Gå til innhold
Hundesonen.no

Nye utstillingsregler - fører de til frafall på utstillingene?


xxx12345
 Share

Recommended Posts

Ang hvorfor man stiller - kritikk eller sløyfer: Jeg stiller for sløyfer og titler :aww: Når man har fått kritikk nr 10 som sier ca det samme som de 9 foregående, så burde man begynne å vite hva hundens styrker og svakheter er etter min mening. Men ser helt klart viktigheten av kritikkene også, for det er ikke alle som er istand til å se svakhetene hos sin egen hund. Men jeg reiser ikke til Finland for kritikken sin del gitt :P

Men det er greit å ha fått de 9 av 10 kritikkene som sier omtrent det samme, så man veit hva som er hundens styrker og svakheter, for hvis man nøyer seg med bare 1 av 10 kritikker, så hender det jo at man ikke kjenner igjen bikkja helt, liksom.

For min del så stiller jeg fordi jeg har lyst. Hverken mer eller mindre. Målet er etterhvert å få championat, men det er ikke så viktig at jeg gidder å melde på "hva som helst" for å få det. Vi har jo en 5-6 utstillinger bare et kvarter unna (Letohallen) i løpet av året, jeg har vel ikke vært der og stilt på en stund (et års tid, eller noe?), men jeg dro til Bø, bare fordi det er tradisjon. Jeg lurer på å dra på spesialen på Tretten, fordi det er morsomt.

Det nye systemet har ikke betydd noe større for hva jeg tenker og mener om utstilling. Jeg syns fortsatt at blå er dårlig, jeg ønsker meg fortsatt minst en CK når jeg melder på - men jeg furter ikke om jeg ikke får det, det er sånn det er innimellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg merker at jeg har større tiltro til dommerstanden og utstillingssystemet enn det er å lese i denne tråden, i hvert fall. Generelt har jeg aldri vurdert utstilling som lotto eller bingo - men det finnes selvfølgelig dommere en har litt mindre tiltro til enn andre. Jeg har også meldt på for dommere som jeg anser for så gamblere at det er hipp som happ hvem som vinner, og da kan en jo melde på i fall en drar vinnerloddet - også har jeg blit positivt overrasket over at dommer faktisk dømmer konsekvent og begrunnet gjennom hele dagen. Jeg har også blitt skuffet over dommere som jeg på forhånd trodde kunne rasen og visste hva de ville ha. Men som regel er det helt greit det som skjer i ringen - en dommer kan jo ha dømt bra selv om en ikke er hundre prosent enig i alt, for det er smak og prioriteringer i en dommergjerning også, på samme måte som min smak og mine prioriteringer avgjør hvordan jeg dømmer hundene ringside.

Jeg tror at nedgang i påmeldingstallene heller skyldes altfor mange utstillinger, folk tillater seg å være mer kresen på dommere og drar ikke overalt.

Når det er sagt, sliter jeg med tanken på å skulle debutere med en junior om få strakser, og ikke kunne ha HP'en å jobbe mot. En uferdig junior i min rase som kanskje ikke er ferdig før den er fire år er ikke alltid CK-materiale, og da var HP'en det lille ekstra å jobbe mot, bonusen for å ha en junior som var litt mer, hadde noe lovende ved seg. Jeg prøver å få meg selv til å se på en excellent som en HP - jeg er jo helt komfortabel med å få very good på X'en i åpen klasse, og anser det som en flat rød (og hun er en hund av så ekstrem type og feil som gjør at noen vil gi henne CK og noen vil gi henne good (antar jeg, hun har ikke fått det enda) - hun er ingen mainstream utstillingshund, som faller i alles smak - per i dag ser det dog ut til at hennes datter har blitt en mindre ekstrem type og jeg har fått forbedret i datteren det jeg ville hatt bedre hos mora, og jeg tror datteen kan gå gjennom hos flere dommere - men jeg tror også at hun vil være en dårligere junior enn mora (som hadde en knallkarriere i junior, med to titler, en rekke klasseseire og CK'er), fordi hun ikke skiller seg ut på noe vis enda - X'en var "love her or hate her", mens Foenix tror jeg mer vil drukne i mengden enn så lenge. Det er fordeler ved å være ekstrem og ulemper ved å være mainstream - og motsatt).

Jeg prøver som sagt å tenke på excellent som HP i junior, men Foenix ser altså ut til å være en hund som trenger lang tid på å utvikle seg, og jeg tviler på at jeg gidder å stille henne helg etter helg om hun "bare" får very good eller good - da kan hun få hvile i skapet hjemme en stund. HP var stas - det ga en premie og en rosett med hjem.

Så ja, utstillingssystemet vil kunne påvirke meg litt i år, nå som jeg har junior (også har jeg sikkert glemt HP'en innen jeg får en ny junior) - det er så mange utstillinger å ta av, så jeg kan prioritere de med dommere jeg gjerne vil ha en vurdering av henne fra, også kan vi heller stille mer når hun er eldre og i posisjon til å være en konkurrent og stå i en rettferdig posisjon - altså rettferdig mot henne. Å samle mange lave premieringer på en hund som rett og slett er valpete og uferdig har ikke noe for seg for verken avl eller konkurranseinstinktet mitt. Objektive vurderinger av hennes feil og fortrinn som et hjelpemiddel i mitt avlsarbeid kan komme når hun har vokst inn i sitt potensiale.

Men, noe vil hun bli stilt som ung, i håp om at dommerne vil verdsette nettopp dette potensialet jeg tror hun har ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...