Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få ned høy hale?


Petra
 Share

Recommended Posts

Selvfølgelig. Vi kan helt sikkert også lære bikkja vår å løpe i ringen med kjempehøyt hode og med halen godt oppunder magen så ingen ser den (helst skulle hun jo være kupert, men..). Problemet mitt er bare at jeg ikke kan se at noen gir meg en særlig god grunn for at jeg skal gjøre det.

Når du er på en utstilling, så er det en SKJØNNHETSbedømmelse - enkelt og greit, og da forsøker man selvsagt å vise den på best mulig måte som IKKE er passgang. En hund som vralter avgårde i passgang ER ikke pent. Har du sett hvordan overlinjen til en hund i passgang ser ut? Eller - det er kanskje ikke overlinje som er viktig på en OES, men for de aller aller fleste andre raser er faktisk en stram og rett overlinje viktig for intrykket av hunden.

Passgang er i utgangspunktet en avlastende gangart som dyrene bruker dersom de er slitne, avlaster for smerter eller er feil konstruert. Det er ikke et pre å ha en hund som går i passgang. Jeg har en slik passgjenger, jeg, som kun kan trave i ett spesielt tempo. Går det saktere - eller fortere - slår hun over i passgang. For å få vist henne på best mulig måte i utstillingsringen, har jeg faktisk TRENT henne på å trave riktig - hun har fått belønning for å trave i stedet for å gå i passgang - og jeg har til og med kommando på det :). Det ser overhodet ikke ut til at hun lider noen nød av å måtte trave de små rundene i utstillingsringen, gitt - tvert i mot - hun har fått en oppgave, hun, og det er å TRAVE og da vanker det godbiter = hunden koser seg i ringen i TRAV.

eller for hunden spesielt givende.

Hva som er givende for hunden, er ofte avhengig av hva VI oppmuntrer den til - tror du ikke? Jeg er opptatt av at mine hunder skal trives i utstillingsringen når vi er der. Derfor belønner jeg dem ofte, jeg skryter av dem, jeg oppmunter og jobber med dem slik at DE skal synes dette er kult. Hadde JEG gått inn med en holdning om at DETTE er døden, dette gidder jeg ikke, dette er tåpelig og dette er bortkasta tid - hvordan tror du det hadde påvirket hundene? Det er vår fordømrade plikt å gjøre dette til en kul og artig opplevelse for hunden. Greier vi ikke det, kan vi heller la vær å dra dem inn i ringen.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok, Siri .. det var gangarten, jeg skal innrømme at der er reeelativt greie forklaringer på det. Men så til halen, og hodet. Hvorfor mener noen at en OES skal løpe med høyt hode i ringen?

Og hvorfor er det et poeng at halen ikke skal synes?

Ref;

ham0939.jpg

(bilde fra noesk.no)

Sånn står de, alle som en. De holder opp hodet til bikkja (helst i et tynt utstillingsbånd - etter øverst på halsen), dette er ikke noe den gjør frivillig. Men klart - det som alt annet kan trenes på og man kan utvilsomt lære bikkja å stå slik - og nyte det. Men om du ser en OES i hverdagen, så er det uhyggelig sjelden de står slik. Så at det er slik de skal vises fram finner jeg enkelt og greit unaturlig.

Her er forøvrig bikkjedyret vårt - som hittil ikke har gjort det rasendes godt på utstillinger, selv om hun ser ut AKKURAT som hun skal gjøre iht standarden ;)

282642_10150738963120241_787205240_19903331_2738678_n.jpg

Ja, er det ikke et herlig bilde? Dette er også en OES :w00t:

Jeg mener.. det er så til de grader unaturlig at jeg klarer ikke å se hva det har å gjøre med skjønnhet (som i skjønnhetskonkurranse). Det blir jo litt som om damene på catwalken skulle begynne å gå baklengs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok, Siri .. det var gangarten, jeg skal innrømme at der er reeelativt greie forklaringer på det. Men så til halen, og hodet. Hvorfor mener noen at en OES skal løpe med høyt hode i ringen?

Og hvorfor er det et poeng at halen ikke skal synes?

