Gå til innhold
Hundesonen.no

Passering av andre I skogen


Krilo
 Share

Recommended Posts

Hei og hopp.

Vi har en liten herreman på rett over 1 som stort sett det ikke er noe tull med, men... Når vi går i skogen, skogen "vår" så har han den leie tedensen med å boffe,bjeffe, og knurre om vi møter folk, enten med hund eller uten hund.. Her vi bor møter vi ikke på folk i skogen så altfor ofte.. Men vil gjerne plukke av han den atferden, han blir helt fiksert i de vi møter, drt vi gjør nå er om mulig trekke oss et godt stykke unna slik at han roer seg, og belønner da når han er rolig til de andre har passert (denne metoden har vi brukt i boligfeltet her og her funker han veldig godt når vi møter folk, sykler, hunder, null lyd på han da og forholdsvis rolig)

Har prøvd å utsette han for masse trening av mennesker og folk i byen og hundekurs, her bryr han seg nevneverdig lite om andre, vil bort å hilse men ikke noe bjeffing, knurring o.l.

Også har han utviklet en form for beskyttelses atferd eller lignende over for 2 av tispene vi er en del sammen med, ene er søstra hans, er vi sammen med de og det kommer andre hunder mot de setter han igang igjen, men ikke mot mennesker da..

Ser det ble litt rotete kanskje, men ja, kort oppsumert, idiot oppførsel kun i skogene her hjemme, eller når vi er sammen med søstra og vennnina og vi møter hunder der. Ikke på utstillinger, byen, boligfeltet, eller andre steder...

Er det noen som har tips, råd eller noen meninger om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innkalling! Ene hunden min kunne finne på å bjeffe på folk så jeg kalte henne inn hver gang vi møtte folk. Jeg kaller stort sett inn når vi møter folk enda, men hun går fint forbi uten å bjeffe.

Hjelper ikke å kalle inn, da vi stort sett har han i bånd når vi møter folk igrunn, hvertfall nå som det er båndtvang..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Hunden min har ingen truende eller utagerende oppførsel i møte med andre, men jeg kaller henne inn uansett og står uten bånd med kommandoen "stå" til de har gått forbi. Dette fordi de man møter kan være usikre på hunden. Tidligere satte jeg henne i bånd, noe som gjorde henne usikker når vi møtte folk og førte til litt knurring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det hadde vært en ide å trene på å møte folk i skogen "hans"? :) høres ut som du har vært flink til å trene masse i bymiljø osv, men ikke i skogen. Avtal med noen du kjenner, enten med eller uten hund, og møt på de i skogen. Hvis slik du har trent på passering/møte i andre situasjoner har funket, ville jeg prøvd på samme måte med den avtalte personen. Evt. Trent på å holde kontakten med deg eller at han fikk en sitt-kommando o.l.

Ang tispevenninnene har jeg ikke noe tips, men det er sikkert noen andre som har erfaring her inne :) lykke til, det ordner seg nok! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...