Både lite og stort om blodspor

[Zitka]

Noen hevder at det er neinei å bruke griseblod når man legger blodspor, for det var storfeblod man brukte under konkurranse. I den forbindelse spurte jeg ei dame jeg har gått kurs med, har gode meritter på hundene sine og er dommer, og kom med denne uttalelsen:

Nå sitter ikke jeg med fasiten, men i mitt hode så er blod, blod...har brukt både gris, sau, hjort og rådyr...poenget med blodspor...og viktig på ettersøk: hunden skal fullføre det den begynte på. Ref: mange kilder som har forska på hund "vi lærer aldri en hund å spore" (det kan den fra før), men vi lærer den hva den skal spore etter! - og da er det den høyeste motivasjonen som vinner. For meg handler en god ettersøkshund om å ha en hund med HØY motivasjon på å finne sluttmålet, og nok mot til å trosse mine begrensingar/tvil/dusteting..!:-)). Dei lærer fort, når du slutta å hjelpe dei til mål...Trur vi syr for mange puter under potene på bikkjene...sporet er som en motorvei, og heilt openbar for dei. Men får dei belønning???

Så ja, hva tenker dere? Jeg for min del må si at jeg er veldig enig i poengene hennes.

Det er også lov å dra inn andre problemstillinger og meninger i debatten, for å få en god debatt

[Betty]

Jeg tenker aldri over om det er griseblod, storfeblod eller annet når jeg trener. Jeg bruker det jeg får tak i liksom, og bikkja jeg går med nå er en 1.premie fra championat, og ble bl.a prøvens beste av noen-og-tyve hunder på en av de tre prøvene han gikk i fjor. Jeg tenker rimelig likt som henne, blod er blod.

[patricia]

Noen bruker hjorteblod, noen elgblod, man tager hva man haver. Poenger er ganske riktig at hunden sjkal følge det sporet den starter på, og at den er motivert for å fullføre oppgaven. Hunder er forskjellige, noen mister motet underveis, andre gir seg aldri, jobber og sliter og SKAL bare finne skanken. Noen synes å finne skanken er helt toppers og belønning god nok, andre vil gjerne heller ha et griseøre eller en gøyal leke som sporslutt. Her, som i all annen trening, er det viktig å variere. Ikke bare legge 600meters spor med 4 vinkler, men variere både lengde, alder og vanskelighetsgrad. Det er jo opp til hundefører å kjenne hva som trigger akkurat den hunden, og legge opp treningen etter det materialet man har mellom hendene. Men en ting har jeg lært - å hjelpe dem for mye er ikke særlig lurt!

[jaktlykke]

Bruk det du har; om så er Zalo

Det er riktig at det er storfeblod som brukes på konkurranse men det spiller ikke så stor rolle bare bikkja vet hva den skal spore på. Svært mye av matblodet som dere kjøper på ICA er vel fra gris? Så ikke tenk på det.

Enig med patricia her også i å legge varierte spor - gå i "hytt og vær" og varier både underlag, lengde og ikke minst værforhold. Og la hunden i størst mulig grad løse oppgaven selv - blir den vant til å ty til deg hver gang den står fast så har du en uselvstendig hund som du ikke kan stole 100% på i en reell ettersøkssituasjon (eller på en sporprøve for den saks skyld).

Jeg dømmer massevis av ekvipasjer årlig og det er for det meste føreren som gjør feilene... bikkja vet hva den skal.