Ref;

ham0939.jpg

(bilde fra noesk.no)

Sånn står de, alle som en. De holder opp hodet til bikkja (helst i et tynt utstillingsbånd - etter øverst på halsen), dette er ikke noe den gjør frivillig. Men klart - det som alt annet kan trenes på og man kan utvilsomt lære bikkja å stå slik - og nyte det. Men om du ser en OES i hverdagen, så er det uhyggelig sjelden de står slik. Så at det er slik de skal vises fram finner jeg enkelt og greit unaturlig.

Her er forøvrig bikkjedyret vårt - som hittil ikke har gjort det rasendes godt på utstillinger, selv om hun ser ut AKKURAT som hun skal gjøre iht standarden ;)

282642_10150738963120241_787205240_19903331_2738678_n.jpg

Ja, er det ikke et herlig bilde? Dette er også en OES :w00t:

Jeg mener.. det er så til de grader unaturlig at jeg klarer ikke å se hva det har å gjøre med skjønnhet (som i skjønnhetskonkurranse). Det blir jo litt som om damene på catwalken skulle begynne å gå baklengs.

Ingen hunder er perfekte i forhold til standaren, og ingen hunder ser akkurat ut som om de skal i forhold til standaren... Da må man ta et skritt tilbake og begynne å tenke over sine egne holdninger og objektivitet. Og jeg vedder på at selv de hundene på bir/bim bilde kan se sånn ut til hverdags :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen hunder er perfekte i forhold til standaren, og ingen hunder ser akkurat ut som om de skal i forhold til standaren... Da må man ta et skritt tilbake og begynne å tenke over sine egne holdninger og objektivitet. Og jeg vedder på at selv de hundene på bir/bim bilde kan se sånn ut til hverdags :)

ok, det er kanskje modig av meg å si at hun er "perfekt", men selvfølgelig er det innenfor en viss grad av relativitet! Vi har møtt en del av disse selverklærte "ekspertene" på OES, og har enda til gode å høre stort annet enn "åå, hun er jo sååå nyyydelig, dere MÅ jo stille henne!"

Så møter vi på utstilling, og så har hun alltids ei floke her eller der, og vårt fokus i treninga av henne har ikke vært på utstilling - så hun løper "feil", hun logrer for høyt hele tida, og hun snuser rundt i bakken istedenfor at vi holder hodet hennes opp. Hun har ingen problemer overhodet med dommeren, de får klappe og klå på henne så mye de vil og sjekke tenner og kropp alt det der så mye de bare orker, men vi har ikke stressa for å dolle henne opp slik mange gjør. Så siden vi ikke henger opp bikkja etter halsen, feiler vi.

Det er mulig vi er stae, men vi har altså småproblemer med å finne det hyggelig eller naturlig for oss (der "oss" også inkluderer bikkja) å leve opp til en del av kravene som stilles i ringen.

Men ja, selv de hundene som vinner ser nok ut som vår til hverdags. Men hvor er poenget i at forskjellen på hverdag og utstilling skal være så radikal? Vi har vært på en del treff og utstillinger de siste par årene, og det er KUN 5 minutter før og 5 minutter etter ringen at de dyrene ser ut som på det øverste bildet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres absolutt ikke ut som om dere ikke vinner fordi dere ikke henger bikkja.. Men det høres ut som om dere ikke kan få resultatet dere ønsker fordi dere ikke bruker tiden i å få hunden flokefri og trave i normalt tempo uten at hunden snuser i bakken. Dere VET hva man ønsker på en utstilling, så hvorfor gidde å melde på når dere ikke engang vil børste hunden flokefri? Eller legge litt trening i løpingen? Hvorfor da gidde å bruke så mye penger på det?

En hund SKAL være velstelt, ren og kunne trave. Alt er veldig enkelt i seg selv. Mine hunder liker best å gallopere i fri vill sky de, men de får ikke det på utstilling for det.

At en hund er glad er bare helt supert det, det høres absolutt ikke ut som om det er problemet deres...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Siri sier, en utstilling er en skjønnhetsbedømmning.

De aller fleste hunder som er på utstilling får da gjøre akkurat som andre hunder i hevrdagen, finnes dog noen unntak, men det gjør det jo i alle grener.

Mine hunder er hverdagshunder som får gjøre det hunder gjør og liker mesteparten av året.

Hampus og Gåttfred elsker å bade, og gjør det så snart sjansen byr seg.

