Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få ned høy hale?


Petra
 Share

Recommended Posts

Selvfølgelig. Vi kan helt sikkert også lære bikkja vår å løpe i ringen med kjempehøyt hode og med halen godt oppunder magen så ingen ser den (helst skulle hun jo være kupert, men..). Problemet mitt er bare at jeg ikke kan se at noen gir meg en særlig god grunn for at jeg skal gjøre det.

Når du er på en utstilling, så er det en SKJØNNHETSbedømmelse - enkelt og greit, og da forsøker man selvsagt å vise den på best mulig måte som IKKE er passgang. En hund som vralter avgårde i passgang ER ikke pent. Har du sett hvordan overlinjen til en hund i passgang ser ut? Eller - det er kanskje ikke overlinje som er viktig på en OES, men for de aller aller fleste andre raser er faktisk en stram og rett overlinje viktig for intrykket av hunden.

Passgang er i utgangspunktet en avlastende gangart som dyrene bruker dersom de er slitne, avlaster for smerter eller er feil konstruert. Det er ikke et pre å ha en hund som går i passgang. Jeg har en slik passgjenger, jeg, som kun kan trave i ett spesielt tempo. Går det saktere - eller fortere - slår hun over i passgang. For å få vist henne på best mulig måte i utstillingsringen, har jeg faktisk TRENT henne på å trave riktig - hun har fått belønning for å trave i stedet for å gå i passgang - og jeg har til og med kommando på det :). Det ser overhodet ikke ut til at hun lider noen nød av å måtte trave de små rundene i utstillingsringen, gitt - tvert i mot - hun har fått en oppgave, hun, og det er å TRAVE og da vanker det godbiter = hunden koser seg i ringen i TRAV.

eller for hunden spesielt givende.

Hva som er givende for hunden, er ofte avhengig av hva VI oppmuntrer den til - tror du ikke? Jeg er opptatt av at mine hunder skal trives i utstillingsringen når vi er der. Derfor belønner jeg dem ofte, jeg skryter av dem, jeg oppmunter og jobber med dem slik at DE skal synes dette er kult. Hadde JEG gått inn med en holdning om at DETTE er døden, dette gidder jeg ikke, dette er tåpelig og dette er bortkasta tid - hvordan tror du det hadde påvirket hundene? Det er vår fordømrade plikt å gjøre dette til en kul og artig opplevelse for hunden. Greier vi ikke det, kan vi heller la vær å dra dem inn i ringen.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok, Siri .. det var gangarten, jeg skal innrømme at der er reeelativt greie forklaringer på det. Men så til halen, og hodet. Hvorfor mener noen at en OES skal løpe med høyt hode i ringen?

Og hvorfor er det et poeng at halen ikke skal synes?

Ref;

ham0939.jpg

(bilde fra noesk.no)

Sånn står de, alle som en. De holder opp hodet til bikkja (helst i et tynt utstillingsbånd - etter øverst på halsen), dette er ikke noe den gjør frivillig. Men klart - det som alt annet kan trenes på og man kan utvilsomt lære bikkja å stå slik - og nyte det. Men om du ser en OES i hverdagen, så er det uhyggelig sjelden de står slik. Så at det er slik de skal vises fram finner jeg enkelt og greit unaturlig.

Her er forøvrig bikkjedyret vårt - som hittil ikke har gjort det rasendes godt på utstillinger, selv om hun ser ut AKKURAT som hun skal gjøre iht standarden ;)

282642_10150738963120241_787205240_19903331_2738678_n.jpg

Ja, er det ikke et herlig bilde? Dette er også en OES :w00t:

Jeg mener.. det er så til de grader unaturlig at jeg klarer ikke å se hva det har å gjøre med skjønnhet (som i skjønnhetskonkurranse). Det blir jo litt som om damene på catwalken skulle begynne å gå baklengs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok, Siri .. det var gangarten, jeg skal innrømme at der er reeelativt greie forklaringer på det. Men så til halen, og hodet. Hvorfor mener noen at en OES skal løpe med høyt hode i ringen?

Og hvorfor er det et poeng at halen ikke skal synes?

