Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en Alaska Husky hanne på 5 år med separasjonsangst. Det har han hatt helt siden vi hentet han fra hundekjøreren 4 mnd gammel. Grunnen til at han ble solgt, var fordi han da allerede ikke ville egnet seg som kjørehund ettersom at han var så underkuet av kullsøsknene, og forsåvidt resten av hundene. Han var sistemann som fikk spise, og var rett og slett en pussling.

På den timelange turen hjem, var han så nervøs at han siklet (nærmere slim, enn sikkel) konstant, men med tiden har han sluttet med dette.

På denne tiden, og fram til 15.desember i fjor, hadde vi en Bichon Frisé hanne, som holdt ham med selskap. Tror dette gjorde at han ikke følte seg så stresset, som han gjør nå.

Når Friséen ikke var her mer, begynte Hero, som han da heter, å ule og holde et reint h******. Han har tidligere, da han var valp, spist opp innredning i både bil og hus, samt gjort i fra seg inne like etter at han har vært luftet.

Da vi flyttet til en hybel like ved hybelhuset jeg bodde på, gikk han tilbake til å spise opp listene langs døra og håndtaket, og to av genserene mine.

Etter en liten tid gikk dette over, men nå er det tilbake igjen, i forverret format. I dag bet han meg flere ganger. Det var ikke aggresjon, men mer desperasjon. Ikke at det var kjempe hardt eller noe, men hardt nok til at det gjorde litt vondt, og enda ikke gikk han å komme seg løs uten å åpne kjeften hans.

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, eller hva jeg ikke skal gjøre. Jeg vet ikke hva som er best for ham lengere, og hva som er tryggest. For jeg tenker, greit nok at han ikke biter kjempehardt nå, men hva om det forverrer seg enda mer?

Jeg ber derfor desperat om hjelp!

Skrevet

Jeg har ikke så mye peiling på dette, men jeg tipper andre som vil hjelpe deg, blant annet vil spørre om spesielt en ting:

får hunden NOK mosjon? Evt og hva slags mosjon får han i det daglige, hvor mye pr dag og pr uke?

Dette er polarhunder som har potensiale til å løpe og trekke i mange timer i strekk, og blir de ikke brukt til noe særlig, kan frustrasjonen stige til uante høyder og gi seg uttelling i atferdsproblemer og det som verre er. Derfor tror jeg det er viktig at du utdyper litt i tråden din om hva du gir hunden av både fysiske og mentale utfordringer i livet hans :)

Skrevet

På den timelange turen hjem, var han så nervøs at han siklet (nærmere slim, enn sikkel) konstant, men med tiden har han sluttet med dette.

Vil bare kommentere at det er ganske normalt at valper/hunder blir bilsyke, og hunder gjerne sikler ved kvalme.

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, eller hva jeg ikke skal gjøre. Jeg vet ikke hva som er best for ham lengere, og hva som er tryggest. For jeg tenker, greit nok at han ikke biter kjempehardt nå, men hva om det forverrer seg enda mer?

Jeg synes dere skal ta kontakt med en atferdsspesialist, som kan få møte hunden og se den i hverdagen sin. Videre som kan sette opp en grundig treningsplan for denne seperasjonsangsten sammen med forslag til eventuelle små miljøendringer.

Skrevet

Jeg har også en hund med kraftig genetisk seperasjonsangs...

Mitt tips er å få hjelp til å sette opp et sikkelig trenings opplegg av en som har peiling.... (adferdsterapaut)

Hos oss, så ville ikke treningen trenge inn til hunden, fordi hun var så redd...så da fikk jeg tips om å sette henne på Clomicalm (mild antidepressiva) en kort periode.... Dette hjalp etter få dager, og i kombinasjon med masse trening gjorde dette at hunden vår nå klarer å være alene hjemme på dagtid. Hun gikk på pillene i 4 mnd, og dette 6 mnd siden...angsten har ikke vendt tilbake på samme måte.

Jeg vet at svært mange er hysterisk imot disse medikamentene..men jeg mener at hvis man har forsøkt alt annet, og det står mellom å gi bikkja noen piller i 4 mnd eller å omplassere så er det helt klart verdt det.... Men som sagt, bør være en siste løsning, og bør bruken SAMMEN med trening...

Skrevet

Trente dere noe med han alene eller bare lot dere han være alene hjemme med frisèen? Det har MYE og si når man trener en hund til å være alene. Mange trener ikke på alene hjemme trening med bare EN av hundene om gangen, fordi de enn så lenge har en hundevenne å være alene med. Og da går det ofte skeis når de plutselig blir helt alene. Og noen trener ikke på den biten i det hele tatt. Har dere startet fra scratch? Altså inn og ut døren i noen sekunder, og så inn igjen osv?

Prøvd å avgrense plassen han er på når han er alene. Noen hunder stresser mer hvis de får hele leiligheten VS en yttergang eller et rom.

Og så mosjonsbiten ja. Hva er han vant med og hva får han i det daglige?

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville ikke vært så bekymret for bitingen, men heller hvordan hunden har det. Kontakt en adferdsterapeut kan være en fin plass og begynne, selskap av en annen hund, om dere vet at det hjelper. Avgrenset område kan hjelpe. Trim og trening kan spile en rolle, om den ikke får nok pr i dag.

Skrevet

Vel, når sant skal sies så var jeg bare 13 år da vi anskaffet oss ham. Han har kun vært mitt ansvar, bortsett fra matinnkjøp. Jeg var, for å være helt ærlig, ikke klar over hva en Alaska Husky virkelig trengte, og det var ikke pappa heller. Og vi gikk nok på en kraftig smell i og med at vi ikke trente hundene vær for seg til å være alene. Det ser jeg jo nå.

En AH trenger MYE mosjon for å være ordentlig tilfredstilt, og det vet jeg. Det er bare ikke alltid at tiden strekker til nok, og dermed blir det ofte kortere turer på ham. Når sørpa forsvinner, blir det litt enklere med tanke på sykkel og springer. Er jo en mulighet for at angsten og stressnivået forbedrer seg da.

Og per dags dato har han kun adgang til rommet mitt, og ingen andre steder, så det er nok ikke det det står i.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...