Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen hevder at det er neinei å bruke griseblod når man legger blodspor, for det var storfeblod man brukte under konkurranse. I den forbindelse spurte jeg ei dame jeg har gått kurs med, har gode meritter på hundene sine og er dommer, og kom med denne uttalelsen:

Nå sitter ikke jeg med fasiten, men i mitt hode så er blod, blod...har brukt både gris, sau, hjort og rådyr...poenget med blodspor...og viktig på ettersøk: hunden skal fullføre det den begynte på. Ref: mange kilder som har forska på hund "vi lærer aldri en hund å spore" (det kan den fra før), men vi lærer den hva den skal spore etter! - og da er det den høyeste motivasjonen som vinner. For meg handler en god ettersøkshund om å ha en hund med HØY motivasjon på å finne sluttmålet, og nok mot til å trosse mine begrensingar/tvil/dusteting..!:-)). Dei lærer fort, når du slutta å hjelpe dei til mål...Trur vi syr for mange puter under potene på bikkjene...sporet er som en motorvei, og heilt openbar for dei. Men får dei belønning???

Så ja, hva tenker dere? Jeg for min del må si at jeg er veldig enig i poengene hennes.

Det er også lov å dra inn andre problemstillinger og meninger i debatten, for å få en god debatt ;)

Skrevet

Jeg tenker aldri over om det er griseblod, storfeblod eller annet når jeg trener. Jeg bruker det jeg får tak i liksom, og bikkja jeg går med nå er en 1.premie fra championat, og ble bl.a prøvens beste av noen-og-tyve hunder på en av de tre prøvene han gikk i fjor. Jeg tenker rimelig likt som henne, blod er blod. :)

Skrevet

Noen bruker hjorteblod, noen elgblod, man tager hva man haver. Poenger er ganske riktig at hunden sjkal følge det sporet den starter på, og at den er motivert for å fullføre oppgaven. Hunder er forskjellige, noen mister motet underveis, andre gir seg aldri, jobber og sliter og SKAL bare finne skanken. Noen synes å finne skanken er helt toppers og belønning god nok, andre vil gjerne heller ha et griseøre eller en gøyal leke som sporslutt. Her, som i all annen trening, er det viktig å variere. Ikke bare legge 600meters spor med 4 vinkler, men variere både lengde, alder og vanskelighetsgrad. Det er jo opp til hundefører å kjenne hva som trigger akkurat den hunden, og legge opp treningen etter det materialet man har mellom hendene. Men en ting har jeg lært - å hjelpe dem for mye er ikke særlig lurt!

Skrevet

Bruk det du har; om så er Zalo :)

Det er riktig at det er storfeblod som brukes på konkurranse men det spiller ikke så stor rolle bare bikkja vet hva den skal spore på. Svært mye av matblodet som dere kjøper på ICA er vel fra gris? Så ikke tenk på det.

Enig med patricia her også i å legge varierte spor - gå i "hytt og vær" og varier både underlag, lengde og ikke minst værforhold. Og la hunden i størst mulig grad løse oppgaven selv - blir den vant til å ty til deg hver gang den står fast så har du en uselvstendig hund som du ikke kan stole 100% på i en reell ettersøkssituasjon (eller på en sporprøve for den saks skyld).

Jeg dømmer massevis av ekvipasjer årlig og det er for det meste føreren som gjør feilene... bikkja vet hva den skal.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...