Gå til innhold
Hundesonen.no

Utseende


Guest Vicky

Recommended Posts

Hva går du etter når du velger hund? jeg ser det er fler som skal ha hunder med spesielle utsender. Og det er mange som absolutt skal ha dobbermann med avkappet hale. Hvilken rolle spiller vel utsendet? Er det ikke det indre som teller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

hmm.. hos meg går det litt i farger. jeg liker ikke lyse eller sorte labradorer, men chocolade farget. Hos Aussien så er det Merle jeg liker best og black tri minst ... Jeg syne ukupert dobermann er penere enn hel kupert.

MEN ! det går velig på ansiktet! jeg liker IKKE hunder med flatt tryne, som f.eks mops ,King Chares spaniel, pekingeser eller boston terrier.. Jeg liker helle rikke hunder med store utstikkende øyne f.eks Chihuahua, det ser jo ut som at de har Struma .

Men ellers , så går det på det indre. Jeg ville heller hatt en medgjørlig Sort labrador enn en umedgjørlig chokolade fraget.

En av grunnene til at jeg liker blandings hunder er fordi ingen er helt like :D alle har sitt særegene utseende 8)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

går etter det indre, men utseende spiller en ganske stor rolle og. men det første jeg tenker på er det indre.

det går å finne en rase du liker både det ytre og indre på.

Jeg velger iallefall ikke en hund bare fordi jeg synes den er nydelig, men det første som regel du ser av en hund er jo utseende, men om oppførselen ikke passer så går det jo ikke.

utseende spiller en ganske stor rolle det igrunn. men jeg synes alle raser og hunder er nydelige på sitt vis da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig.. Liker raser etter personlighet og egenskaper. Sånn som når jeg sier jeg liker enkelte mynder så er det pga personligheten/psyken, ikke utseendet (jeg syns de ser alt for spede/ tynne ut til at det er pent), men digger instillingen, så da teller ikke det så mye. Likte ikke pudler noe særlig heller, før jeg fant ut at de hadde fine egenskaper og da ble jeg mer positiv til utseendet også :wink:

Innen en rase, teller nok utsendet LITT (f.eks syns jeg hanner ofte er flottere å se på i noen raser, pga bredere/tyngre, større hode osv), men det teller bare om alt annet er like bra. :mrgreen: Jeg hadde visse ønsker (ikke krav) til utssendet ved siste hundekjøpet (lyse øyne, kraftig bygd og ikke noe hvitt. Det første for utseendet/preferanse skyld og det siste for at han skal tåle mye sol.) Og det fikk jeg. På toppen av at psyke osv var perfekt. Men det var første bud selvsagt :mrgreen:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja takk, begge deler :D

For meg er papillon både den nydeligste rasen og den rasen som passer best for meg, så den er perfekt. Jeg vil jo selvfølgelig ikke ha en rase jeg ikke liker utseendet på, jeg kunne f.eks. aldri hatt en mastiff eller en mops. Ikke fordi jeg synes de er direkte stygge altså, men de tiltaler meg bare ikke. Jeg går etter en god kombinasjon av brains & beauty ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg valgte ikke marco pga utseende iallfall! han ble plukket ut fordi han var lekelysten og hadde en vanvittig jaktlyst. han løste situasjoner slev og var villig til å face sin egen frykt...+ at han var snill og kjelen..men lekelyst og jaktlyst kom først!

men det kommer jo helt ann på hva man er ute etter da...vil man ha en søt kosehund er de jo helt greitt å gå etter farge og slikt og skal man på utstilling og satser masse tid og penger på det er det jo klart at utseende teller masse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror, om man er på utkikk etter en hund, og ser i hundebøkene f.eks, vil ma gå etter utseende før man sjekker gemyttet. Det er jo ganske logiskt egentlig, man skaffer seg ikke en hund man ikke liker utseende på!

Men gemyttet har jo til syvende og sist aller mest å si da!

Jeg så i hundebøker og på internett når jeg skulle finne en rase. Jeg plukket ut de rasene jeg likte utseende på og deretter leste om gemyttet og forsikret meg om at den rasen kunne passe inn i livsstilen min.. På den måten stod det mellom Bichon Frise(som jeg har hatt før)og Tibetansk Spaniel. Jeg ville prøve å ha en annen rase og valgte tibbe. Jeg dro på utstillinger for å se litt nøyere på rasen, og fant ut at den rasen ville jeg ha.

Nå har jeg en hund med en fantastisk personlighet! Men hun er også utrolig skjønn, og for meg er det bare et stort pluss! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva går du etter når du velger hund? jeg ser det er fler som skal ha hunder med spesielle utsender. Og det er mange som absolutt skal ha dobbermann med avkappet hale. Hvilken rolle spiller vel utsendet? Er det ikke det indre som teller?

For meg er utseendet veldig viktig når jeg skal ha hund. Jeg er nødt til å ha en hund jeg trives med.. Og så ser jeg heller på om bruksegenskapene passer meg etterpå. Altså.. Jeg kan aldri ha en doberman, det veit jeg, men jeg syns de er flotte selvom. Jeg sier ikke at om jeg skulle hatt doberman skulle jeg ABSOLUTT hatt vekk halen, men jeg syns det er stilig.

