Gå til innhold
Hundesonen.no

Nye utstillingsregler - fører de til frafall på utstillingene?


Recommended Posts

Skrevet

Ang hvorfor man stiller - kritikk eller sløyfer: Jeg stiller for sløyfer og titler :aww: Når man har fått kritikk nr 10 som sier ca det samme som de 9 foregående, så burde man begynne å vite hva hundens styrker og svakheter er etter min mening. Men ser helt klart viktigheten av kritikkene også, for det er ikke alle som er istand til å se svakhetene hos sin egen hund. Men jeg reiser ikke til Finland for kritikken sin del gitt :P

Men det er greit å ha fått de 9 av 10 kritikkene som sier omtrent det samme, så man veit hva som er hundens styrker og svakheter, for hvis man nøyer seg med bare 1 av 10 kritikker, så hender det jo at man ikke kjenner igjen bikkja helt, liksom.

For min del så stiller jeg fordi jeg har lyst. Hverken mer eller mindre. Målet er etterhvert å få championat, men det er ikke så viktig at jeg gidder å melde på "hva som helst" for å få det. Vi har jo en 5-6 utstillinger bare et kvarter unna (Letohallen) i løpet av året, jeg har vel ikke vært der og stilt på en stund (et års tid, eller noe?), men jeg dro til Bø, bare fordi det er tradisjon. Jeg lurer på å dra på spesialen på Tretten, fordi det er morsomt.

Det nye systemet har ikke betydd noe større for hva jeg tenker og mener om utstilling. Jeg syns fortsatt at blå er dårlig, jeg ønsker meg fortsatt minst en CK når jeg melder på - men jeg furter ikke om jeg ikke får det, det er sånn det er innimellom.

Skrevet

Jeg merker at jeg har større tiltro til dommerstanden og utstillingssystemet enn det er å lese i denne tråden, i hvert fall. Generelt har jeg aldri vurdert utstilling som lotto eller bingo - men det finnes selvfølgelig dommere en har litt mindre tiltro til enn andre. Jeg har også meldt på for dommere som jeg anser for så gamblere at det er hipp som happ hvem som vinner, og da kan en jo melde på i fall en drar vinnerloddet - også har jeg blit positivt overrasket over at dommer faktisk dømmer konsekvent og begrunnet gjennom hele dagen. Jeg har også blitt skuffet over dommere som jeg på forhånd trodde kunne rasen og visste hva de ville ha. Men som regel er det helt greit det som skjer i ringen - en dommer kan jo ha dømt bra selv om en ikke er hundre prosent enig i alt, for det er smak og prioriteringer i en dommergjerning også, på samme måte som min smak og mine prioriteringer avgjør hvordan jeg dømmer hundene ringside.

Jeg tror at nedgang i påmeldingstallene heller skyldes altfor mange utstillinger, folk tillater seg å være mer kresen på dommere og drar ikke overalt.

Når det er sagt, sliter jeg med tanken på å skulle debutere med en junior om få strakser, og ikke kunne ha HP'en å jobbe mot. En uferdig junior i min rase som kanskje ikke er ferdig før den er fire år er ikke alltid CK-materiale, og da var HP'en det lille ekstra å jobbe mot, bonusen for å ha en junior som var litt mer, hadde noe lovende ved seg. Jeg prøver å få meg selv til å se på en excellent som en HP - jeg er jo helt komfortabel med å få very good på X'en i åpen klasse, og anser det som en flat rød (og hun er en hund av så ekstrem type og feil som gjør at noen vil gi henne CK og noen vil gi henne good (antar jeg, hun har ikke fått det enda) - hun er ingen mainstream utstillingshund, som faller i alles smak - per i dag ser det dog ut til at hennes datter har blitt en mindre ekstrem type og jeg har fått forbedret i datteren det jeg ville hatt bedre hos mora, og jeg tror datteen kan gå gjennom hos flere dommere - men jeg tror også at hun vil være en dårligere junior enn mora (som hadde en knallkarriere i junior, med to titler, en rekke klasseseire og CK'er), fordi hun ikke skiller seg ut på noe vis enda - X'en var "love her or hate her", mens Foenix tror jeg mer vil drukne i mengden enn så lenge. Det er fordeler ved å være ekstrem og ulemper ved å være mainstream - og motsatt).

Jeg prøver som sagt å tenke på excellent som HP i junior, men Foenix ser altså ut til å være en hund som trenger lang tid på å utvikle seg, og jeg tviler på at jeg gidder å stille henne helg etter helg om hun "bare" får very good eller good - da kan hun få hvile i skapet hjemme en stund. HP var stas - det ga en premie og en rosett med hjem.

Så ja, utstillingssystemet vil kunne påvirke meg litt i år, nå som jeg har junior (også har jeg sikkert glemt HP'en innen jeg får en ny junior) - det er så mange utstillinger å ta av, så jeg kan prioritere de med dommere jeg gjerne vil ha en vurdering av henne fra, også kan vi heller stille mer når hun er eldre og i posisjon til å være en konkurrent og stå i en rettferdig posisjon - altså rettferdig mot henne. Å samle mange lave premieringer på en hund som rett og slett er valpete og uferdig har ikke noe for seg for verken avl eller konkurranseinstinktet mitt. Objektive vurderinger av hennes feil og fortrinn som et hjelpemiddel i mitt avlsarbeid kan komme når hun har vokst inn i sitt potensiale.

Men, noe vil hun bli stilt som ung, i håp om at dommerne vil verdsette nettopp dette potensialet jeg tror hun har ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...