Ref;

ham0939.jpg

(bilde fra noesk.no)

Sånn står de, alle som en. De holder opp hodet til bikkja (helst i et tynt utstillingsbånd - etter øverst på halsen), dette er ikke noe den gjør frivillig. Men klart - det som alt annet kan trenes på og man kan utvilsomt lære bikkja å stå slik - og nyte det. Men om du ser en OES i hverdagen, så er det uhyggelig sjelden de står slik. Så at det er slik de skal vises fram finner jeg enkelt og greit unaturlig.

Her er forøvrig bikkjedyret vårt - som hittil ikke har gjort det rasendes godt på utstillinger, selv om hun ser ut AKKURAT som hun skal gjøre iht standarden ;)

282642_10150738963120241_787205240_19903331_2738678_n.jpg

Ja, er det ikke et herlig bilde? Dette er også en OES :w00t:

Jeg mener.. det er så til de grader unaturlig at jeg klarer ikke å se hva det har å gjøre med skjønnhet (som i skjønnhetskonkurranse). Det blir jo litt som om damene på catwalken skulle begynne å gå baklengs.

Ingen hunder er perfekte i forhold til standaren, og ingen hunder ser akkurat ut som om de skal i forhold til standaren... Da må man ta et skritt tilbake og begynne å tenke over sine egne holdninger og objektivitet. Og jeg vedder på at selv de hundene på bir/bim bilde kan se sånn ut til hverdags :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen hunder er perfekte i forhold til standaren, og ingen hunder ser akkurat ut som om de skal i forhold til standaren... Da må man ta et skritt tilbake og begynne å tenke over sine egne holdninger og objektivitet. Og jeg vedder på at selv de hundene på bir/bim bilde kan se sånn ut til hverdags :)

ok, det er kanskje modig av meg å si at hun er "perfekt", men selvfølgelig er det innenfor en viss grad av relativitet! Vi har møtt en del av disse selverklærte "ekspertene" på OES, og har enda til gode å høre stort annet enn "åå, hun er jo sååå nyyydelig, dere MÅ jo stille henne!"

Så møter vi på utstilling, og så har hun alltids ei floke her eller der, og vårt fokus i treninga av henne har ikke vært på utstilling - så hun løper "feil", hun logrer for høyt hele tida, og hun snuser rundt i bakken istedenfor at vi holder hodet hennes opp. Hun har ingen problemer overhodet med dommeren, de får klappe og klå på henne så mye de vil og sjekke tenner og kropp alt det der så mye de bare orker, men vi har ikke stressa for å dolle henne opp slik mange gjør. Så siden vi ikke henger opp bikkja etter halsen, feiler vi.

Det er mulig vi er stae, men vi har altså småproblemer med å finne det hyggelig eller naturlig for oss (der "oss" også inkluderer bikkja) å leve opp til en del av kravene som stilles i ringen.

Men ja, selv de hundene som vinner ser nok ut som vår til hverdags. Men hvor er poenget i at forskjellen på hverdag og utstilling skal være så radikal? Vi har vært på en del treff og utstillinger de siste par årene, og det er KUN 5 minutter før og 5 minutter etter ringen at de dyrene ser ut som på det øverste bildet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres absolutt ikke ut som om dere ikke vinner fordi dere ikke henger bikkja.. Men det høres ut som om dere ikke kan få resultatet dere ønsker fordi dere ikke bruker tiden i å få hunden flokefri og trave i normalt tempo uten at hunden snuser i bakken. Dere VET hva man ønsker på en utstilling, så hvorfor gidde å melde på når dere ikke engang vil børste hunden flokefri? Eller legge litt trening i løpingen? Hvorfor da gidde å bruke så mye penger på det?

En hund SKAL være velstelt, ren og kunne trave. Alt er veldig enkelt i seg selv. Mine hunder liker best å gallopere i fri vill sky de, men de får ikke det på utstilling for det.

At en hund er glad er bare helt supert det, det høres absolutt ikke ut som om det er problemet deres...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Siri sier, en utstilling er en skjønnhetsbedømmning.

De aller fleste hunder som er på utstilling får da gjøre akkurat som andre hunder i hevrdagen, finnes dog noen unntak, men det gjør det jo i alle grener.

Mine hunder er hverdagshunder som får gjøre det hunder gjør og liker mesteparten av året.

Hampus og Gåttfred elsker å bade, og gjør det så snart sjansen byr seg.

