Gå til innhold
Hundesonen.no

Økt treningsiver


Guest Stella
 Share

Recommended Posts

Guest Stella

Hei alle!

Tenkte spørre her, for nå er jeg ganske overrasket og lurer litt på hva som kan ha satt i gang denne endringen. Jeg har en dvergpuddeltispe på 3 år. Hun er type "happy go lucky" i humør og har alltid vært glad i å trene, men mistet fokus og intensitet ganske fort. Hun har også vært umulig å få til å forstå apport. Jeg har forsøkt ulike treningsmåter, men aldri lykkes. Spesielt når vi leker med ball har det vært irriterende, da hun alltid har sluppet ballen 4-6m fra meg og kommer resten av distansen alene og står foran meg og spør om jeg kan kaste den igjen. Har aldri fått henne til å ta med ballen hele veien.

Hun har en grønn gummigris med pip i som hun elsker. Hun bruker mye tid med den, både i lek og bare det å ha den med seg i senga, i buret osv. Den favoriseres glatt foran alle andre leker, og hun hadde gått gjennom ild og vann for å få tak i den.

I november kjøpte jeg småbruk og har siden den tid brukt veldig mye tid på oppussing. Pendler i helgene opp til gården, men bor fremdeles i leilighet i Oslo i ukedagene. Det har følgelig blitt mindre tid til Stella siste tiden. I starten taklet hun det fint, men siste ukene har hun blitt mer masete, litt hvileløs. Så jeg økte aktiviteten for noen uker siden og det hjalp, tilsynelatende. Forrige uke ble hun masete igjen, og da veldig fiksert på grisen. Så fiksert at jeg tok den bort, jeg vil ikke at hun skal bli helt fiksert og stressa av leker. Så nå har grisen ligget i en skuff i en ukes tid. Stella ble veldig mye roligere, og slapper godt av inne nå, blitt mer seg selv igjen. Men forandringen ute er utrolig! Intensiteten i treningen er stor, og holdes stor over tid, selv uten godis eller medbrakt leke. Hun kan bli så ivrig at hun tilbyr øvelser på løpende bånd selv om jeg bare har bedt om en, og hun kan også bjeffe en gang i ny og ne mens hun utfører dem. Hun er liksom så ivrig at hun ikke rekker å få med seg selv engang, og jeg må roe ned og dempe for at hun skal få utført øvelsene skikkelig. Først etter å ha trent en stund, og da gjerne noe som er både fysisk og psykisk litt slitsomt, så lander hun.

Men den rareste endringen kom i går kveld da jeg var ute en tur og fôra kaninene. Da kom hun med en tennisball hun hadde funnet i hagen, inn i kaninstallen, og tydelig spurte om jeg ville være med og kaste den. Jeg ba henne vente, ville fôre ferdig, men hun kom inn 3 ganger til innen jeg var ferdig. Da jeg kom ut kom hun og leverte ballen til meg. Jeg kastet, og hun hentet ballen og la den ved føttene mine. Dette gjentok hun klokkerent til jeg synes hun hadde løpt nok. Da jeg sa at "nå går vi inn" tok hun med seg ballen og la den pent ved siden av buret i gangen, inne.

Det høres kanskje ikke så rart ut, men forandringen er utrolig. Jeg kunne stå på ett sted og kaste ball med henne, og hun leverte ballen hver gang. Hun har fått en mye større interesse for ball, og kommer og spør om vi kan leke med den når vi er ute. Det har ikke skjedd før. Hun har egentlig hatt litt moderat interesse for ball og ikke noe vi kunne leke med mer enn et par kast i blant, da hun mister interessen. Hun har aldri båret rundt på ball, det er det å løpe etter den i fart som har vært moro, så fort hun har fanget den har hun mistet interessen og sluppet den ganske fort. Nå bærer hun ballen rundt, også uten at den først er fanget i fart.

Har hun overført fikseringen av grisen til ballen? Bør jeg være bekymret for denne endringen i stedenfor glad? Det skal sies at hun ikke har noen problematisk intensitet, hun stoppes lett og roer seg veldig fint, er nok ikke egentlig nok til å kalles fiksering engang, er bare jeg som er litt redd for å få en stressa hund. Hun er veldig avslappet, har en god avknapp og kan fint kose seg i hagen selv om ballen ligger der eller jeg har den i lomma. Det er bare endringen jeg merker meg, og lurer på hva som skjer. Og jeg øyner kanskje en mulighet til å få til apport om jeg trener litt nå. Treningsiveren hennes, og mestringsgleden hennes, er nå så stor at jeg burde dratt på treninger med henne, hadde jeg bare hatt tid.

Noen som kan forklare hva som skjer? Hvorfor denne endringen kom nå? Bør jeg være bekymret?

Enn så lenge blir grisen i skuffen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om jeg helt får med meg det du spør om. Er det forskjellen i hva hun avleverer av lekene sine til deg?

Kan være mange forklaringsmodeller her. Blir jo vanskelig å svare på for oss på nettet, da det blir å anta og forslå, bare ;)

Ballen har hun kanskje et annet forhold for både i utgangspunkt og erfaringsmessig er at når hun gir deg ballen - så kommer det hun oppfatter som belønningen tvert = du kaster ballen. Hun anser den heller ikke som så verdifull heller?

