Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Selvfølgelig. Vi kan helt sikkert også lære bikkja vår å løpe i ringen med kjempehøyt hode og med halen godt oppunder magen så ingen ser den (helst skulle hun jo være kupert, men..). Problemet mitt er bare at jeg ikke kan se at noen gir meg en særlig god grunn for at jeg skal gjøre det.

Når du er på en utstilling, så er det en SKJØNNHETSbedømmelse - enkelt og greit, og da forsøker man selvsagt å vise den på best mulig måte som IKKE er passgang. En hund som vralter avgårde i passgang ER ikke pent. Har du sett hvordan overlinjen til en hund i passgang ser ut? Eller - det er kanskje ikke overlinje som er viktig på en OES, men for de aller aller fleste andre raser er faktisk en stram og rett overlinje viktig for intrykket av hunden.

Passgang er i utgangspunktet en avlastende gangart som dyrene bruker dersom de er slitne, avlaster for smerter eller er feil konstruert. Det er ikke et pre å ha en hund som går i passgang. Jeg har en slik passgjenger, jeg, som kun kan trave i ett spesielt tempo. Går det saktere - eller fortere - slår hun over i passgang. For å få vist henne på best mulig måte i utstillingsringen, har jeg faktisk TRENT henne på å trave riktig - hun har fått belønning for å trave i stedet for å gå i passgang - og jeg har til og med kommando på det :). Det ser overhodet ikke ut til at hun lider noen nød av å måtte trave de små rundene i utstillingsringen, gitt - tvert i mot - hun har fått en oppgave, hun, og det er å TRAVE og da vanker det godbiter = hunden koser seg i ringen i TRAV.

eller for hunden spesielt givende.

Hva som er givende for hunden, er ofte avhengig av hva VI oppmuntrer den til - tror du ikke? Jeg er opptatt av at mine hunder skal trives i utstillingsringen når vi er der. Derfor belønner jeg dem ofte, jeg skryter av dem, jeg oppmunter og jobber med dem slik at DE skal synes dette er kult. Hadde JEG gått inn med en holdning om at DETTE er døden, dette gidder jeg ikke, dette er tåpelig og dette er bortkasta tid - hvordan tror du det hadde påvirket hundene? Det er vår fordømrade plikt å gjøre dette til en kul og artig opplevelse for hunden. Greier vi ikke det, kan vi heller la vær å dra dem inn i ringen.

  • Like 3
Skrevet

ok, Siri .. det var gangarten, jeg skal innrømme at der er reeelativt greie forklaringer på det. Men så til halen, og hodet. Hvorfor mener noen at en OES skal løpe med høyt hode i ringen?

Og hvorfor er det et poeng at halen ikke skal synes?

Ref;

ham0939.jpg

(bilde fra noesk.no)

Sånn står de, alle som en. De holder opp hodet til bikkja (helst i et tynt utstillingsbånd - etter øverst på halsen), dette er ikke noe den gjør frivillig. Men klart - det som alt annet kan trenes på og man kan utvilsomt lære bikkja å stå slik - og nyte det. Men om du ser en OES i hverdagen, så er det uhyggelig sjelden de står slik. Så at det er slik de skal vises fram finner jeg enkelt og greit unaturlig.

Her er forøvrig bikkjedyret vårt - som hittil ikke har gjort det rasendes godt på utstillinger, selv om hun ser ut AKKURAT som hun skal gjøre iht standarden ;)

282642_10150738963120241_787205240_19903331_2738678_n.jpg

Ja, er det ikke et herlig bilde? Dette er også en OES :w00t:

Jeg mener.. det er så til de grader unaturlig at jeg klarer ikke å se hva det har å gjøre med skjønnhet (som i skjønnhetskonkurranse). Det blir jo litt som om damene på catwalken skulle begynne å gå baklengs.

Skrevet

ok, Siri .. det var gangarten, jeg skal innrømme at der er reeelativt greie forklaringer på det. Men så til halen, og hodet. Hvorfor mener noen at en OES skal løpe med høyt hode i ringen?

Og hvorfor er det et poeng at halen ikke skal synes?

