Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Pia har det med å bli kvalm når vi er ute på biltur. Spesielt om det er svingete, og det endar så klart opp med at ho kastar opp. Prøvar å ikkje gi ho mat før vi skal ut og kjøre, og om ho då ikkje kastar opp slim, så siklar ho som ein gris. Dette er då snakk om bilturar på ca. 1 time.

I August flyttar eg, og vi skal då gjennom ein 7 - 8 timars lang biltur, og sidan min bil mest truleg blir tatt på hengar nedover, så bli frøkna sittande i bilbelte eller i eit lite reisebur framme med meg og pappa.

Så då er jo mitt spørsmål: kva reisesjuketablettar gir eg til ein liten hund på ca. 6 kg, og av kor stor dose? Og funkar det, eller er det svært individuelt? Finst det evt. andre middel som kan hjelpe?

Skrevet

Behandling:

Ved kvalme kan man gi kvalmedempende medisiner. Det har nå kommet et nytt medikament på markedet som er registrert til hund, og som heter Cerenia. Cerenia er reseptbelagt, og må kjøpes gjennom veterinær. Cerenia finnes i tablettform, og gis ca 1 time før avreise. Cerenia er per i dag kun godkjent til bruk hos hunder.

1180360_h8724beb52f63155e2dc7_v1259159870_562x450.jpeg

Postafen (reisesyketabletter til menneske) har blitt gitt i mange år, fordi man ikke hadde gode, kvalmedempende medisiner til hund og katt. Til hund kan man gi 1 tablett (25 mg) til 20-25 kg hund. Til katter gis 1/4-1/2 tablett til en normalt stor katt (ca 4 kg). Tablettene gis 1-2 timer før reisen. Dyrene blir ofte trøtte og sløve når de får Postafen.

Til forskjell fra Postafen blir ikke hundene trøtte av Cerenia og det virker bedre mot kvalme.

Til katter finnes det per i dag ingen gode kvalmedempende medisiner, og man har nok i større grad tydd til beroligende og angstdempende medisiner. Problemet med disse medisinene er at de er vanskelige å regulere, og dosen er veldig individavhengig. Noen ganger kan de til og med virke motsatt, dvs. at katten blir hyperaktiv og enda mer redd.

Det ble tidligere anbefalt å bruke Calmivet tabletter som beroligende til katter som var redde for å kjøre bil. Det anbefales ikke lenger. Calmivet har den effekten at det beroliger dyrets muskulatur, men det tar ikke vekk redselen. Så du får rett og slett et dyr som er akkurat like redd, men som ikke klarer å bevege seg. Det fører igjen til at redselen for å kjøre bil bare blir større.

Ved redsel er feromoner et godt hjelpemiddel. Handelsnavnet på feromoner hos hund er D.A.P (Dog Appeasing Pheromone), og hos katt heter de Feliway.

D.A.P/Feliway spray sprayes rikelig i bilen hvor hunden/katten sitter, minimum 10 minutter før hver kjøretur. D.A.P halsbånd skal sitte på hunden hele tiden, og avgir duftstoffer konstant. Et halsbånd avgir duftstoffer i 4 uker. Feromonhalsbånd finnes kun til hund.

Akupunktur har også en positiv virkning ved reisesyke, og det er mange hunder og katter som har blitt kvitt problemet etter behandling.

Noen sverger til homeopatiske midler/urter og synes de har en positiv virkning mor kvalme.

Det kan være lurt å ikke fore dyret noen timer før bilturen, hvis du vet at den blir bilsyk.

Noen ganger hjelper det å bare dekke til transportburet, så dyret ikke får med seg verden utenfor som ”flyr” forbi vinduet.

Hos hunder med svært utpreget redsel, kan det være aktuelt med angstdempende og beroligende medisiner i perioder. Dette avgjøres i samråd med veterinær.

  • Like 1
Skrevet

Imouto har hatt god effekt av Postafen da hun var valp, men nå som hun ikke lenger kaster opp, virker ikke pillene avslappende heller, så det er mye pesing. Dersom jeg skal ut på lengre tur, skal jeg definitivt prøve Cerenia. :)

Skrevet

Xanor er også brukt mot stress og uro ved bilkjøring.

Cerenia høres ut som er godt produkt.

En gang fraktet vi noens valper som hadde fått postafen, og det var ille. Så det har jeg aldri prøvd eller anbefalt.

Ellers kan det hjelpe å gi ingerfærtabletter...Gis senest halv time før kjøring og deretter hver 4 time

Skrevet

Calmivet har angstdempende effekt ved riktig dosering, det står i pakningsvedlegget og det står i felleskatalogen hvertfall. Har aldri prøvd det på hund, men på katt - med god effekt.

Ellers er jeg enig med trådstarters anbefalinger, Cerenia er nok best om det er oppkast og kvalme som er hovedproblemet.

Skrevet

Cerenia ble gitt til Hottie da hun lå på NVH og kastet opp og var veldig kvalm. Fikk med noen hjem, men har heldigvis sluppet å bruke dem. Så ja, de virket godt de, for hun var skikkelig kvalm altså, fråden sto og alt kom opp igjen.

Skrevet

Calmivet bruker vi på ene hunden hos pappa, med god effekt. Det har en angstdekkende og avslappende effekt.

Sier meg enig i det de andre skriver, at Cerenia kan funke bedre for dere, ettersom hun blir kvalm.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...