevet

Takk for svarene.

Her sier du det samme som "alle" andre her inne sier, men som høres veldig rart ut i mine ører. Må bare spørre mens jeg er i gang.

Ja, en feit hund trenger mindre energi, og en tynn hund trenger mer energi. Men trenger de nødvendigvis en tilsvarende reduksjon eller økning i alle andre næringsstoffer? Hvis du har en feit hund og slanker den utelukkende ved å kutte i mengden mat, vil den ikke da kunne få for lite vitaminer og mineraler og den slags? Jeg synes det høres mer logisk ut å gi samme mengde (så sant mengden ikke er helt absurd, da) av et mindre energirikt fôr?

(eller mosjonere mer selvsagt, men det er ikke poenget akkurat her)

Men hva om den hunden faktisk får for mye mat? Alle er individuelle og har individuelle behov. Jeg ser lett på basenjien når han får litt for mye mat i forhold til når han ikke gjør det, med lik mosjonsmengde. Mens på flatten ser jeg det overhode ikke. Med lik mosjonsmengde. Så derfor, det er en grei tommelfingerregel å gå etter i første omgang, fortsetter det, så må man selvsagt finne ut andre alternativer, sant?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
    • Hovawart er vel en vokterhund mer enn en gjeterhund, altså type hunder som går sammen med flokken og passer på dem. Det vil si at de er noe mindre førerorienterte og mer selvstendige, blant annet. Det er ikke fryktelig mange av dem i Norge, og de få jeg har møtt har hatt varierende gemytt, men det er lenge siden nå.
    • Ben snakk med jegere til høsten, og få legger av elg, hjort eller rådyr.  Til godbiter er det ofte billigere å kjøpe vanlig mat (ost, rent kjøtt osv.) og dele opp selv. Ellers er det en del oppskrifter på forumet her hvis du vil prøve å lage.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...