Gå til innhold
Hundesonen.no

Den trofaste hunden


Linda=D
 Share

Recommended Posts

57425.jpg

Få ett innblkk i vår fantastisk samkjørte hverdag!

Ja vi hører alle om den trofaste hunden. Menneskets beste venn. Pelskledd terapaut. Et mirakel som aldri stiller krav og lytter.

Jeg har en firbent venn, men han er ikke mye trofast. Han stiller krav og gjør bare ting om han vet han får den største gevinsten.

Her er en blogg om vår hverdag og Mike sine noe egoistiske måter å tilbringe den på.

Dagen begynner kl 8 om morgenen. Jeg ligger i senga med en doven hund over beina min. Jeg sier i mørket "nå må vi stå opp" "opp og hopp nå skal vi på tur" "ut, ut, skal vi UT" Han vet godt hva disse ordene betyr, men han vet også at om han hopper ned fra senga er han nødt til å drasse meg rundt på tur i nabolaget før han får komme inn til den gode myke senga og de gode drømmene og alle tispene. Derfor later han som han ikke hører meg og spiller kosesyk og uskyldig. Vet dere hvor vanskelig det er å stå opp når man er B-menneske og har en B-hund? Skal ikke hunden motivere til å komme seg opp og ut?

Når jeg til slutt har dratt hunden ut på tur eller sluppet han ut i hagen fordi han er for treig er det på tide at jeg haster stresset ned til skolen. Innen skoene mine er på har Mike allerede funnet godplassen på rommet og jeg kan ofte høre snorking innen jeg får lukket døra etter meg. Phø skal han liksom savne eieren sin? Vente på meg? Nei sånnt tull har han ikke tid til.

196126.jpg

ZZZzzzzz...

Når jeg kommer hjem fra skolen og låser opp døra til rommet bruker Mike god tid på å kave seg ut av senga. Først forpotene og overkropen som treffer gulvet så må det strekkes og så følger bakdelen etter. Draaaar bakbena ned fra senga og strekker litt mer før han gjesper litt og til slutt kan komme å gi meg ett lite kyss.

Så er det på tide den firbente får mat og hadde det vært opp til han skulle det vært servert 24/7. Noe av det dummeste jeg har kommet på å lære han er å hente skåla når jeg spør "er du sulten"

Veeel

Det ressulterte i ett sånnt blikk hele kvelden

196162.jpg

Hvem kan egentlig stå i mot ett sånnt blikk?

Jeg ville lære han det for å gjøre MIN hverdag lettere. Alle de meterene jeg slipper å gå, men altid skal den trofaste hund vende sånnt mot meg for egen vinnings skyld. Hvem klarer egentlig stå i mot ett sånnt blikk? Han ser jo helt utsultet ut der. Plutselig er jeg nødt for å dele opp dagens matrasjon i 7 porsoner. Ja for det var nettopp det han prøvde seg på i går. Bare på få minutter var den skåla og DET blikket oppi ansiktet mitt hele 7 ganger. Tenk det dere.

Ta nå og bla opp igjen til bildet, så ned til teksten igjen også opp til bildet igjen og sånn kan du fortsette. Da får man litt følelsen av at DEN hunden. Den må da være helt utsulta.

DET er også ett av hans triks for å utnytte meg. Gi meg dårlig samvitighet. Det er trossalt jeg som må få maten fra sekken og til skåla (enn så lenge)

Når Mike forhåpentligvis er ferdig med dagens mat er det på tide å slække litt forran tv`n. Da tenker dere kanskje at jeg sitter i godstolen og Mike ligger ved min side på gulvet som enhver trofast hund burde?

Nei da tar du grådig feil!

SÅNN skal det gjøres

196180.jpg

Når maten har kommet til mageseken er det lov å innta denne stillingen

196183.jpg

Og sånn slækker man helt til det er på tide å igjen innta denn stillingen

196187.jpg

Hva kan jeg si?

Min gode, trofaste firbente er tidenes kuleste

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha, for en hund! Skulle gjerne lånt han et par dager ;)

Min skal sove inntil meg om morgenen når samboer har dratt på jobb. Han skal være med på do, med til kjøkkenet for å se på når jeg finner meg frokost. Skal oppi sofaen og ligge på fanget, og det beste han vet er å ligge fjeset sitt oppå mitt. Puste, hvem trenger da å kunne sånt? Fotfølger meg hele dagen, piper når han vil ha tur, men spise, det skal han ikke. Å få han til å spise opp ALL maten i skålen er en utfordring.

Også må jeg legge til: herregud for en nydelig hund. Scruffy, skjønn, bedårende. Ser ut som verdens snilleste. Og kanskje litt bortskjemt hehe, men det er nok min også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...