De kan se ut som nøkken etter en tur i skogen eller fjæra.

Men når de skal stilles ut, da shines de, og de er alle sammen trent på å trave pent, samt å stå både på bord og på bakken mens dommern tafser og bedømmer.

Og dette har gitt gode resultater på mine hunder.

Jeg skjønne rikke helt Jlkm hvorfor du gidder melde på utstilling når alt der er bare unaturlig tull?

Hvorfor ikke kose deg med hunden i andre aktiviteter?

Har litt problemer med å skjønne at folk bruker tid og penger på en ting de faktisk ikke liker og ikke ser vitsen med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig vi er stae, men vi har altså småproblemer med å finne det hyggelig eller naturlig for oss (der "oss" også inkluderer bikkja) å leve opp til en del av kravene som stilles i ringen.

Jaja, så trives dere ikke på utstilling. Det gjør ikke jeg heller. Så jeg har valgt å droppe utstilling som hobby. Det er ikke noen big deal?

Men ja, selv de hundene som vinner ser nok ut som vår til hverdags. Men hvor er poenget i at forskjellen på hverdag og utstilling skal være så radikal? Vi har vært på en del treff og utstillinger de siste par årene, og det er KUN 5 minutter før og 5 minutter etter ringen at de dyrene ser ut som på det øverste bildet.

Fordi det i tillegg til å være en skjønnhetsbedømmelse er det også en konkurranse. La oss ta konkurranselydighet for eksempel. Min hund kommer på innkalling til hverdags, hun snur når jeg roper og kommer tilbake til meg. Dette er ikke nok om jeg melder meg på en lydighetskonkurranse, da må hun snu i dét jeg roper "hit!", hun må sette seg pent og parallelt inn på min venstre side og hun skal ha god øyenkontakt med meg. Samme med sitten hennes hjem kontra konkurranse, den skal være rask, ryddig og parallell. Da er hun lydig i konkurransesammenheng. For at din hund skal være pen i konkurransesammenheng så må pelsen hennes være godt stelt, hun må løpe slik at hun viser seg godt fram og hun skal møte dommeren på en rasetypisk måte. Det er altså ikke så stor forskjell.

Konkurranse er et enkelt konsept, der møtes mange utøvere for å se hvem som er best akkurat den dagen, og for å kunne dømmes i så henseende må man møte enkelte kriterier. Du kan ha så store innvendinger mot disse kriteriene du bare vil, jeg synes selv mange av de er unaturlige innenfor endel raser, men selve konseptet forstår jeg. Jeg ser også hvordan utstilling kan være et hjelpemiddel. Om jeg så velger å melde meg på så får jeg også ta det som det er, ikke sant?

Utstilling har en funksjon innen avl. Den sier noe om hva din hunds foreldre er som avlsdyr. Den sier ikke en dritt om hvordan din hund er å avle på, ei skal den heller gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå syntes jeg dette ble unødvendig mye off topic med tanke på hva TS ønsket svar på. Føler disse som har så mye i mot utstilling generelt kunne laget seg en egen tråd i stedet for å kuppe "alle andre" tråder med "skjønner meg ikke på denne utstillingsgreia jeg"....

Til TS; Har du prøvd å "gå hunden ned" som Caroline nevnte, en god stund før du skal i ringen? Snakker ikke 10min, mer type 30min eller lignende.. Jeg slet med overgira hund i ringen, og det ble løsningen for meg, selv om giringa ikke inkluderte høy hale..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jo min rase ha en høy hale, men Denali som ung var kenguru i ringen hvis jeg ikke gjorde ting helt rett før utstillinga. Sykle ca. 10-15km på kvelden før. Og gå minst 30min før utstillinga, samt ikke vente for lenge ved ringen var det jeg måtte gjøre for å få henne ned.

Kanskje noe lignende kan hjelpe på å få ned halen på din hund?

Freke er motsatt, han er det best at er helt utvilt for at han skal "stråle" mer i ringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Jeg har pleid å komme i god tid før vi skal inn i ringen, men ikke gått noe særlig rundt. Kan prøve å gå litt mer rundt neste gang for å sjekke om det hjelper. Det blir jo også lettere å få til nå som utesesongen starter og man slipper å albue seg vei inne i en trang hall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...