Gå til innhold
Hundesonen.no

Nye utstillingsregler - fører de til frafall på utstillingene?


xxx12345
 Share

Recommended Posts

Ang hvorfor man stiller - kritikk eller sløyfer: Jeg stiller for sløyfer og titler :aww: Når man har fått kritikk nr 10 som sier ca det samme som de 9 foregående, så burde man begynne å vite hva hundens styrker og svakheter er etter min mening. Men ser helt klart viktigheten av kritikkene også, for det er ikke alle som er istand til å se svakhetene hos sin egen hund. Men jeg reiser ikke til Finland for kritikken sin del gitt :P

Men det er greit å ha fått de 9 av 10 kritikkene som sier omtrent det samme, så man veit hva som er hundens styrker og svakheter, for hvis man nøyer seg med bare 1 av 10 kritikker, så hender det jo at man ikke kjenner igjen bikkja helt, liksom.

For min del så stiller jeg fordi jeg har lyst. Hverken mer eller mindre. Målet er etterhvert å få championat, men det er ikke så viktig at jeg gidder å melde på "hva som helst" for å få det. Vi har jo en 5-6 utstillinger bare et kvarter unna (Letohallen) i løpet av året, jeg har vel ikke vært der og stilt på en stund (et års tid, eller noe?), men jeg dro til Bø, bare fordi det er tradisjon. Jeg lurer på å dra på spesialen på Tretten, fordi det er morsomt.

Det nye systemet har ikke betydd noe større for hva jeg tenker og mener om utstilling. Jeg syns fortsatt at blå er dårlig, jeg ønsker meg fortsatt minst en CK når jeg melder på - men jeg furter ikke om jeg ikke får det, det er sånn det er innimellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg merker at jeg har større tiltro til dommerstanden og utstillingssystemet enn det er å lese i denne tråden, i hvert fall. Generelt har jeg aldri vurdert utstilling som lotto eller bingo - men det finnes selvfølgelig dommere en har litt mindre tiltro til enn andre. Jeg har også meldt på for dommere som jeg anser for så gamblere at det er hipp som happ hvem som vinner, og da kan en jo melde på i fall en drar vinnerloddet - også har jeg blit positivt overrasket over at dommer faktisk dømmer konsekvent og begrunnet gjennom hele dagen. Jeg har også blitt skuffet over dommere som jeg på forhånd trodde kunne rasen og visste hva de ville ha. Men som regel er det helt greit det som skjer i ringen - en dommer kan jo ha dømt bra selv om en ikke er hundre prosent enig i alt, for det er smak og prioriteringer i en dommergjerning også, på samme måte som min smak og mine prioriteringer avgjør hvordan jeg dømmer hundene ringside.

Jeg tror at nedgang i påmeldingstallene heller skyldes altfor mange utstillinger, folk tillater seg å være mer kresen på dommere og drar ikke overalt.

Når det er sagt, sliter jeg med tanken på å skulle debutere med en junior om få strakser, og ikke kunne ha HP'en å jobbe mot. En uferdig junior i min rase som kanskje ikke er ferdig før den er fire år er ikke alltid CK-materiale, og da var HP'en det lille ekstra å jobbe mot, bonusen for å ha en junior som var litt mer, hadde noe lovende ved seg. Jeg prøver å få meg selv til å se på en excellent som en HP - jeg er jo helt komfortabel med å få very good på X'en i åpen klasse, og anser det som en flat rød (og hun er en hund av så ekstrem type og feil som gjør at noen vil gi henne CK og noen vil gi henne good (antar jeg, hun har ikke fått det enda) - hun er ingen mainstream utstillingshund, som faller i alles smak - per i dag ser det dog ut til at hennes datter har blitt en mindre ekstrem type og jeg har fått forbedret i datteren det jeg ville hatt bedre hos mora, og jeg tror datteen kan gå gjennom hos flere dommere - men jeg tror også at hun vil være en dårligere junior enn mora (som hadde en knallkarriere i junior, med to titler, en rekke klasseseire og CK'er), fordi hun ikke skiller seg ut på noe vis enda - X'en var "love her or hate her", mens Foenix tror jeg mer vil drukne i mengden enn så lenge. Det er fordeler ved å være ekstrem og ulemper ved å være mainstream - og motsatt).

Jeg prøver som sagt å tenke på excellent som HP i junior, men Foenix ser altså ut til å være en hund som trenger lang tid på å utvikle seg, og jeg tviler på at jeg gidder å stille henne helg etter helg om hun "bare" får very good eller good - da kan hun få hvile i skapet hjemme en stund. HP var stas - det ga en premie og en rosett med hjem.

Så ja, utstillingssystemet vil kunne påvirke meg litt i år, nå som jeg har junior (også har jeg sikkert glemt HP'en innen jeg får en ny junior) - det er så mange utstillinger å ta av, så jeg kan prioritere de med dommere jeg gjerne vil ha en vurdering av henne fra, også kan vi heller stille mer når hun er eldre og i posisjon til å være en konkurrent og stå i en rettferdig posisjon - altså rettferdig mot henne. Å samle mange lave premieringer på en hund som rett og slett er valpete og uferdig har ikke noe for seg for verken avl eller konkurranseinstinktet mitt. Objektive vurderinger av hennes feil og fortrinn som et hjelpemiddel i mitt avlsarbeid kan komme når hun har vokst inn i sitt potensiale.

Men, noe vil hun bli stilt som ung, i håp om at dommerne vil verdsette nettopp dette potensialet jeg tror hun har ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...