Ref;

ham0939.jpg

(bilde fra noesk.no)

Sånn står de, alle som en. De holder opp hodet til bikkja (helst i et tynt utstillingsbånd - etter øverst på halsen), dette er ikke noe den gjør frivillig. Men klart - det som alt annet kan trenes på og man kan utvilsomt lære bikkja å stå slik - og nyte det. Men om du ser en OES i hverdagen, så er det uhyggelig sjelden de står slik. Så at det er slik de skal vises fram finner jeg enkelt og greit unaturlig.

Her er forøvrig bikkjedyret vårt - som hittil ikke har gjort det rasendes godt på utstillinger, selv om hun ser ut AKKURAT som hun skal gjøre iht standarden ;)

282642_10150738963120241_787205240_19903331_2738678_n.jpg

Ja, er det ikke et herlig bilde? Dette er også en OES :w00t:

Jeg mener.. det er så til de grader unaturlig at jeg klarer ikke å se hva det har å gjøre med skjønnhet (som i skjønnhetskonkurranse). Det blir jo litt som om damene på catwalken skulle begynne å gå baklengs.

Ingen hunder er perfekte i forhold til standaren, og ingen hunder ser akkurat ut som om de skal i forhold til standaren... Da må man ta et skritt tilbake og begynne å tenke over sine egne holdninger og objektivitet. Og jeg vedder på at selv de hundene på bir/bim bilde kan se sånn ut til hverdags :)

  • Like 2
Skrevet

Ingen hunder er perfekte i forhold til standaren, og ingen hunder ser akkurat ut som om de skal i forhold til standaren... Da må man ta et skritt tilbake og begynne å tenke over sine egne holdninger og objektivitet. Og jeg vedder på at selv de hundene på bir/bim bilde kan se sånn ut til hverdags :)

ok, det er kanskje modig av meg å si at hun er "perfekt", men selvfølgelig er det innenfor en viss grad av relativitet! Vi har møtt en del av disse selverklærte "ekspertene" på OES, og har enda til gode å høre stort annet enn "åå, hun er jo sååå nyyydelig, dere MÅ jo stille henne!"

Så møter vi på utstilling, og så har hun alltids ei floke her eller der, og vårt fokus i treninga av henne har ikke vært på utstilling - så hun løper "feil", hun logrer for høyt hele tida, og hun snuser rundt i bakken istedenfor at vi holder hodet hennes opp. Hun har ingen problemer overhodet med dommeren, de får klappe og klå på henne så mye de vil og sjekke tenner og kropp alt det der så mye de bare orker, men vi har ikke stressa for å dolle henne opp slik mange gjør. Så siden vi ikke henger opp bikkja etter halsen, feiler vi.

Det er mulig vi er stae, men vi har altså småproblemer med å finne det hyggelig eller naturlig for oss (der "oss" også inkluderer bikkja) å leve opp til en del av kravene som stilles i ringen.

Men ja, selv de hundene som vinner ser nok ut som vår til hverdags. Men hvor er poenget i at forskjellen på hverdag og utstilling skal være så radikal? Vi har vært på en del treff og utstillinger de siste par årene, og det er KUN 5 minutter før og 5 minutter etter ringen at de dyrene ser ut som på det øverste bildet.

Skrevet

Det høres absolutt ikke ut som om dere ikke vinner fordi dere ikke henger bikkja.. Men det høres ut som om dere ikke kan få resultatet dere ønsker fordi dere ikke bruker tiden i å få hunden flokefri og trave i normalt tempo uten at hunden snuser i bakken. Dere VET hva man ønsker på en utstilling, så hvorfor gidde å melde på når dere ikke engang vil børste hunden flokefri? Eller legge litt trening i løpingen? Hvorfor da gidde å bruke så mye penger på det?

En hund SKAL være velstelt, ren og kunne trave. Alt er veldig enkelt i seg selv. Mine hunder liker best å gallopere i fri vill sky de, men de får ikke det på utstilling for det.

At en hund er glad er bare helt supert det, det høres absolutt ikke ut som om det er problemet deres...

  • Like 2
Skrevet

Som Siri sier, en utstilling er en skjønnhetsbedømmning.

De aller fleste hunder som er på utstilling får da gjøre akkurat som andre hunder i hevrdagen, finnes dog noen unntak, men det gjør det jo i alle grener.

Mine hunder er hverdagshunder som får gjøre det hunder gjør og liker mesteparten av året.

Hampus og Gåttfred elsker å bade, og gjør det så snart sjansen byr seg.

De kan se ut som nøkken etter en tur i skogen eller fjæra.