De kan se ut som nøkken etter en tur i skogen eller fjæra.

Men når de skal stilles ut, da shines de, og de er alle sammen trent på å trave pent, samt å stå både på bord og på bakken mens dommern tafser og bedømmer.

Og dette har gitt gode resultater på mine hunder.

Jeg skjønne rikke helt Jlkm hvorfor du gidder melde på utstilling når alt der er bare unaturlig tull?

Hvorfor ikke kose deg med hunden i andre aktiviteter?

Har litt problemer med å skjønne at folk bruker tid og penger på en ting de faktisk ikke liker og ikke ser vitsen med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig vi er stae, men vi har altså småproblemer med å finne det hyggelig eller naturlig for oss (der "oss" også inkluderer bikkja) å leve opp til en del av kravene som stilles i ringen.

Jaja, så trives dere ikke på utstilling. Det gjør ikke jeg heller. Så jeg har valgt å droppe utstilling som hobby. Det er ikke noen big deal?

Men ja, selv de hundene som vinner ser nok ut som vår til hverdags. Men hvor er poenget i at forskjellen på hverdag og utstilling skal være så radikal? Vi har vært på en del treff og utstillinger de siste par årene, og det er KUN 5 minutter før og 5 minutter etter ringen at de dyrene ser ut som på det øverste bildet.

Fordi det i tillegg til å være en skjønnhetsbedømmelse er det også en konkurranse. La oss ta konkurranselydighet for eksempel. Min hund kommer på innkalling til hverdags, hun snur når jeg roper og kommer tilbake til meg. Dette er ikke nok om jeg melder meg på en lydighetskonkurranse, da må hun snu i dét jeg roper "hit!", hun må sette seg pent og parallelt inn på min venstre side og hun skal ha god øyenkontakt med meg. Samme med sitten hennes hjem kontra konkurranse, den skal være rask, ryddig og parallell. Da er hun lydig i konkurransesammenheng. For at din hund skal være pen i konkurransesammenheng så må pelsen hennes være godt stelt, hun må løpe slik at hun viser seg godt fram og hun skal møte dommeren på en rasetypisk måte. Det er altså ikke så stor forskjell.

Konkurranse er et enkelt konsept, der møtes mange utøvere for å se hvem som er best akkurat den dagen, og for å kunne dømmes i så henseende må man møte enkelte kriterier. Du kan ha så store innvendinger mot disse kriteriene du bare vil, jeg synes selv mange av de er unaturlige innenfor endel raser, men selve konseptet forstår jeg. Jeg ser også hvordan utstilling kan være et hjelpemiddel. Om jeg så velger å melde meg på så får jeg også ta det som det er, ikke sant?

Utstilling har en funksjon innen avl. Den sier noe om hva din hunds foreldre er som avlsdyr. Den sier ikke en dritt om hvordan din hund er å avle på, ei skal den heller gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå syntes jeg dette ble unødvendig mye off topic med tanke på hva TS ønsket svar på. Føler disse som har så mye i mot utstilling generelt kunne laget seg en egen tråd i stedet for å kuppe "alle andre" tråder med "skjønner meg ikke på denne utstillingsgreia jeg"....

Til TS; Har du prøvd å "gå hunden ned" som Caroline nevnte, en god stund før du skal i ringen? Snakker ikke 10min, mer type 30min eller lignende.. Jeg slet med overgira hund i ringen, og det ble løsningen for meg, selv om giringa ikke inkluderte høy hale..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jo min rase ha en høy hale, men Denali som ung var kenguru i ringen hvis jeg ikke gjorde ting helt rett før utstillinga. Sykle ca. 10-15km på kvelden før. Og gå minst 30min før utstillinga, samt ikke vente for lenge ved ringen var det jeg måtte gjøre for å få henne ned.

Kanskje noe lignende kan hjelpe på å få ned halen på din hund?

Freke er motsatt, han er det best at er helt utvilt for at han skal "stråle" mer i ringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Jeg har pleid å komme i god tid før vi skal inn i ringen, men ikke gått noe særlig rundt. Kan prøve å gå litt mer rundt neste gang for å sjekke om det hjelper. Det blir jo også lettere å få til nå som utesesongen starter og man slipper å albue seg vei inne i en trang hall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...