Leken hun bryr seg mer om, har hun kanskje erfart at den kan forsvinne når hun gir den til deg? Dermed vegrer hun seg fordi det blir en negativ straff. Apport=leken forsvant. Blandet med litt at hun anser den leken som en annen ressurs?

Bruk nøytrale ting i apporttreningen, og varier gjerne hvilke gjenstander du bruker.

Hvis hun overfikserer på visse leker, så er jeg enig med deg om at de kan tas vekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Takk for svar!

Hovedspørsmålet mitt er vel egentlig om jeg skal se på forandringen med bekymring eller glede. Det er jo nærliggende å glede seg over mer treningslyst og gjennombrudd i apporteringen, men jeg vil ikke at det skal være pga stress eller noe.

Grisen har vært "inneleketøyet", ball har vært uteleke. Hun har fått leke så mye hun vil med grisen inne, og en av favorittene er at vi kaster den for henne. Men om vi ikke sitter nært hennes hjørne i sofan kommer hun ikke tilbake med den, hun legger den på plassen sin og kommer til oss og ber oss kaste den igjen. Hun er ikke redd den blir borte, det er første gangen jeg har tatt den bort denne gangen.

Hun gjør altså samme med grisen inne som med ball ute, bare at med ballen har hun ingen intensitet og mister interessen etter et par kast. Grisen går hun aldri lei. Men nå ser jeg litt samme tendens med ballen ute som hun hadde med grisen inne. Har kastet ball i dag også, og hun leverte den til meg i dag også.

Kan jeg fortsette å kaste ball og trene med henne tross den økte iveren/treningslysten, eller bør jeg prøve å unngå slikt hun girer seg opp av? Hun er absolutt ikke vanskelig å roe, og er roligere inne nå enn tidligere i våres. Jeg har ikke hatt stressa hund tidligere, og kjenner ikke "faresignalene", derfor jeg spør om slikt. Hører så mye om at det å kaste ball er skadelig osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg fortsette å kaste ball og trene med henne tross den økte iveren/treningslysten, eller bør jeg prøve å unngå slikt hun girer seg opp av? Hun er absolutt ikke vanskelig å roe, og er roligere inne nå enn tidligere i våres. Jeg har ikke hatt stressa hund tidligere, og kjenner ikke "faresignalene", derfor jeg spør om slikt. Hører så mye om at det å kaste ball er skadelig osv...

Jeg stemmer alltid for variasjon :) Så litt ballkasting til en hund som avreagerer stress går sikkert bra det. Finn på andre ting for å få ut treningslysten :)

Ett minitips hvis hun liker å hente ballen er å kaste den inn i ulendt terreng slik at hun må søke den opp. Øk vanskelighetsgraden litt etter litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Takk :)

Treningen går vanligvis ut på freestyle-, HTM- og lydighetsøvelser, samt litt andre fysiske øvelser som å hoppe 8-tall over benk osv, ikke ofte jeg har kastet ball. Men nå er hun så gira på ballen at jeg har kastet noen ganger morgen og kveld for å få ut litt energi. Båndtvangen gjør turene så kjedelige.

Når vi er på gården kan hun gå løs mer, kan ikke tenke meg at det er noen kontroller der ute i ødemarken, på min innmark/tun. Og da lurte jeg på å skaffe meg slik kastearm, så jeg kan kaste ballen mye lenger. Fordeler/ulemper med slik? Jeg tenker at det er bra at hun må løpe lenger per ballhenting, at det blir mer fysisk trening, og da mer av den rette sorten (løping, kontra hopping og bråstopp idet hun fanger ballen). Har vurdert det tidligere, men fordi hun har vist så liten interesse for ballen tenkte jeg at om jeg kaster den langt vil hun slippe den halvvegs, og så må jeg gå og hente ball mer enn jeg får kastet den.... Nå er det jo litt endret :)

På gården vil det jo bli helt andre, og mye bedre, aktiviseringsmuligheter. Er innspurten her i Oslo nå, og de siste to mnd må hun jo også ha det greit. Vi flytter i juni :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og da lurte jeg på å skaffe meg slik kastearm, så jeg kan kaste ballen mye lenger. Fordeler/ulemper med slik? Jeg tenker at det er bra at hun må løpe lenger per ballhenting, at det blir mer fysisk trening, og da mer av den rette sorten (løping, kontra hopping og bråstopp idet hun fanger ballen). Har vurdert det tidligere, men fordi hun har vist så liten interesse for ballen tenkte jeg at om jeg kaster den langt vil hun slippe den halvvegs, og så må jeg gå og hente ball mer enn jeg får kastet den.... Nå er det jo litt endret :)

Jeg synes du rett og slett må stole litt mer på deg selv og dine egne vurderinger! Jeg tror du er såpass oppegående og hundeinteressert, og du kjenner hunden din absolutt best - og dermed den beste til å avgjøre hvor mye du kan gjøre av de forskjellige aktivitetene :yes: Også såkalte høyintensitetaktiviteter.

Hvis du bekymrer deg for at hun slipper ballen på halvveien, så begynn med litt kortere avstander og belønn henne godt ved avlevering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Ok, takk :)

Blir litt usikker når jeg merker en endring og har en hund som fra før er så grei og ukomplisert. Vil ikke at det skal endre seg.

Håper jeg finner et aktivt hundemiljø der vi flytter, så jeg kan få trent litt mer aktivt med Stella, virker som hun virkelig hadde kost seg med det! Og litt moro også da, om vi kunne kommet oss til start i noen gren :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...