Det indre teller en del det også, selvfølgelig, jeg vil ikke ha en psykisk ustabil hund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, jeg kjøpte hunden usett.. og hadde flaks- han er veldig pen.. Utseendet spiller ingen stor rolle for meg, det er bruksverdien det går på!

Samme her! jeg ser ofte folk som velger raser som er flotte å se på, men har kortere levetid, mye sykdommer, osv, osv..... merkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som noen andre her sa: Ja takk begge deler!! :D

Jeg har overhode ingen problemer med å innrømme at utsende spiller inn når jeg velger rase. Selvsagt spiller gemyttet inn, man må jo ha en hund med et gemytt som passer til dine interesser og livsstil. Det sier seg jo selv.

Men man skal jo faktisk gå å se på denne bikkja og.. :lol: i kanskje 10-12 år. Og da er det jo en fordel å ha en hund man synes ser pen ut.

Synes det er helt ok å la utsende være med på å avgjøre. For min del må både helse, gemytt/instinkter, farge , utsende og personlighet stemme for at jeg virkelig skal "falle" for en rase/hund. Så sær er jeg! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På min neste hund vil jeg gå etter utseendet. jeg vil se foreldrene og se an hvordan evt valpene blir.

jeg ønsker en hund som kan nå opp i utstilling.

men det er ingen som kan garantere meg en utst valp så hvis denne valpen ikkr blir som "forventet" så vil den selvfølgelig være like god for meg uansett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme her! jeg ser ofte folk som velger raser som er flotte å se på, men har kortere levetid, mye sykdommer, osv, osv..... merkelig.

Ulvehunden lever ikke lenge, men det er den hunden jeg vil ha, og da får jeg heller leve og kose meg med hunden så lenge jeg har den. Så kanskje jeg heller kan gjøre en innsats for å forbedre helse og levealder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ulvehunden lever ikke lenge, men det er den hunden jeg vil ha, og da får jeg heller leve og kose meg med hunden så lenge jeg har den. Så kanskje jeg heller kan gjøre en innsats for å forbedre helse og levealder?

hmm.. lever de ikke lenge? hvor lenge er lenge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sånn at noen raser liker jeg mens andre har jeg helt i vrangstrupen og de klarer jeg ikke å se noe fint med, sorry.

Jeg ser mer på det indre enn ytre på hundene, men må innrømme at jeg liker hunder med "rene" farger og som er blanke i pelsen.

Må også inrømme at jeg syntes boxere er flottere med kupert hale, ikke drep meg nå, men de ser så rare ut med lang hale...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja takk, begge deler. Kommer veldig an på rasen, men på f.eks aussie bryr jeg meg veldig lite om fargene, så lenge den har masse pels :lol: Nei, utseende er viktig! F.eks foretrekker jeg svart og svart/hvit nuffe fremfor den brune, og gul og svart labbe fremfor den brune varianten (også liker jeg mørk nese på labbisen!).

Men jeg kjøper langt ifra ubrukelige hunder. Men kommer giejn an på rasen. Når jeg velger aussie skal jeg ha en hund som kan jobbe. Jeg kjøper ikke sofahunder, og den må være utholden og rask og inteligent. Men når jeg velger f.eks newfoundlandshund bryr jeg meg ikke fullt så mye om bruksresultater. Helsen på newfoundlandshundene er så elendig at jeg prioriterer det fremfor alt. Også har jeg tro på at jeg kan forme en nuffe mye slik jeg vil. Foreldrene til nuffen kan være sofahunder, men allikevel kan det trenes frem en rask og utholden nuffe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser for det meste på bruksegenskaper egentlig. Når jeg ørst så mudi, synes jeg den egentlig ikke ar no' spesielt pen, men etterhvert som jeg leste mer og mer om den og bruksegenskapene dens, ble den bare penere og penere(synes veldig mange hunderaser har det med og bli bare penere og penere etterhvert som man blir kjent med den og bruksegenskpene :-k ), og nå er mudi den peneste hunderaen jeg vet om! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg skal jo like hunden, er jo fint om den er søt. Jeg kjøper meg jo ikke en hund jeg syns ser grusom ut, men jeg ser på det indre først uansett. Jeg vet at jeg kunne blitt glad i den styggeste hund om jeg fikk sjansen.

Jeg er veldig innstilt på at hunden skal brukes til det som den ble skapt for. F.eks hvis jeg skulle hatt en aussie igjen ville jeg valgt rene brukslinjer. Samme med Border Collie. For meg er dette arbeidende gjeterhunder som burde bli avlet videre til det de ble skapt til. Ville jo vært sørgelig om de fleste borderer mistet gjeteregenskapene. Med aussien mener jeg det samme, for en aussie som virkelig gjeter er et flott syn :lol: Synd det er så lite gjeterhunder igjen av rasen.... Skal man ha en gjeterhund som egner seg på konkuransenivå har man jo (nesten) ikke noe annet valg enn Border collie. Den er kjempeflott, og en suveren gjeter, men det hadde vært artig om det var flere gjetende raser i disse dager.

Sånn som med buldoggen syns jeg er trist... er trist at man avler på så mye helseproblemer, og unødvendige risikoer. Det finnes masse raser med defekter som blir avlet videre på fordi det ser pent ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...