Men når de skal stilles ut, da shines de, og de er alle sammen trent på å trave pent, samt å stå både på bord og på bakken mens dommern tafser og bedømmer.

Og dette har gitt gode resultater på mine hunder.

Jeg skjønne rikke helt Jlkm hvorfor du gidder melde på utstilling når alt der er bare unaturlig tull?

Hvorfor ikke kose deg med hunden i andre aktiviteter?

Har litt problemer med å skjønne at folk bruker tid og penger på en ting de faktisk ikke liker og ikke ser vitsen med.

Skrevet
Det er mulig vi er stae, men vi har altså småproblemer med å finne det hyggelig eller naturlig for oss (der "oss" også inkluderer bikkja) å leve opp til en del av kravene som stilles i ringen.

Jaja, så trives dere ikke på utstilling. Det gjør ikke jeg heller. Så jeg har valgt å droppe utstilling som hobby. Det er ikke noen big deal?

Men ja, selv de hundene som vinner ser nok ut som vår til hverdags. Men hvor er poenget i at forskjellen på hverdag og utstilling skal være så radikal? Vi har vært på en del treff og utstillinger de siste par årene, og det er KUN 5 minutter før og 5 minutter etter ringen at de dyrene ser ut som på det øverste bildet.

Fordi det i tillegg til å være en skjønnhetsbedømmelse er det også en konkurranse. La oss ta konkurranselydighet for eksempel. Min hund kommer på innkalling til hverdags, hun snur når jeg roper og kommer tilbake til meg. Dette er ikke nok om jeg melder meg på en lydighetskonkurranse, da må hun snu i dét jeg roper "hit!", hun må sette seg pent og parallelt inn på min venstre side og hun skal ha god øyenkontakt med meg. Samme med sitten hennes hjem kontra konkurranse, den skal være rask, ryddig og parallell. Da er hun lydig i konkurransesammenheng. For at din hund skal være pen i konkurransesammenheng så må pelsen hennes være godt stelt, hun må løpe slik at hun viser seg godt fram og hun skal møte dommeren på en rasetypisk måte. Det er altså ikke så stor forskjell.

Konkurranse er et enkelt konsept, der møtes mange utøvere for å se hvem som er best akkurat den dagen, og for å kunne dømmes i så henseende må man møte enkelte kriterier. Du kan ha så store innvendinger mot disse kriteriene du bare vil, jeg synes selv mange av de er unaturlige innenfor endel raser, men selve konseptet forstår jeg. Jeg ser også hvordan utstilling kan være et hjelpemiddel. Om jeg så velger å melde meg på så får jeg også ta det som det er, ikke sant?

Utstilling har en funksjon innen avl. Den sier noe om hva din hunds foreldre er som avlsdyr. Den sier ikke en dritt om hvordan din hund er å avle på, ei skal den heller gjøre det.

Skrevet

Nå syntes jeg dette ble unødvendig mye off topic med tanke på hva TS ønsket svar på. Føler disse som har så mye i mot utstilling generelt kunne laget seg en egen tråd i stedet for å kuppe "alle andre" tråder med "skjønner meg ikke på denne utstillingsgreia jeg"....

Til TS; Har du prøvd å "gå hunden ned" som Caroline nevnte, en god stund før du skal i ringen? Snakker ikke 10min, mer type 30min eller lignende.. Jeg slet med overgira hund i ringen, og det ble løsningen for meg, selv om giringa ikke inkluderte høy hale..

Skrevet

Nå skal jo min rase ha en høy hale, men Denali som ung var kenguru i ringen hvis jeg ikke gjorde ting helt rett før utstillinga. Sykle ca. 10-15km på kvelden før. Og gå minst 30min før utstillinga, samt ikke vente for lenge ved ringen var det jeg måtte gjøre for å få henne ned.

Kanskje noe lignende kan hjelpe på å få ned halen på din hund?

Freke er motsatt, han er det best at er helt utvilt for at han skal "stråle" mer i ringen.

Skrevet

Takk for svar. Jeg har pleid å komme i god tid før vi skal inn i ringen, men ikke gått noe særlig rundt. Kan prøve å gå litt mer rundt neste gang for å sjekke om det hjelper. Det blir jo også lettere å få til nå som utesesongen starter og man slipper å albue seg vei inne i en trang hall.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...